Søk SmartePenger SearchDisplay a modal window with a form that allows searching across Smartepenger website

Husleie kan reguleres etter konsumprisindeksen, og etter gjengs leie.

Husleieloven har regler for hvordan leien kan reguleres.

Husleien kan reguleres etter konsumprisindeksen (ikke boligprisindeksen) én gang i året. Det enkleste er å ta med dette i kontrakten, men man kan kreve justering selv om dette ikke er gjort. Det er «Konsumprisindeksen Totalindeks» som skal benyttes. Den kalles også «KPI Totalindeks». Indeksreguleringen skal varsles én måned i forveien.

Pass på at ikke utleier benytter den indeksen som viser mest oppgang. Statistisk sentralbyrå publiserer nemlig en hel rekke forskjellige konsumprisindekser og delindekser tilknyttet konsumprisindeksen som tilsynelatende kan se relevante ut, men som altså ikke er det.

Indeksen som inkluderer prisendringene publiseres den 10. i hver måned, eller nærmeste virkedag, på ssb.no.

Eksempel: Siste 12-måneders tall for konsumprisindeksen viser en økning på 4,5 prosent. Da beregner du enklest den nye husleien ved å gange med 1,045. Hvis leien er 6.000 kroner, blir den nye månedlige husleien: 6.000 x 1,0045 = 6.270 kroner.

Du kan brukes SSB,s husleiekalkulator for å beregne dette.

Ekstra prisøkning mulig hvert tredje år

Hvert tredje år kan både leietageren og utleieren kreve at leien reguleres til «gjengs leie» for det aktuelle området. Gjengs leie er gjennomsnittet av leieprisene på løpende leieforhold av boliger med samme størrelse, standard og beliggenhet. For å finne gjengs leie skal man både vurdere markedspris i reguleringstidspunktet og prisen på de leiekontrakter som allerede er inngått i det aktuelle geografiske området.

At leien skal endres til gjengs leie krever et varsel på 6 måneder. Det må ha gått minst to år og seks måneder, uten at husleien har blitt endret på andre måter enn med konsumprisindeksen Den delen av en økning i gjengs leie som en eventuell oppgradering av leietaker skal ikke tas med,

Har leieprisene sunket, kan leietaker tilsvarende kreve lavere leie.

Ikke ekstrabetaling for tilleggsytelser

Utleieren kan ikke kreve annen tilleggsbetaling enn strøm og brensel, vann og avløp.

Med svingende strømpriser anbefales det at utleiere krever tilleggsbetaling for strøm. Det greieste er å ha egen strømmåler for utleiedelen. Har utleiedelen eget sikringsskap og anleggsnummer er det greiest at leieboeren har eget abonnement på strømmen.

Etter en endring i Husleieloven i 2009 ble det også tillatt å avtale at leier skal dekke sin del av utgiftene til vann og avløp, når utgiftene skal betales etter målt forbruk. Betaler man etter stipulert forbruk, kan man vurdere å installere en vannmåler, og begynne å betale etter målt forbruk.

Har leiligheten innlagt kabel-TV, telefon og lignende har du som utleier to muligheter: Enten lar du utgiftene inngå i leieprisen, eller så lar du leier bestille egne abonnementer.

 

Les mer om husleie:

Leie av bolig - oversikt

Slik skriver du husleiekontrakt

Guide til depositum

Oppsigelse av leietaker

Utkastelse av leietaker

Leietakers og utleiers rettigheter

Husleietvisteutvalget løser sakene

Eksterne sider:

Husleieloven