Innenfor begrepet betalingsformidling legger vi kortbruk, mobil betaling, betaling av regninger (girering), og minibankuttak.
Her har vi delt b betalingsformidling inn i tre området:
- Betaling med kort
- Betaling med mobil
- Betaling av regninger ol - girering
Gebyrene for forskjellige betalingsformidlingsmetoder vil variere fra bank til bank. Med brukskontokalkulatoren vil du kunne se hvilken bank som har det beste tilbudet med ditt bruksmønster. Den tar hensyn til renten på kontoen, betaling av giro i nettbanken, betaling med kort i Norge og utlandet, minibankuttak i Norge og utlandet, og valutagebyrer.
Her finner du brukskontokalkulatoren.
Bruk av kort
Kortene kan deles inn i to hovedgrupper; Debetkort og kredittkort.
Debetkort
Med et debetkort trekkes betalingen direkte fra kontoen. Innenlands er det BankAxept (bankenes nasjonale bankssystem) som utfører transaksjonene. Dette gjelder både korttransaksjoner og minibankuttak. De aller fleste kortene har også tilknyttet Visa eller Mastercard. I utlandet er det de som sørger for betalingen.
For kortet betaler du normalt i området 250-300 kroner per år. Korttransaksjoner er gratis. Du blir belaster for gebyrer ved minibankuttak. Størrelsen avhenger av om det er bankens egne automater eller andres, og om uttaket er i utlandet.
Kontaktløs betaling
Etter hvert som debet-kortene blir byttet ut kan de brukes til kontaktløs betaling. Kortene har da installert NFC (Near Field Communication). Da overføres trådløs data innen en avstand på 4 cm.
De fleste betalingsterminalene har nå installert NFC.
Trådløs betaling kan også installeres i mobiltelefoner.
Kredittkort
Her får du en kreditt av kortutsteder. Du får en regning hver måned. Betaler du hele beløpet innen forfall, blir du ikke belastet for renter eller gebyr for dette. Hvis du ikke betaler hele beløpet ved forfall må du betale løpende rente på den kreditten som er utestående.
Du betaler normalt ikke noe månedlig fakturagebyr eller årsgebyr for et kredittkort (med visse unntak). Du betaler heller ikke noe gebyr for korttransaksjoner. Du blir belaster for gebyrer ved minibankuttak
Regningsbetaling - girering
Giro blir brukt til å sende penger til en annen konto, som oftest til andre. Det er mange forskjellige måter å sende en giro på. Her skal vi ta med de viktigste.
Elektronisk betalingsoverføring nettbank
Nettgiro m/KID
I mange banker koster KID giroer mindre enn de uten nummer. Grunnen er at det er billigere å behandle denne typen giroer.
KID (KundeIDentifikasjonsnummer) står på fakturaen. Dette er unikt for denne fakturaen. Nummerer er koblet mot kunden, slik at betalingen automatisk kan finne eieren sin.
Nettgiro u/KID
En giro som ikke har KID-nummer. Koster ofte mer enn giroer med KID.
eFaktura
Det er flere grunner til at det er fornuftig å velge eFaktura eller AvtaleGiro, dersom det er en mulighet til det. I dag må du gjerne betale et gebyr på 25-50 kroner, hvis du vil motta fakturaen på papir. Du slipper også å taste inn KID-nummer, og du kan motta regningen uansett hvor i verden du måtte befinne deg.
En eFaktura er ferdig utfylt med KID-, kontonummer og beløp. Det eneste du trenger å gjøre i nettbanken er å godkjenne regningen når du vil betale. Men du kan endre beløp, hvilken konto som skal belastes og forfallsdato på regningen.
Slik kommer du i gang med eFaktura:
- Logg deg inn i nettbanken
- Finn frem til eFaktura
- Inngå avtale på så mange regninger du kan
- Alternativt, takk Ja til eFaktura når du får tilbud om det i nettbanken, idet du har betalt en regning.
AvtaleGiro
Avtalegiro er også et alternativ, dersom du ikke ønsker papirfaktura.
Det er en tjeneste for automatisk betaling av faste regninger. Ved å inngå en avtale om betaling med AvtaleGiro, sørger banken for at regningene betales direkte fra din konto på forfallsdato. I nettbanken kan du søke opp om betalingsmottakeren tilbyr AvtaleGiro, eventuelt kan du se om det står noe om hvordan du kan opprette det på papirfakturaen du har mottatt.
AvtaleGiro passer godt for faste regningsutsendelser som strøm, telefon, avis, forsikring, husleie, kommunale avgifter, lån og givertjenester.
Ikke-nettbasert betalingsformidling
Det blir stadig færre som velger å betale regninger på andre måter enn i nettbank, men det finnes noen - da særlig eldre personer - som fortsatt benytter seg av følgende metoder for betalingsformidling.
Manuelle tjenester som å betale via skranke eller brevgiro koster nå mye per transaksjon.
Giro betalt i skranke
Det er den dyreste måten å betale giroer på. Hvis du kan, bør du betale på andre måter. Kvittering på at du har betalt kan du også skaffe deg på annet vis, ved å krysse av for at du ønsker oblat ved regningsbetaling i nettbanken. Se lenger ned i artikkelen.
Oblat
Du kan få kvittering på betalt regning gjennom å bestille en oblat, når du betaler regninger. Du trenger bare å krysser av for at du ønsker oblat, når du gjennomfører betalingen. Iblant trenger du oblat for å vise at du har betalt for eksempel et medlemskap. Dette koster i området 5 til 25 kroner. Nå er det sjelden du vil ha bruk for dette fordi medlemskap ol kan bekreftes via apper.
Telegiro
Giro som betales ved å bruke telefonen for overføringen av pengene. Kan være med og uten KID-nummer.
Brevgiro
Brevgiro er en tjeneste der du sender en egen brevgirokonvolutt med giroer direkte til betalingssentralen. Du kan også krysse av for at du skal ha kvittering tilbake på et eget felt på giroen. Når du oppretter en brevgiroavtale får du en mappe med konvolutter og følgesedler til giroene. Konvolutten legger du i postkassen. Husk at dersom du har bestilt og mottatt nye følgesedler, må de gamle kastes da de er deaktivert av banken. Brevgiro passer for eldre uten tilgang til internett. Alt du må gjøre er å postlegge i nærmeste postkasse.
Betaling til utland
I EU/EØS-området er det en regel (fra 1.1.2005) som sier at betaling mellom landene ikke skal være dyrere enn innenlands betaling. Dette gjelder for beløp under 12.500 euro. Mottagers konto må være satt opp med IBAN. Mottakers bank må være oppgitt med BIC ((SWIFT-adresse).
Dette er derfor den klart billigste betalingsmåten til utlandet.
IBAN er en forkortelse for International Bank Account Number. Dette er en internasjonal standard for bankkontonummere som brukes ved betalinger til og fra utlandet. IBAN er ditt vanlige kontonummer, tillagt fire tegn. De to første er landkode (for Norge er den «NO»), de to siste er kontrollsiffere. Bankene gir deg korrekt IBAN ved hjelp av kalkulatorer på nett.
BIC er en forkortelse for Bank Identifier Code. Dette er en unik kode for den banken utenlandsbetalingen skal gå til.
Andre betallingsløsninger
Det har de siste årene kommet flere betalingsløæsninger på markedet.
Vipps
I Norge har alle banker samlet seg om Vipps. Aller først kom Vipps med vennebetaling. Vipps knytter du til et betalingskort som gjør at du kan sende eller be om penger fra venner, aller andre du har mobilnummeret til. Du kan også bruke funksjoner som gjør at dere kan gjøre opp når flere har betalt regninger.
En rekke bedrifter og organisasjoner kan ta imot betaling med Vipps.
Vipps er gebyrfritt opp til 5.000 kroner for betaler. Det koster 1 prosent på beløp over 5.000 kroner.
Betaler du til lag, foreninger og bedrifter er dette gratis uansett beløp, fordi det er disse som betaler et gebyr til banken.
Se også:
Markedsoversikt
Brukskontokalkulator
Kalkulator der du kan legge inn dine egne forutsetninger. Utvalget består av bankene med de gunstigste betingelsene, og hva de største bankene tilbyr.
Finn billigste kredittkort
Her kan du finne ut hvilket kort som er best for deg. Legg inn dine egne forutsetninger for bruk av kortet, og se hvordan rangeringen av kredittkortene blir.
Les mer på andre nettsteder:
Vipps
Nettside om Vipps.
eFaktua
Nettside om eFaktura
BankAxept
Nettside om BankAxept