Du får høyere pensjon i forhold til lønnen når vi på hva du får utbetalt etter skatt. Når du skal vurdere hvor høy pensjon du ønsker i forhold til lønnen du har, må det regnes på hvor stor den er etter skatt.
Pensjonsinntekter blir lavere beskattet enn lønnsinntekter. Det betyr at pensjon i prosent av lønn er høyere når vi ser etter skatt, enn før skatt. Pensjonen du får er dermed kanskje høyere i forhold til inntekten enn du tror.
Det er vanlig at det blir regnet hvor mye du får i pensjon i forhold til inntekten uten å ta hensyn til skatten. Men det er lønn etter skatt som er din reelle inntekt. Derfor skal man alltid ta hensyn til skatten ved en sammenligning.
Du får kort og godt feil tall ved å sammenligne før skatt. Det betyr igjen at du får feil tall for hvor mye du må spare når du skal spare opp til en viss prosent av lønnsinntekten.
Forskjellene er såpass store at det kan endre sparebehovet med flere tusen kroner i måneden. Spesielt hvis du ikke har altfor mange år å spare på.
Les mer om skatt på pensjonsinntekter her.
Forskjell med kun folketrygdens ytelser
Nedenfor har vi satt opp tabeller som viser hva du får i pensjon i prosent av arbeidsinntekten, og i prosent av nettoinntekten. Under arbeidsinntekt har vi regnet ut hva skatten blir når det ikke er noen flere fradrag enn standardfradragene. Under pensjonsinntekt har vi regnet ut skatten til de tilhørende pensjonsinntektene. Netto er lønn/pensjon fratrukket skatt.
I den øverste tabellen står det hvor høy pensjonen blir i forhold til lønnen regnet brutto (før skatt) og netto (etter skatt).
Både skatt og pensjon gjelder for 2025. Pensjonen er regnet ut fra hva en som er født i 1963 vil motta ved uttak 67 år.
Når du skal se på hva du har i pensjonsdekning må du se på hvilken nettodekning du har. Det er inntekten etter skatt du lever av. Derfor må også prosenten beregnes av dette grunnlaget.
En inntekt på 500.000 kroner gir en pensjon på 61,0 prosent av arbeidsinntekten fra folketrygden. Sammenligner vi hva man får i prosent av netto inntekt, går dette prosenttallet opp til 75,1 prosent. Det vil si 14,1 prosentpoeng høyere etter skatt.
Forskjellen mellom brutto og netto blir mindre jo høyere lønnen er. Forskjellen er likevel betydelig, varierende fra 15,5 prosent til 8,6 prosent.
| Prosent av lønn | ||||
| Inntekt | Brutto | Netto | Forskjell | |
| 250 000 | 112,0% | 126,1% | 14,1% | |
| 300 000 | 95,0% | 110,1% | 15,1% | |
| 350 000 | 82,9% | 98,3% | 15,5% | |
| 400 000 | 73,8% | 89,0% | 15,2% | |
| 450 000 | 66,7% | 81,4% | 14,7% | |
| 500 000 | 61,0% | 75,1% | 14,1% | |
| 550 000 | 56,2% | 69,7% | 13,5% | |
| 600 000 | 52,5% | 65,3% | 12,8% | |
| 650 000 | 50,2% | 62,0% | 11,8% | |
| 700 000 | 50,1% | 60,6% | 10,4% | |
| 750 000 | 50,3% | 59,9% | 9,7% | |
| 800 000 | 50,3% | 59,3% | 9,0% | |
| 850 000 | 50,2% | 59,0% | 8,8% | |
| 900 000 | 50,2% | 58,9% | 8,6% | |
| 1 000 000 | 46,4% | 55,3% | 8,9% | |
Dette er grunnlagene for disse prosenttallene:
| Skatt | Netto lønn | ||||
| Inntekt | Pensjon | Lønn | Pensjon | Lønn | Pensjon |
| 250 000 | 280 000 | 30 683 | 3 399 | 219 317 | 276 601 |
| 300 000 | 285 000 | 46 383 | 5 674 | 253 617 | 279 326 |
| 350 000 | 290 000 | 63 094 | 7 949 | 286 906 | 282 051 |
| 400 000 | 295 000 | 79 944 | 10 224 | 320 056 | 284 776 |
| 450 000 | 300 000 | 96 794 | 12 499 | 353 206 | 287 501 |
| 500 000 | 305 000 | 113 633 | 14 774 | 386 367 | 290 226 |
| 550 000 | 309 000 | 130 494 | 16 662 | 419 506 | 292 338 |
| 600 000 | 315 000 | 147 344 | 19 530 | 452 656 | 295 470 |
| 650 000 | 326 000 | 164 194 | 24 788 | 485 806 | 301 212 |
| 700 000 | 351 000 | 181 321 | 36 738 | 518 679 | 314 262 |
| 750 000 | 377 000 | 203 021 | 49 166 | 546 979 | 327 834 |
| 800 000 | 402 000 | 224 721 | 61 116 | 575 279 | 340 884 |
| 850 000 | 427 000 | 246 421 | 70 803 | 603 579 | 356 197 |
| 900 000 | 452 000 | 268 121 | 80 078 | 631 879 | 371 922 |
| 950 000 | 464 000 | 290 049 | 84 530 | 659 951 | 379 470 |
| 1 000 000 | 464 000 | 313 249 | 84 530 | 686 751 | 379 470 |
Forskjellen når pensjon fra jobb inkluderes
Tar vi med andre pensjonsinntekter fra jobb og AFP går pensjonsprosenten opp. Mange har for eksempel en 66-prosentsordning på jobben. Siden de aller fleste har en pensjonsordning, vil dette være et mer aktuelt eksempel.
Både skatt og pensjon gjelder for 2025. Pensjonen er regnet ut fra hva en som er født i 1963 får ved uttak 67 år (43 år med samme lønn).
I tabellene under har vi lagt inn forskjellige inntekter, med tilhørende pensjon. Deretter er skatten regnet for både lønn og pensjon. Netto er lønn/pensjon fratrukket skatt. I den øverste tabellen står det hvor høy pensjonen blir i forhold til lønnen regnet brutto og netto.
Økningen i pensjonsdekningen etter skatt ligger i området 6,9 til 15,5 prosentpoeng. For gjennomsnittlige inntekter er forskjellen i området 7,0-10,4 prosentpoeng.
| Prosent av lønn | ||||
| Inntekt | Brutto | Netto | Forskjell | |
| 300 000 | 95,0% | 110,1% | 15,1% | |
| 350 000 | 82,9% | 98,3% | 15,5% | |
| 400 000 | 73,8% | 89,0% | 15,2% | |
| 450 000 | 66,0% | 80,9% | 14,9% | |
| 500 000 | 66,0% | 78,5% | 12,5% | |
| 550 000 | 66,0% | 76,4% | 10,4% | |
| 600 000 | 66,0% | 74,6% | 8,6% | |
| 650 000 | 66,0% | 73,6% | 7,6% | |
| 700 000 | 66,0% | 72,9% | 6,9% | |
| 750 000 | 66,0% | 72,9% | 6,9% | |
| 800 000 | 66,0% | 73,0% | 7,0% | |
| 850 000 | 66,0% | 73,0% | 7,0% | |
| 900 000 | 66,0% | 73,0% | 7,0% | |
| 950 000 | 66,0% | 73,1% | 7,1% | |
| 1 000 000 | 66,0% | 73,6% | 7,6% | |
Dette er grunnlagene for disse prosenttallene:
| Skatt | Netto lønn | ||||
| Inntekt | Pensjon | Lønn | Pensjon | Lønn | Pensjon |
| 250 000 | 280 000 | 30 683 | 3 399 | 219 317 | 276 601 |
| 300 000 | 285 000 | 46 383 | 5 674 | 253 617 | 279 326 |
| 350 000 | 290 000 | 63 094 | 7 949 | 286 906 | 282 051 |
| 400 000 | 295 000 | 79 944 | 10 224 | 320 056 | 284 776 |
| 450 000 | 297 000 | 96 794 | 11 134 | 353 206 | 285 866 |
| 500 000 | 330 000 | 113 633 | 26 700 | 386 367 | 303 300 |
| 550 000 | 363 000 | 130 494 | 42 474 | 419 506 | 320 526 |
| 600 000 | 396 000 | 147 344 | 58 248 | 452 656 | 337 752 |
| 650 000 | 429 000 | 164 194 | 71 545 | 485 806 | 357 455 |
| 700 000 | 462 000 | 181 321 | 83 788 | 518 679 | 378 212 |
| 750 000 | 495 000 | 203 021 | 96 031 | 546 979 | 398 969 |
| 800 000 | 528 000 | 224 721 | 108 274 | 575 279 | 419 726 |
| 850 000 | 561 000 | 246 421 | 120 517 | 603 579 | 440 483 |
| 900 000 | 594 000 | 268 121 | 132 760 | 631 879 | 461 240 |
| 950 000 | 627 000 | 290 049 | 144 288 | 659 951 | 482 712 |
| 1 000 000 | 660 000 | 313 249 | 154 551 | 686 751 | 505 449 |
Hvis inntekten er høyere på slutten
I eksemplene ovenfor har vi regnet på eksempler der inntekten er jevn over hele livet. Hvis inntekten for eksempel er klart høyere de siste 10 årene, vil i praksis pensjonen bli lavere i forhold til lønnen.
Hvis du da ikke har en bruttoordning som i stat og kommune. Med full opptjeningstid vil du ikke ha dette problemet.
Betydningen for sparingen
Hvis du tar utgangspunkt i hva du skal ha i prosent av inntekt som pensjonist, gjør skatten det at du ikke trenger å spare så mye.
Vi tar utgangspunkt i en inntekt på 700.000 kroner som får 66 prosent av lønnen i pensjon. Da vil inntekten etter skatt være 6,9 prosentpoeng høyere sett etter skatt, enn før skatt.
Hvor mye dette betyr for det månedlige sparebeløpet avhenger blant annet av:
- Oppsparingstid
- Utbetalingstid
- Avkastningsforutsetning
- Lønnsvekst og inflasjon
Med en forskjell på 6,9 prosentpoeng med en inntekt på 700.000 kroner, tilsvarer dette at det årlige utbetalte beløp blir 48.300 kroner. Du slipper da å spare opp for å dette beløpet fra oppsparingen din.
Her har vi sett på to forskjellige utbetalingsår, og oppsparingsår. Det er tatt hensyn til lønnsveksten i oppsparingsperioden.
Hvis for eksempel antall oppsparingsår er 10, og utbetalingsår er 20 er sparebetydningen av dette 9.300 kroner i måneden (111.600 kroner per år).
| Oppsparingsår | Utbetalingsår | Sparebeløp | |
| 10 | 10 | 4 200 | |
| 10 | 20 | 9 100 | |
| 20 | 10 | 2 000 | |
| 20 | 20 | 4 300 |
Det er forutsatt en avkastning på 6 prosent, og en inflasjon på 2 prosent.
Bruk pensjonssparekalkulatoren
Med denne kalkulatoren kan du legge inn hvor stor den forventede pensjonen din er i forhold til dagens inntekt. Deretter legger du inn hvilket mål du har med sparingen.
Dette målet kan du også nedjustere når du skal beregne sparebehovet etter skatt. I tabellen ovenfor kan du se omtrent hvor mye mindre i prosent du trenge å spare.
Her finner du pensjonssparekalkulatoren
Kalkulatorer:
Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonssparekalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare når du ønsker en viss prosentandel av dagens lønn i pensjon.
Hvor mye må du spare
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å nå et visst beløp, et visst antall år frem i tiden.
Livsinntektskalkulator
Kalkulator som hjelper deg med å finne den totale livsinntekten og gjennomsnittlig inntekt.