Du får høyere pensjon i forhold til lønnen når vi på hva du får utbetalt etter skatt. Når du skal vurdere hvor høy pensjon du ønsker i forhold til lønnen du har, må det regnes på hvor stor den er etter skatt.
Pensjonsinntekter blir lavere beskattet enn lønnsinntekter. Det betyr at pensjon i prosent av lønn er høyere når vi ser etter skatt, enn før skatt. Pensjonen du får er dermed kanskje høyere i forhold til inntekten enn du tror.
Det er vanlig at det blir regnet hvor mye du får i pensjon i forhold til inntekten uten å ta hensyn til skatten. Men det er lønn etter skatt som er din reelle inntekt. Derfor skal man alltid ta hensyn til skatten ved en sammenligning.
Du får kort og godt feil tall ved å sammenligne før skatt. Det betyr igjen at du får feil tall for hvor mye du må spare når du skal spare opp til en viss prosent av lønnsinntekten.
Forskjellene er såpass store at det kan endre sparebehovet med flere tusen kroner i måneden. Spesielt hvis du ikke har altfor mange år å spare på.
Les mer om skatt på pensjonsinntekter her.
Forskjell med kun folketrygdens ytelser
Nedenfor har vi satt opp tabeller som viser hva du får i pensjon i prosent av arbeidsinntekten, og i prosent av nettoinntekten. Under arbeidsinntekt har vi regnet ut hva skatten blir når det ikke er noen flere fradrag enn standardfradragene. Under pensjonsinntekt har vi regnet ut skatten til de tilhørende pensjonsinntektene. Netto er lønn/pensjon fratrukket skatt.
I den øverste tabellen står det hvor høy pensjonen blir i forhold til lønnen regnet brutto (før skatt) og netto (etter skatt).
Både skatt og pensjon gjelder for 2026. Pensjonen er regnet ut fra hva en som er født i 1963 vil motta ved uttak 67 år.
Når du skal se på hva du har i pensjonsdekning må du se på hvilken nettodekning du har. Det er inntekten etter skatt du lever av. Derfor må også prosenten beregnes av dette grunnlaget.
En inntekt på 500.000 kroner gir en pensjon på 61,2 prosent av arbeidsinntekten fra folketrygden. Sammenligner vi hva man får i prosent av netto inntekt, går dette prosenttallet opp til 76,2 prosent. Det vil si 15,2 prosentpoeng høyere etter skatt.
Forskjellen mellom brutto og netto blir mindre jo høyere lønnen er. Forskjellen er likevel betydelig, varierende fra 16,8 prosent til 8,3 prosent.
| Prosent av lønn | ||||
| Inntekt | Brutto | Netto | Forskjell | |
| 250 000 | 111,8% | 126,0% | 14,2% | |
| 300 000 | 94,9% | 111,2% | 16,2% | |
| 350 000 | 82,9% | 99,7% | 16,8% | |
| 400 000 | 73,7% | 90,3% | 16,5% | |
| 450 000 | 67,1% | 82,9% | 15,8% | |
| 500 000 | 61,2% | 76,4% | 15,2% | |
| 550 000 | 56,6% | 71,1% | 14,5% | |
| 600 000 | 52,8% | 66,6% | 13,8% | |
| 650 000 | 49,6% | 62,6% | 13,1% | |
| 700 000 | 48,4% | 60,3% | 11,9% | |
| 750 000 | 53,4% | 63,5% | 10,1% | |
| 800 000 | 53,4% | 62,1% | 8,7% | |
| 850 000 | 53,4% | 61,8% | 8,4% | |
| 900 000 | 53,4% | 61,7% | 8,3% | |
| 1 000 000 | 51,8% | 60,1% | 8,3% | |
Dette er grunnlagene for disse prosenttallene:
| Skatt | Netto lønn | ||||
| Inntekt | Pensjon | Lønn | Pensjon | Lønn | Pensjon |
| 250 000 | 279 485 | 28 153 | 0 | 221 847 | 279 485 |
| 300 000 | 284 824 | 43 803 | 0 | 256 197 | 284 824 |
| 350 000 | 290 164 | 60 182 | 1 207 | 289 818 | 288 957 |
| 400 000 | 294 942 | 76 982 | 3 381 | 323 018 | 291 561 |
| 450 000 | 301 883 | 93 782 | 6 539 | 356 218 | 295 344 |
| 500 000 | 306 182 | 110 582 | 8 495 | 389 418 | 297 687 |
| 550 000 | 311 522 | 127 382 | 10 925 | 422 618 | 300 597 |
| 600 000 | 316 862 | 144 182 | 13 353 | 455 818 | 303 509 |
| 650 000 | 322 202 | 160 982 | 15 873 | 489 018 | 306 329 |
| 700 000 | 338 807 | 177 782 | 23 810 | 522 218 | 314 997 |
| 750 000 | 400 466 | 197 002 | 49 166 | 552 998 | 351 300 |
| 800 000 | 427 164 | 218 652 | 66 045 | 581 348 | 361 119 |
| 850 000 | 453 861 | 240 302 | 76 900 | 609 698 | 376 961 |
| 900 000 | 480 559 | 261 952 | 86 806 | 638 048 | 393 753 |
| 950 000 | 508 473 | 283 602 | 97 162 | 666 398 | 411 311 |
| 1 000 000 | 517 673 | 305 869 | 100 608 | 694 131 | 417 065 |
Forskjellen når pensjon fra jobb inkluderes
Tar vi med andre pensjonsinntekter fra jobb og AFP går pensjonsprosenten opp. Mange har for eksempel en 66-prosentsordning på jobben. Siden de aller fleste har en pensjonsordning, vil dette være et mer aktuelt eksempel.
Både skatt og pensjon gjelder for 2026. Pensjonen er regnet ut fra hva en som er født i 1963 får ved uttak 67 år (43 år med samme lønn).
I tabellene under har vi lagt inn forskjellige inntekter, med tilhørende pensjon. Deretter er skatten regnet for både lønn og pensjon. Netto er lønn/pensjon fratrukket skatt. I den øverste tabellen står det hvor høy pensjonen blir i forhold til lønnen regnet brutto og netto.
Økningen i pensjonsdekningen etter skatt ligger i området 6,8 til 16,8 prosentpoeng. For gjennomsnittlige inntekter er forskjellen i området 6,8-9,7 prosentpoeng.
| Prosent av lønn | ||||
| Inntekt | Brutto | Netto | Forskjell | |
| 300 000 | 94,9% | 111,2% | 16,2% | |
| 350 000 | 82,9% | 99,7% | 16,8% | |
| 400 000 | 73,7% | 90,3% | 16,5% | |
| 450 000 | 67,1% | 82,9% | 15,8% | |
| 500 000 | 66,0% | 79,7% | 13,7% | |
| 550 000 | 66,0% | 77,5% | 11,5% | |
| 600 000 | 66,0% | 75,7% | 9,7% | |
| 650 000 | 66,0% | 74,0% | 8,0% | |
| 700 000 | 66,0% | 73,2% | 7,2% | |
| 750 000 | 66,0% | 72,8% | 6,8% | |
| 800 000 | 66,0% | 72,9% | 6,9% | |
| 850 000 | 66,0% | 72,9% | 6,9% | |
| 900 000 | 66,0% | 72,9% | 6,9% | |
| 950 000 | 66,0% | 72,9% | 6,9% | |
| 969 498 | 66,0% | 72,9% | 6,9% | |
Dette er grunnlagene for disse prosenttallene:
| Skatt | Netto lønn | ||||
| Inntekt | Pensjon | Lønn | Pensjon | Lønn | Pensjon |
| 250 000 | 279 485 | 28 153 | 0 | 221 847 | 279 485 |
| 300 000 | 284 824 | 43 803 | 0 | 256 197 | 284 824 |
| 350 000 | 290 164 | 60 182 | 1 207 | 289 818 | 288 957 |
| 400 000 | 294 942 | 76 982 | 3 381 | 323 018 | 291 561 |
| 450 000 | 301 883 | 93 782 | 6 539 | 356 218 | 295 344 |
| 500 000 | 330 000 | 110 582 | 19 601 | 389 418 | 310 399 |
| 550 000 | 363 000 | 127 382 | 35 375 | 422 618 | 327 625 |
| 600 000 | 396 000 | 144 182 | 51 149 | 455 818 | 344 851 |
| 650 000 | 429 000 | 160 982 | 66 923 | 489 018 | 362 077 |
| 700 000 | 462 000 | 177 782 | 79 921 | 522 218 | 382 079 |
| 750 000 | 495 000 | 197 002 | 92 164 | 552 998 | 402 836 |
| 800 000 | 528 000 | 218 652 | 104 407 | 581 348 | 423 593 |
| 850 000 | 561 000 | 240 302 | 116 650 | 609 698 | 444 350 |
| 900 000 | 594 000 | 261 952 | 128 893 | 638 048 | 465 107 |
| 950 000 | 627 000 | 283 602 | 141 136 | 666 398 | 485 864 |
| 969 498 | 639 869 | 292 044 | 145 910 | 677 454 | 493 959 |
Hvis inntekten er høyere på slutten
I eksemplene ovenfor har vi regnet på eksempler der inntekten er jevn over hele livet. Hvis inntekten for eksempel er klart høyere de siste 10 årene, vil i praksis pensjonen bli lavere i forhold til lønnen.
Hvis du da ikke har en bruttoordning som i stat og kommune. Med full opptjeningstid vil du ikke ha dette problemet.
Betydningen for sparingen
Hvis du tar utgangspunkt i hva du skal ha i prosent av inntekt som pensjonist, gjør skatten det at du ikke trenger å spare så mye.
Vi tar utgangspunkt i en inntekt på 700.000 kroner som får 66 prosent av lønnen i pensjon. Da vil inntekten etter skatt være 7,2 prosentpoeng høyere sett etter skatt, enn før skatt.
Hvor mye dette betyr for det månedlige sparebeløpet avhenger blant annet av:
- Oppsparingstid
- Utbetalingstid
- Avkastningsforutsetning
- Lønnsvekst og inflasjon
Med en forskjell på 7,2 prosentpoeng med en inntekt på 700.000 kroner, tilsvarer dette at det årlige utbetalte beløp blir 50.400 kroner. Du slipper da å spare opp for å få dette beløpet fra oppsparingen din.
Her har vi sett på to forskjellige utbetalingsår, og oppsparingsår. Det er tatt hensyn til lønnsveksten i oppsparingsperioden.
Hvis for eksempel antall oppsparingsår er 10, og utbetalingsår er 20 er sparebetydningen av dette 9.300 kroner i måneden (111.600 kroner per år).
| Oppsparingsår | Utbetalingsår | Sparebeløp | |
| 10 | 10 | 5 000 | |
| 10 | 20 | 11 300 | |
| 20 | 10 | 2 600 | |
| 20 | 20 | 5 900 |
Det er forutsatt en avkastning på 6 prosent, og en inflasjon på 2 prosent.
Bruk pensjonssparekalkulatoren
Med denne kalkulatoren kan du legge inn hvor stor den forventede pensjonen din er i forhold til dagens inntekt. Deretter legger du inn hvilket mål du har med sparingen.
Dette målet kan du også nedjustere når du skal beregne sparebehovet etter skatt. I tabellen ovenfor kan du se omtrent hvor mye mindre i prosent du trenge å spare.
Her finner du pensjonssparekalkulatoren
Se også:
Kalkulatorer:
Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonssparekalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare når du ønsker en viss prosentandel av dagens lønn i pensjon.
Hvor mye må du spare
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å nå et visst beløp, et visst antall år frem i tiden.
Livsinntektskalkulator
Kalkulator som hjelper deg med å finne den totale livsinntekten og gjennomsnittlig inntekt.