Du får høyere pensjon i forhold til lønnen når vi på hva du får utbetalt etter skatt. Når du skal vurdere hvor høy pensjon du ønsker i forhold til lønnen du har, må det regnes på hvor stor den er etter skatt.
Pensjonsinntekter blir lavere beskattet enn lønnsinntekter. Det betyr at pensjon i prosent av lønn er høyere når vi ser etter skatt, enn før skatt. Pensjonen du får er dermed kanskje høyere i forhold til inntekten enn du tror.
Det er vanlig at det blir regnet hvor mye du får i pensjon i forhold til inntekten uten å ta hensyn til skatten. Men det er lønn etter skatt som er din reelle inntekt. Derfor skal man alltid ta hensyn til skatten ved en sammenligning.
Du får kort og godt feil tall ved å sammenligne før skatt. Det betyr igjen at du får feil tall for hvor mye du må spare når du skal spare opp til en viss prosent av lønnsinntekten.
Forskjellene er såpass store at det kan endre sparebehovet med flere tusen kroner i måneden. Spesielt hvis du ikke har altfor mange år å spare på.
Les mer om skatt på pensjonsinntekter her.
Forskjell med kun folketrygdens ytelser
Nedenfor har vi satt opp tabeller som viser hva du får i pensjon i prosent av arbeidsinntekten, og i prosent av nettoinntekten. Under arbeidsinntekt har vi regnet ut hva skatten blir når det ikke er noen flere fradrag enn standardfradragene. Under pensjonsinntekt har vi regnet ut skatten til de tilhørende pensjonsinntektene. Netto er lønn/pensjon fratrukket skatt.
I den øverste tabellen står det hvor høy pensjonen blir i forhold til lønnen regnet brutto (før skatt) og netto (etter skatt).
Både skatt og pensjon gjelder for 2020. Pensjonen er regnet ut fra hva en som er født i 1963 vil motta ved uttak 67 år.
Når du skal se på hva du har i pensjonsdekning må du se på hvilken nettodekning du har. Det er inntekten etter skatt du lever av. Derfor må også prosenten beregnes av dette grunnlaget.
En inntekt på 500.000 kroner gir en pensjon på 47,4 prosent av arbeidsinntekten. Sammenligner vi hva man får i prosent av netto inntekt, går dette prosenttallet opp til 60,8 prosent.
Forskjellen mellom brutto og netto blir mindre jo høyere lønnen er. Forskjellen er likevel betydelig, varierende fra 16 prosent til 9,0 prosent.
| Prosent av lønn | |||
| Inntekt | Brutto | Netto | Forskjell |
| 200 000 | 104,5% | 122,6% | 18,1% |
| 300 000 | 72,7% | 89,2% | 16,5% |
| 350 000 | 63,7% | 79,6% | 15,9% |
| 400 000 | 57,0% | 72,1% | 15,1% |
| 450 000 | 51,6% | 65,8% | 14,3% |
| 500 000 | 47,4% | 60,8% | 13,4% |
| 550 000 | 46,7% | 58,9% | 12,2% |
| 600 000 | 46,7% | 57,6% | 10,9% |
| 650 000 | 46,6% | 56,2% | 9,6% |
| 750 000 | 44,1% | 53,5% | 9,3% |
| 1 000 000 | 33,1% | 42,1% | 9,0% |
Dette er grunnlagene for disse prosenttallene:
| Skatt | Netto lønn | ||||
| Inntekt | Pensjon | Lønn | Pensjon | Lønn | Pensjon |
| 200 000 | 209 000 | 29 679 | 115 | 170 321 | 208 885 |
| 300 000 | 218 000 | 59 646 | 3 614 | 240 354 | 214 386 |
| 350 000 | 223 000 | 76 846 | 5 558 | 273 154 | 217 442 |
| 400 000 | 228 000 | 94 046 | 7 502 | 305 954 | 220 498 |
| 450 000 | 232 000 | 111 426 | 9 057 | 338 574 | 222 943 |
| 500 000 | 237 000 | 128 446 | 11 001 | 371 554 | 225 999 |
| 550 000 | 257 000 | 145 646 | 18 835 | 404 354 | 238 165 |
| 600 000 | 280 000 | 162 846 | 28 306 | 437 154 | 251 694 |
| 650 000 | 303 000 | 180 969 | 39 203 | 469 031 | 263 797 |
| 750 000 | 331 000 | 224 369 | 50 000 | 525 631 | 281 000 |
| 1 000 000 | 331 000 | 332 882 | 50 000 | 667 118 | 281 000 |
Forskjellen når pensjon fra jobb inkluderes
Tar vi med andre pensjonsinntekter fra jobb og AFP går pensjonsprosenten opp. Mange har for eksempel en 66-prosentsordning på jobben. Siden de aller fleste har en pensjonsordning, vil dette være et mer aktuelt eksempel.
Både skatt og pensjon gjelder for 2020. Pensjonen er regnet ut fra hva en som er født i 1963 får ved uttak 67 år (43 år med samme lønn).
I tabellene under har vi lagt inn forskjellige inntekter, med tilhørende pensjon. Deretter er skatten regnet for både lønn og pensjon. Netto er lønn/pensjon fratrukket skatt. I den øverste tabellen står det hvor høy pensjonen blir i forhold til lønnen regnet brutto og netto.
Økningen i pensjonsdekningen etter skatt ligger i området 7,0 til 17,2 prosentpoeng. For gjennomsnittlige inntekter er forskjellen i området 7-11 prosentpoeng.
| Prosent av lønn | |||
| Inntekt | Brutto | Netto | Forskjell |
| 300 000 | 69,7% | 86,9% | 17,2% |
| 350 000 | 66,0% | 81,4% | 15,4% |
| 400 000 | 66,0% | 79,2% | 13,2% |
| 450 000 | 66,0% | 77,0% | 11,0% |
| 500 000 | 66,0% | 75,5% | 9,5% |
| 550 000 | 66,0% | 74,5% | 8,5% |
| 600 000 | 66,0% | 73,6% | 7,6% |
| 650 000 | 66,0% | 73,0% | 7,0% |
| 700 000 | 66,0% | 73,0% | 7,0% |
| 1 000 000 | 66,0% | 73,7% | 7,7% |
Dette er grunnlagene for disse prosenttallene:
| Skatt | Netto lønn | ||||
| Inntekt | Pensjon | Lønn | Pensjon | Lønn | Pensjon |
| 300 000 | 209 000 | 59 646 | 115 | 240 354 | 208 885 |
| 350 000 | 231 000 | 76 846 | 8 669 | 273 154 | 222 331 |
| 400 000 | 264 000 | 94 046 | 21 717 | 305 954 | 242 283 |
| 450 000 | 297 000 | 111 426 | 36 323 | 338 574 | 260 677 |
| 500 000 | 330 000 | 128 446 | 49 627 | 371 554 | 280 373 |
| 550 000 | 363 000 | 145 646 | 61 936 | 404 354 | 301 064 |
| 600 000 | 396 000 | 162 846 | 74 245 | 437 154 | 321 755 |
| 650 000 | 429 000 | 180 969 | 86 554 | 469 031 | 342 446 |
| 700 000 | 462 000 | 202 669 | 98 863 | 497 331 | 363 137 |
| 1 000 000 | 660 000 | 332 882 | 168 589 | 667 118 | 491 411 |
Hvis inntekten er høyere på slutten
I eksemplene ovenfor har vi regnet på eksempler der inntekten er jevn over hele livet. Hvis inntekten for eksempel er klart høyere de siste 10 årene, vil i praksis pensjonen bli lavere i forhold til lønnen.
Hvis du da ikke har en bruttoordning som i stat og kommune. Med full opptjeningstid vil du ikke ha dette problemet.
Betydningen for sparingen
Hvis du tar utgangspunkt i hva du skal ha i prosent av inntekt som pensjonist, gjør skatten det at du ikke trenger å spare fullt så mye
Vi tar utgangspunkt i en inntekt på 500.000 kroner som får 66 prosent av lønnen i pensjon. Da vil inntekt etter skatt være 9,5 prosentpoeng høyere sett etter skatt enn før skatt.
Hvor mye dette betyr for avhenger blant annet av:
- Oppsparingstid
- Utbetalingstid
- Avkastningsforutsetning
- Lønnsvekst og inflasjon
Her har vi sett på to forskjellige utbetalingsår, og oppsparingsår. Det er tatt hensyn til lønnsveksten i oppsparingsperioden.
Hvis for eksempel antall oppsparingsår er 10, og utbetalingsår er 20 er sparebetydningen av dette 8.100 kroner i måneden.
| Oppsparingsår | Utbetalingsår | Sparebeløp |
| 10 | 10 | 4 000 |
| 10 | 20 | 8 100 |
| 20 | 10 | 2 100 |
| 20 | 20 | 4 200 |
Det er forutsatt en avkastning på 6 prosent, og en lønnsvekst på 3 prosent.
Kalkulatorer:
Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonssparekalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare når du ønsker en viss prosentandel av dagens lønn i pensjon.
Hvor mye må du spare
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å nå et visst beløp, et visst antall år frem i tiden.
Livsinntektskalkulator
Kalkulator som hjelper deg med å finne den totale livsinntekten og gjennomsnittlig inntekt.
