Du får høyere pensjon i forhold til lønnen når vi på hva du får utbetalt etter skatt. Når du skal vurdere hvor høy pensjon du ønsker i forhold til lønnen du har, må det regnes på hvor stor den er etter skatt.
Pensjonsinntekter blir lavere beskattet enn lønnsinntekter. Det betyr at pensjon i prosent av lønn er høyere når vi ser etter skatt, enn før skatt. Pensjonen du får er dermed kanskje høyere i forhold til inntekten enn du tror.
Det er vanlig at det blir regnet hvor mye du får i pensjon i forhold til inntekten uten å ta hensyn til skatten. Men det er lønn etter skatt som er din reelle inntekt. Derfor skal man alltid ta hensyn til skatten ved en sammenligning.
Du får kort og godt feil tall ved å sammenligne før skatt. Det betyr igjen at du får feil tall for hvor mye du må spare når du skal spare opp til en viss prosent av lønnsinntekten.
Foskjellene er såpass store at det kan endre sparebehovet med flere tusen kroner i måneden. Spesielt hvis du ikke har altfor mange år å spare på.
Les mer om skatt på pensjonsinntekter her.
Netto med kun folketrygdens ytelser
Nedenfor har vi satt opp tabeller som viser hva du får i pensjon i prosent av arbeidsinntekten, og i prosent av nettoinntekten. Under arbeidsinntekt har vi regnet ut hva skatten blir når det ikke er noen flere fradrag enn standardfradragene. Under pensjonsinntekt har vi regnet ut skatten til de tilhørende pensjonsinntektene. Netto er lønn/pensjon fratrukket skatt.
I den øverste tabellen står det hvor høy pensjonen blir i forhold til lønnen regnet brutto (før skatt) og netto (etter skatt).
Både skatt og pensjon gjelder for 2018. Pensjonen er regnet ut fra hva en som er født i 1963 vil motta ved uttak 67 år.
Når du skal se på hva du har i pensjonsdekning må du se på hvilken nettodekning du har. Det er inntekten etter skatt du lever av. Derfor må også prosenten beregnes av dette grunnlaget.
En inntekt på 500.000 kroner gir en pensjon på 48,2 prosent av arbeidsinntekten. Sammenligner vi hva man får i prosent av netto inntekt, går dette prosenttallet opp til 60,8 prosent.
Forskjellen mellom brutto og netto blir mindre jo høyere lønnen er. Forskjellen er likevel betydelig, varierende fra 16 prosent til 9,1 prosent.
| Prosent av lønn | |||
| Inntekt | Brutto | Netto | Forskjell |
| 200 000 | 103,0% | 119,0% | 16,0% |
| 300 000 | 71,7% | 87,4% | 15,8% |
| 350 000 | 62,9% | 78,0% | 15,2% |
| 400 000 | 56,5% | 70,9% | 14,4% |
| 450 000 | 51,3% | 64,9% | 13,6% |
| 500 000 | 48,2% | 60,8% | 12,6% |
| 550 000 | 48,2% | 59,5% | 11,3% |
| 600 000 | 48,2% | 58,0% | 9,8% |
| 650 000 | 48,2% | 57,7% | 9,5% |
| 700 000 | 47,3% | 56,7% | 9,4% |
| 1 000 000 | 33,1% | 42,2% | 9,1% |
Dette er grunnlagene for disse prosenttallene:
| Skatt | Netto lønn | ||||
| Inntekt | Pensjon | Lønn | Pensjon | Lønn | Pensjon |
| 200 000 | 206 000 | 29 542 | 3 124 | 170 458 | 202 876 |
| 300 000 | 215 000 | 61 571 | 6 515 | 238 429 | 208 485 |
| 350 000 | 220 000 | 78 821 | 8 398 | 271 179 | 211 602 |
| 400 000 | 226 000 | 96 071 | 10 658 | 303 929 | 215 342 |
| 450 000 | 231 000 | 113 321 | 12 542 | 336 679 | 218 458 |
| 500 000 | 241 000 | 130 571 | 16 368 | 369 429 | 224 632 |
| 550 000 | 265 000 | 147 821 | 25 865 | 402 179 | 239 135 |
| 600 000 | 289 000 | 165 249 | 36 877 | 434 751 | 252 123 |
| 650 000 | 313 000 | 187 049 | 46 011 | 462 951 | 266 989 |
| 700 000 | 331 000 | 208 848 | 52 743 | 491 152 | 278 257 |
| 1 000 000 | 331 000 | 340 787 | 52 743 | 659 213 | 278 257 |
Når vi inkluderer pensjon fra jobb
Tar vi med andre pensjonsinntekter fra jobb og AFP går pensjonsprosenten opp. Mange har for eksempel en 66-prosentsordning på jobben. Siden de aller fleste har en pensjonsordning, vil dette være et mer aktuelt eksempel.
Både skatt og pensjon gjelder for 2018. Pensjonen er regnet ut fra hva en som er født i 1963 får ved uttak 67 år.
I tabellene under har vi lagt inn forskjellige inntekter, med tilhørende pensjon. Deretter er skatten regnet for både lønn og pensjon. Netto er lønn/pensjon fratrukket skatt. I den øverste tabellen står det hvor høy pensjonen blir i forhold til lønnen regnet brutto og netto.
Økningen i pensjonsdekningen etter skatt ligger i området 7,4 til 15,8 prosentpoeng. For gjennomsnittlige inntekter er forskjellen i området 8-10 prosentpoeng.
| Prosent av lønn | |||
| Inntekt | Brutto | Netto | Forskjell |
| 300 000 | 71,7% | 87,4% | 15,8% |
| 350 000 | 66,0% | 80,6% | 14,6% |
| 400 000 | 66,0% | 78,5% | 12,5% |
| 450 000 | 66,0% | 76,3% | 10,3% |
| 500 000 | 66,0% | 75,2% | 9,2% |
| 550 000 | 66,0% | 74,2% | 8,2% |
| 600 000 | 66,0% | 73,4% | 7,4% |
| 650 000 | 66,0% | 73,4% | 7,4% |
| 700 000 | 66,0% | 73,4% | 7,4% |
| 1 000 000 | 66,0% | 73,7% | 7,7% |
Dette er grunnlagene for disse prosenttallene:
| Skatt | Netto lønn | ||||
| Inntekt | Pensjon | Lønn | Pensjon | Lønn | Pensjon |
| 300 000 | 215 000 | 61 571 | 6 515 | 238 429 | 208 485 |
| 350 000 | 231 000 | 78 821 | 12 542 | 271 179 | 218 458 |
| 400 000 | 264 000 | 96 071 | 25 469 | 303 929 | 238 531 |
| 450 000 | 297 000 | 113 321 | 40 027 | 336 679 | 256 973 |
| 500 000 | 330 000 | 130 571 | 52 369 | 369 429 | 277 631 |
| 550 000 | 363 000 | 147 821 | 64 711 | 402 179 | 298 289 |
| 600 000 | 396 000 | 165 249 | 77 053 | 434 751 | 318 947 |
| 650 000 | 429 000 | 187 049 | 89 395 | 462 951 | 339 605 |
| 700 000 | 462 000 | 208 848 | 101 737 | 491 152 | 360 263 |
| 1 000 000 | 660 000 | 340 787 | 174 309 | 659 213 | 485 691 |
Hvis inntekten er høyere på slutten
I eksemplene ovenfor har vi regnet på eksempler der inntekten er jevn over hele livet. Hvis inntekten for eksempel er klart høyere de siste 10 årene, vil i praksis pensjonen bli lavere i forhold til lønnen.
Hvis du da ikke har en bruttoordning som i stat og kommune. Med full opptjeningstid vil du ikke ha dette problemet.
Betydningen for sparingen
Hvis du tar utgangspunkt i hva du skal i prosent av inntekt, gjør skatten det at du ikke trenger å spare fullt så mye
Vi tar utgangspunkt i en inntekt på 500.000 kroner som får 66 prosent av lønnen. Da vil inntekt etter skatt være 9,2 prosentpoeng høyere sett etter skatt enn før skatt.
Hvor mye dette betyr for avhenger blant annet av:
- Oppsparingstid
- Utbetalingstid
- Avkastningsforutsetning
- Lønnsvekst og inflasjon
Her har vi sett på to forskjellige utbetalingsår, og oppsparingsår. Det er tatt hensyn til lønnsveksten i oppsparingsperioden.
Hvis for eksempel antall oppsparingsår er 10, og utbetalingsår er 20 er sparebetydningen av dette 8.100 kroner i måneden.
| Oppsparingsår | Utbetalingsår | Sparebeløp |
| 10 | 10 | 4 000 |
| 10 | 20 | 8 100 |
| 20 | 10 | 2 100 |
| 20 | 20 | 4 200 |
Det er forutsatt en avkastning på 6 prosent, og en lønnsvekst på 3 prosent.
Kalkulatorer:
Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Pensjonssparekalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare når du ønsker en viss prosentandel av dagens lønn i pensjon.
Hvor mye må du spare
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å nå et visst beløp, et visst antall år frem i tiden.
Livsinntektskalkulator
Kalkulator som hjelper deg med å finne den totale livsinntekten og gjennomsnittlig inntekt.
