Søk SmartePenger SearchDisplay a modal window with a form that allows searching across Smartepenger website

Det er mange tabber du kan gjøre som kan gi deg vesentlig lavere pensjon enn den ellers kunne ha blitt.

Den føste feilen mange gjør er ikke å ha et bevisst forhold til hva du trenger å spare ved siden av det du får fra folketrygden, og via arbeidsgiver.  

Under har vi tatt med en rekke "pensjonstabber" du ikke skal gjøre.

Har ikke oversikt over hvor mye du vil trenge

Det kan være vanskelig å vite hva man trenger å spare selv til pensjonistlivet. Denne oversikten kan du få hjelp til på et par nettsteder. 

På disse nettstedene kan du få beregnet hva du får i pensjon ut fra hva du har tjent, og hvilke andre pensjonsprodukter du har. Fordelen er altså at de bygger på reelle tall som er koblet opp mot deg. Det er to nettsteder der du raskt kan finne ut mer om hva du kan forvente i pensjon:

Din Pensjon (Nav) er en nettjeneste som gir deg informasjon om din alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon fra de største offentlige og private leverandørene av tjenestepensjon. Her kan du også planlegge egen pensjon, i tillegg til at du kan søke om alderspensjon fra folketrygden elektronisk.

På norskpensjon.no kan du få oversikt over folketrygden og pensjoner fra nåværende og tidligere arbeidsgivere. I tillegg kan du også se individuelle spareprodukter som IPS (og IPA) og livrenter. Nærmere bestemt får du en samlet oversikt over dine antatte pensjonsrettigheter både i folketrygden, fra private tjenestepensjonsordninger og individuelle avtaler.

For lav aksjeandel i innskuddspensjon

I en innskuddspensjon settes det av en viss prosentandel av lønnen. De fleste har den fordelingen av aksjefond og rentefond som  er valgt fra arbeidsgiver. Denne ligger som oftest på omtrent 50/50. Over lang tid vil dette medføre store forskjeller i hva beløpet har vokst til. Midlene som settes av i en innskuddspensjon er

I mange tilfeller er det også feil å få aksjeandelen trappet ned allerede fra du er 50 år. Da har du 

Husk på at meravkastningen i aksjefond er en forventning, det kan bli mindre og det kan bli mer.

I tabellen under har vi sett på hvilken forskjell det blir ved å plassere pengene bare i rentebærende papirer, 50/50, og 100 prosent i aksjefond. Avkastningen er da forutsatt til være fra 2,0 til 5,5 prosent. Sparetiden er 25 år.

Tallene du ser i tabellen under viser hva beløpet viokser til når det blir satt av 5 prosent i innskuddspensjon av 500.000 kroner (25.000 kroner) i lønn og 750.000 kroner (37.500 kroner) i lønn.

Beløpene som da er spart ser du i tabellen under. Tallene er i dagens pengeverdi.

Avkastning
Lønn 2,00% 3,75% 5,50%
500 000 707 526 874 820 1 094 744
750 000 1 061 289 1 312 230 1 640 617

Inflasjonen er forutsatt til å være 2,0 prosent.

Her ser du forskjellen er 579.328 kroner ved en inntekt på 750.000 kroner, når 2 prosent sammenlignes med 5,5 prosent.

Forskjeller
Lønn 2,0 % / 5,5% 3,75% / 5,5%
500 000 387 218 219 924
750 000 579 328 328 387

Hvor stor forskjellen blir med ulike spareprofiler kan du regne på i denne kalkulatoren: Innskuddspensjon og spareprofil

For dårlig innskuddspensjon

Når du velger jobb må du også ta med i betraktning hva slags pensjonsordning jobben har, ikke bare hvilken lønn som tilbys.

Med for eksempel 3 prosentpoeng lavere avsetning til innskuddspensjon gjennom livet blir til svært store beløp. For en tredveåring som jobber til 67 år vil pensjon bli omtrent dobbel så stor, hvis avsetningen er 6 prosent av lønnen istedet for 3 prosent.

Dette kan du regne på i denne kalkulatoren: Verdien av en innskuddspensjon

For lav andel aksjer i egen sparing

På samme måte som under innskuddspensjon lønner det seg å ha 100 prosent aksjeandel i langsiktig sparing.

Her er de samme forutsetningene for avkastning brukt. Det er forutsatt at du sparer 5.000 kroner eller 10.000 kroner i 15 år.

Beløpene som da er spart ser du i tabellen under. Alle tall er i dagens pengeverdi.

Avkastning
Per mnd 2,00% 3,75% 5,50%
5 000 968 704 1 100 970 1 255 821
10 000 1 937 408 2 201 940 2 511 642

Inflasjonen er foutsatt til å være 2.0 prosent.

Forskjellene som de ulike avkastningene skaper ser du i tabellen under. Med 10.000 kroner spart i måneden i 15 år sitter du igjen med 574.234 kroner mer når 5,5 prosent sammenlignes med 2,0 prosent.

  Forskjeller
Per mnd 2% / 5,5% 3,75% / 5,5%
5 000 287 117 154 851
10 000 574 234 309 702

Du starter sparingen for sent

Starter du sparingen for sent blir det vanskelig å spare opp tilstrekkelig beløp. Ikke uventet er det svært så stor forskjell mellom å spare opp på 10 år kontra 20 år.

I eksemplet under er forutsetningen at det skal spares opp 1 million kroner i dagens pengeverdi. Det betyr at du må spare opp til et høyere beløp med 25 års sparetid enn med 10 års sparetid. Inflasjonen er forutsatt til å være 2,0 prosent, avkastningen til 5,5 prosent.

Er sparetiden 10 år må du spare 8.159 kroner per måned. Med 20 års sparetid synker sparebeløpet til 3.944 kroner.

Spareår Beløp
5 år 16 508
10 år 8 159
15 år 5 358
20 år 3 944
25 år 3 085

Har for dyre og/eller dårlige fond i sparingen

Det kryr av aksjefond du kan spare i. Mange fond er store, men har høye kostnader og dårlige resultater.

Indeksfond har de laveste kostnadene, de har som oppgave å følge indeksen tettest mulig. På denne typen fond er det kostnadene som er det viktigste. Aktive fond forsøker å slå markedet, og det er prestasjonene som er det viktige. Men det er en utfordring å plukke ut vinnerfondene ut fra historisk avkastning.

Hvis du sparer i fond som har for høye kostnader går det direkte ut over avkastningen din. Sparer du for eksempel 5.00 kroner i 30 med 5,5 prosent i avkastning utgjør 1 prosentpoeng i kostnadsforskjell omtrent 370.000 kroner. Dette er i dagens pengeverdi, med 2 prosent inflasjon. I løpende kroner er forskjellen omtrent 670.000 kroner.

Du kan se betydningen av kostnadsforskjeller i fond med denne kalkulatoren: Kostnadenes betydning i fond

Samle pensjonskapitalbevis og fripoliser

Å samle pensjonskapitalbevis og fripoliser har lønt seg ved at kostnadene går ned, og dermed mer pensjon til deg. Fripoliser har ikke vært så aktuelt å flytte de siste årene.

Nå vil det sannsynligvis komme nye regler fra årsskiftet som gjør det å samle disse mye enklere. Da vil alle få sin egen egen pensjonskonto det alt kan samles. Dette vil bli kostnadsbesparende for alle.

Du slutter for tidlig - du har egentlig ikke råd til det

Du må vurdere hva det koster deg å slutte å jobbe i forhold til å jobbe til du for eksempel er 67 år (hvis du har muligheten).

Kostnadene er at du taper inntekt i den perioden du kunne ha jobbet. Hva du taper i pensjon er avhengig av hvor du jobber. Jobber du i privat sektor taper du pensjonsopptjening fra folketrygden i denne perioden. Du taper også det som skulle ha vært avsatt i innskuddspensjonen.

Inntekstapet i de fem årene er klart størst i dette tilfellet. Pensjonstapene kan i løpet av en femårsperiode komme opp i en halv million kroner.

Les mer om dette her: Så mye taper du på å pensjonere deg tidlig

Sparer for lite

Du har kanskje mange planer for hva du skal gjøre som pensjonist. Da må du også trekke den økonomiske konklusjonen av hva som må til for at du skal nå disse målene.

Det starter med det som ble beskrevet ovenfor, å skaffe seg oversikt. Deretter må du beregne hvor mye ekstra du må ha i tillegg til folketrygd og pensjon via jobben.

Deretter må det settes et tiltrekkelig månedlig sparebeløp for ¨nå disse målene.

Har for mye gjeld som pensjonist

Å dra med seg gjeld inn i pensjonisttilværelsen kan være problematisk. Har du ikke stor nok pensjon vil dette begrense mulighetene din kraftig. I praksis er egentlig dette samme sak som ikke å ha spart tilstrekkelig.

Deltidsjobbing

Å jobbe deltid koster deg også i form av tapt pensjonsopptjening. Men om det skal kalles en tabbe er nok mer tvilsomt. Men det koster jo uansett tapt pensjonsopptjening. Spesielt de som er født fra 1963.

Går du ned i halv stilling fra 600.000 til 300.000 kroner i lønn taper du 54.300 kroner per år i pensjonsopptjening (18,1 prosent av lønn opp til 7,1 G). I løpet av 20 år vil da penjonsbeholdningen være 1.086.000 kroner lavere. Men dette er ikke det samme som om dette beløpet er tapet du får. Dette avhenger av hvor stor pensjonsbeholdningen ellers vil være. Tapet kan være alt fra 100 prosent av dette beløpet, ned til 20 prosent (217.200 kroner).

Men det største tapet er bortfall av lønnsinntekt. Du får 196.000 kroner lavere inntekt etter skatt per år ved å gå ned fra 600.000 kroner til 300.000 kroner.