Hvor stor andel av den totale pensjonen som innskuddspensjonen vil gi deg, varierer betydelig avhengig av hvilken ordning du har på jobben.
Minimum avsetning til innskuddspensjon er 2 prosent av inntekten. Fra og med 2022 er bedriften også pliktig til å sette av dette fra null til 1 G (124.028 kroner) av lønnen (var valgfritt tidligere). Det maksimale opp til 7,1 G (880.599 kroner) som kan settes av er 7 prosent. For en lønn på 500.000 kroner betyr det at beløpet som kan settes av varierer fra 10.000 kroner til 35.000 kroner.
Hvor mye innskuddspensjonen vokser til avhenger av mange forhold:
- Hvor stor prosentandel setter bedriften av
- Hvor lang tid er det til du skal ta ut innskuddspensjonen
- Hvordan står pengene plassert
- Hvilken avkastning kan du regne med å få i perioden
- Hvor stor lønnsøkning er det i perioden
Når avsetningsprosenten er fast, vil sparebeløpet i innskuddspensjonen vokse i takt med lønnsøkningen.
Hvilken avkastning du kan forvente i løpet av oppsparingsperioden avhenger av hvordan midlene blir plassert. Plasseres det er det naturlig å legge inn en forventet avkastning på omtrent 6 prosent. Plasseres det i sikre rentepapirer kan du ikke forvente mer enn 2,5 prosent. Men hva som er en riktig langsiktig forventning trenger ikke å stemme med hva det virkelig blir. Små endringer i forutsetningene vil endre hva du får ut av innskuddspensjonen i stor grad med lang sparehorisont.
Betydningen av hvor mye som avsettes
Det kan settes av fra 2 prosent til maks 7 prosent av lønn opp til 7,1 G.
Her har vi sett på hvor mye disse avsetningene blir i forhold til lønnen. Forutsetningene er:
- 40 års avsetning
- 6 prosent avkastning i oppsparingstiden
- 4 prosent avkastning i utbetalingstiden
- Utbetalingstid på 13 år
- Lønnsinntekt i dag på 600.000 kroner
- Lønnsvekst på 3 prosent
- Lønn om 40 år er da 1.957.223
Tabellen under viser hvor mye du får utbetalt over 13 år, i forhold til inntekten om 40 år. Har du en minimumsordning på 2 prosent vil utbetalingen være 15,2 prosent av lønnen. Med 5 prosent avsetning vil utbetalingen være 38,1 prosent.
| Avsetning | Utbetalt | % av inntekt | |
| 2 prosent | 298 000 | 15,20% | |
| 3 prosent | 447 000 | 22,90% | |
| 4 prosent | 596 000 | 30,50% | |
| 5 prosent | 746 000 | 38,10% | |
| 6 prosent | 895 000 | 45,70% | |
| 7 prosent | 1 044 000 | 53,30% |
Eksempel på hvor mye innskuddspensjonen vokser
Her skal vi se på et eksempel der inntekten er 600.000 kroner. Det innbetales 5 prosent av lønnsinntekten. Vi forutsetter videre at avkastningen i oppsparingsperioden er 6 prosent, og lønnsveksten er 3,0 prosent. Marginalskatten på pensjonsinntekter er forutsatt til å være 37,1 prosent.
Ved å bruke Innskuddspensjons-kalkulatoren kan du regne på alle mulige kombinasjoner.
Hvis oppsparingstiden er 20 år, har lønnen vokst til 1.083.667 kroner med en lønnsøkning på 3,0 prosent per år. Pensjonskontoen har i løpet av denne perioden vokst til 1.485.086 kroner, med en gjennomsnittsavkastning på 6 prosent.
Det er dette beløpet som er utgangspunktet for utbetalingen over 13 år (67 år til 80 år).
| Inntekt 600.000 | |||
| År sparing | Lønn ved utbetaling | Oppspart | |
| 10 år | 806 350 | 473 747 | |
| 15 år | 934 780 | 888 906 | |
| 20 år | 1 083 667 | 1 485 086 | |
| 25 år | 1 256 267 | 2 329 978 | |
| 30 år | 1 456 357 | 3 515 202 | |
Dette blir utbetalingen over 13 år
Tabellen under viser hvor mye du kan forvente å få utbetalt per år, med 13 års utbetaling, med forskjellige oppsparingstider. For enkelhets skyld beregner vi utbetalingen som en 13 års annuitet, med 4 prosent avkastning i hele perioden.
Med 20 års utbetaling gir dette en utbetaling på 140.716 kroner før skatt, 88.510 kroner etter skatt. Pensjonsutbetalingen i forhold til lønnen blir da på 13,7 prosent før skatt, og 8,6 prosent etter skatt.
Med en inntekt på 600.000 kroner og født i 1963, kan du regne med å få omtrent 37 prosent av inntekten i pensjon fra folketrygden. Med en oppsparingstid på 30 år i eksemplet ovenfor vil du få et tillegg på 22,9 prosent. Samlet får du da omtrent 70 prosent av inntekten i pensjon.
Hvor mye du får i pensjon fra folketrygden kan se med denne pensjonskalkulatoren.
| Før skatt | Etter skatt | |||
| År sparing | Utbetalt | Dekning | Utbetalt | Dekning |
| 10 år | 44 889 | 5,6 % | 28 235 | 3,5 % |
| 15 år | 84 226 | 9,0 % | 52 978 | 5,7 % |
| 20 år | 140 716 | 13,0 % | 88 510 | 8,2 % |
| 25 år | 220 772 | 17,6 % | 138 866 | 11,1 % |
| 30 år | 333 075 | 22,9 % | 209 504 | 14,4 % |
Valgmuligheter for spareprofil
I mange tilfeller vil altså den ansatte kunne velge hvordan pengene skal plasseres. Hvis du ikke velger, vil du beholde spareprofilen som er standard. Dette som oftest en 50/50-fordeling på aksjefond og rentefond.
Sparing til pensjon kjennetegnes først og fremst av lang tidshorisont. Da er det også fornuftig å spare en høy andel i aksjefond.
Er du for eksempel 30 over er det 32 år til du kan begynne å ta ut pensjon. Det betyr at aksjemarkedet er klart å foretrekke fremfor rentebærende plasseringer. Du kan regne med omtrent 4 prosent ekstra avkastning i aksjemarkedet i forhold til risikofri rente. Effekten av selv små avkastningsforskjeller blir store når sparetiden er lang.
Effekten av denne meravkastningen kan du beregne i Innskuddspensjon og spareprofil.
Det vil etter all sannsynlighet lønne seg å spare alt i aksjefond til du nærmer deg 60 år. Da kan aksjeandelen trappes ned. Den gjennomsnittlige resttiden på sparetiden er likevel ganske lang når du er 60, siden du minimum får pensjonen utbetalt til du er 80 år.
Betydningen av avsetning fra første krone
Fra 2022 må altså alle sette av pensjon fra første krone. Det vil gi alle en høyere pensjon, avhengig av hvor stor avsetningen er. Relativt sett vil de med lave inntekter få den største økningen i pensjon.
Her er det beregnet hvor mye større beholdningen blir ved to ulike avsetninger. Her er det brukt av god avsetning på 5 prosent, og en minimumsavsetning på 2 prosent.
I det første eksemplet er det beregnet hvor stor forskjellen blir med fem ulike spareår.
Hvis sparetiden er 20 år, vil pensjonsbeholdningen være 213.353 kroner høyere ved avsetning fra første krone. For 2 prosent vil verdien være 105.341 kroner høyere. Det er forutsatt en inntekt på 600.000 kroner, og en avkastning under sparetiden på 6 prosent.
Disse tallene er i løpende kroner, altså ikke i dagens pengeverdi.
| I løpende kroner | |||
| År sparing | 5 % av lønn | 2 % av lønn | |
| 10 år | 84 010 | 33 604 | |
| 15 år | 157 631 | 63 052 | |
| 20 år | 213 353 | 105 341 | |
| 25 år | 413 179 | 165 271 | |
| 30 år | 623 356 | 249 343 | |
Slik er tallene i dagens pengeverdi. Inflasjonen er forutsatt til å være 2 prosent.
I dagens pengeverdi vil tallene være en god del lavere. Med 5 prosent avsetning og 20 års sparetid vil verdien være 143.580 kroner høyere, mot 213.353 kroner i løpende kroner (om 20 år).
| Dagens pengeverdi | |||
| År sparing | 5 % av lønn | 2 % av lønn | |
| 10 år | 68 917 | 27 567 | |
| 15 år | 117 122 | 46 849 | |
| 20 år | 143 580 | 70 891 | |
| 25 år | 251 845 | 100 738 | |
| 30 år | 344 137 | 137 655 | |
Se også:
Lavere skatt som pensjonist reduserer sparebehovet
Kalkulatorer:
Innskuddspensjonskalkulator
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en innskuddspensjon vokser til.
Verdien av en innskuddspensjon
Kalkulatoren beregner verdiforskjellen mellom to innskuddspensjonsordninger. Forskjellen mellom innbetalingene gjøres om til hva dette tilsvarer i lønnsforskjell.
Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.
Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.
Lover:
Lovdata: Innskuddspensjonsloven
Lovdata: Obligatorisk tjenestepensjon