Guide til innskuddspensjon

I en innskuddspensjon innbetales det en viss prosent av lønnen inn på pensjonskontoen til de ansatte.

Alle bedrifter (ikke der bare eier jobber) er pliktige til å ha en tjenestepensjon. I privat sektor blir innskuddspensjon valgt for nye ordninger. Etter hvert har også de aller fleste gått over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon. Fordelen for bedriften er at den vet eksakt hva denne ordningen kommer til å koste, i motsetning til i en ytelsespensjon.

Sparebeløpet blir satt inn på en pensjonskonto, som deretter settes i diverse fond. De ansatte kan normalt velge hva slags spareprofil pensjonskontoen deres skal ha. Det viktigste valget her er hvor stor andel aksjefond du skal ha.

Hvor mye pensjonskontoen vokser til inntil du skal ta ut pengene, avhenger av dette:

• Hvor mye som blir satt av - avhenger av inntekten og hvor mange prosent som blir satt av
• Avkastningen - som avhenger av hva innskuddene er plassert i 
• Lengden på sparetiden - hvor lang tid er det til du skal ta ut pensjonen, og over hvor lang tid skal du ta den ut.

Siden innskuddene regnes i prosent av inntekt, vil det årlige innskuddet vokse i takt med lønnsøkningen.

Hva sparebeløpet vokser til er arbeidstakers ansvar. Det er ingen minstegaranti for avkastningen. Hvor høy risikoen skal være må du selv styre ut fra valg av spareprofil.

Når pensjonen kommer til utbetaling beskattes den som ordinær pensjonsinntekt. Les mer om beskatning av pensjoner her.

Egen pensjonskonto

Egen pensjonskonto betyr at pensjonsmidler fra dagens innskuddspensjon og tidligere arbeidsforhold samles på den pensjonskontoen arbeidstaker har i sitt nåværende arbeidsforhold. Tidligere opptjent pensjonskapital forvaltes altså sammen med deres aktive pensjonsopptjening.

Med egen pensjonskonto blir det også innført såkalt «selvvalgt leverandør».

Dette betyr at den enkelte selv kan velge hvilken leverandør som skal forvalte pensjonsmidlene. Både nåværende pensjonsopptjening og tidligere opptjent pensjon kan da forvaltes sammen på én pensjonskonto hos en leverandør arbeidstaker velger selv.

Les: Guide til Egne Pensjonskonto

Dette kan settes av til innskuddspensjon

I praksis blir det satt av en viss prosent for alle inntekter, eventuelt en forskjellig sats over og under 7,1 G. Men størrelsen på innskuddet kan beregnes etter fire metoder:

1. Et bestemt beløp per medlem uavhengig av lønn (ikke større enn 20 prosent av G).
2. En bestemt prosent av medlemmets lønn.
3. En bestemt prosent av et lønnsgrunnlag beregnet etter regler fastsatt i regelverket.
4. Et beløp for hvert medlem beregnet på grunnlag av ulike prosentsatser for medlemmets lønnsgrunnlag for henholdsvis lønn inntil 7,1 G og deler av lønnen som ligger mellom 7,1 G og 12 G.

Minimum avsetning er 2 prosent av lønnen. Fra 2022 kan ikke bedriften lenger velge om den vil sette av pensjon fra 0 til 1 G av lønnen til de ansatte. Nå skal dette settes av fra første krone, også for deltidsstillinger.

De maksimale satsene er nå:

Kostnader knyttet til risikoforsikringene blir ikke tatt med i denne sammenhengen. Det kan settes av inntil 25 prosent mer eller mindre i forhold til den normale innskuddsplanen hvert år.

Eksempler på hva som blir satt av til pensjon hvert år

Her har vi sett på hvor mye som settes av til pensjon med ulike lønnsinntekter og avsetningsprosenter.

For en inntekt på 500.000 kroner kan pensjonsinnskuddet variere fra 10.000 kroner med minimumsavsetningen, til 35.000 kroner ved maksimalavsetningen.

Dette vokser det avsatte beløpet til

Hvor stor andel av den totale pensjonen som innskuddspensjonen vil gi deg, varierer betydelig avhengig av hvilken ordning du har på jobben.

Hvor mye det vokser til kan du se eksempler på i denne artikkelen:

Her kan du se eksempler på hvor mye det blir ut av de avsatte beløpene i innskuddspensjonen.

Innskuddspensjonskalkulator

Her kan du se hvor mye innskuddet i en innskuddspensjon vokser til, og hvor mye dette er i prosent av inntekt.

Her kan du blant annet bestemme forutsetninger for:

• Innskuddsprosent over og under 7,1 G
• Om det blir satt av for første G
• Din alder i dag
• Planlagt pensjonsalder
• Avkastning i oppsparingsperioden
• Avkastning i utbetalingsperioden
• Marginalskatt som pensjonist
• Lønnsvekst i innskuddsperioden

Her finner du Innskuddspensjonskalkulatoren.

Andre regler

Hvordan midlene kan plasseres

Her er det tre valg:

1. Som kollektiv ordning der verken bedriften eller de ansatte kan påvirke hvordan pengene plasseres.
2. Bedriften bestemmer hvordan pengene skal plasseres
3. Individuell forvaltning. De ansatte bestemmer selv hvordan pengene skal plasseres.

For de ansatte er individuell forvaltning best. Da kan man selv bestemme hvilken spareprofil man skal ha. Hvilke investeringsvalg man har, avhenger av tilbudene til de enkelte tilbyderne.

Tilknytning av andre forsikringer

Det er fullt mulig å knytte til andre forsikringer som:

• Dødsrisikoforsikring
• Uførepensjon
• Uførekapital
• Etterlattepensjon
• Sykdomsforsikring
• Premiefritak

Risikoforsikringer kan knyttes til på frittstående basis, og inkluderes i innskuddsplanen. Premien til risikoforsikringen innberettes som lønn.

Hvem skal omfattes av den

• Nyansatte skal være med fra første dag
• Alle personer over 13 år skal være med (personer under 23 skal være med fra 2023)
• Alle må ha samme ordning
• Ansatte med mindre enn 20 prosent-stilling skal fra 2023 inkluderes
• Ansatte med permisjon og som antas skal begynne å arbeide igjen skal være med

Utbetaling av pensjon

Du kan ta ut pensjonen fra du er 62 år. Du kan også velge hvor stor andel du tar ut. Men for å ta ut gradert pensjon må pensjonsutbetalingen være på minst 0,2 G.

Når pensjonsalder nås, kan pensjonisten velge hvor lang tid pensjonen skal utbetales. Minimum utbetalingstid er ti år, eller til 77 år. Tar du ut pensjon fra 62 år vil dermed minste utbetalingstid være 15 år.

Ved død

Ved død skal sparekapitalen benyttes til barnepensjon til etterlatte barn under 21 år. Pensjonen til barnet skal opphøre ved fylte 21 år. Er pensjonskapitalen større enn det som er nødvendig for å sikre hvert barn en årlig pensjon på 1 G, benyttes gjenværende kapital til å gi ektefelle, samboer eller registrert partner pensjon i minst ti år.

Kostnader

Bedriften betaler for alle kostnader i oppsparingstiden. Under utbetalingen er det den ansatte som betaler forvaltningskostnadene.

Krav til antall ansatte

Hvis du er eier av et eget AS og jobber alene der, har du ikke anledning til å sette av til pensjon etter disse reglene. Du må tilfredsstille ett av disse punktene:

• Minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling.
• Minst en arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling.

Dersom pensjonsordningen etter en periode på seks måneder ikke oppfyller disse kravene, må pensjonsordningen opphøre og avvikles.

Aksjonærer som jobber i eget selskap, kan i stedet sette av 7 prosent av lønnen opp til 12 G. Dette er det samme som selvstendige næringsdrivende kan sette av (regnet av personinntekten).

Ved avslutning av arbeidsforholdet

Når du slutter, blir innbetalingene stoppet. Da vil pensjonsselskapet utstede et pensjonskapitalbevis (samme som fripolise i en ytelsesordning). Da har du en viss saldo stående, som vil forrente seg videre til du tar ut dette i pensjon. Les mer om pensjonskapitalbevis og fripolise. 

Spareprofilens betydning for avkastningen

Når du sparer på lang sikt, er anbefalingen å spare en høy andel - eller alt - i aksjefond. Forskjellen i forventet vekst i sparebeløpene blir svært stor, spesielt sett på lang sikt.

For å se hvor stor forskjellen bli mellom sparebeløpene kan du bruke Meravkastningskalkulator for innskuddspensjon.

Kalkulatoren beregner meravkastningen du kan få ved å endre sammensetningen på spareprofilen.

Verdien av en innskuddspensjon

Ved jobbskifte kan det være to ulike pensjonsordninger. Da må du kunne gjøre om innskuddspensjonen til hva den er verdt som lønn for å kunne sammenligne de to alternativene.

Kalkulatoren beregner verdiforskjellen mellom to innskuddspensjonsordninger. Forskjellen mellom innbetalingene gjøres om til hva dette tilsvarer i lønnsforskjell.

Her finner du kalkulatoren: Verdien av en innskuddspensjon

Se også:

Betydningen av å spare langsiktig i aksjer / aksjefond

Guide til Egen pensjonskonto

Oversikt over investeringsvalgene hos leverandørene

Dette er de billigste leverandørene av Egen pensjonskonto

Skatt på pensjonsinntekt

Kalkulatorer:

Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareporteføljer.

Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.

Lover:

Lovdata: Innskuddspensjonsloven

Lovdata: Obligatorisk tjenestepensjon