Det er vedtatt en ny arvelov. Det er bestemt at den skal gjelde fra 1.1.2021.
Den nye loven skal erstatte arveloven fra 1972, samt skiftelovens regler om dødsboskifte. Den ble vedtatt 9.mai 2019, og skal altså gjelde fra 1.1.2021.
Det er dødstidspunktet som vil avgjøre om det er de gamle eller nye reglene som vil gjelde.
Det er ingen store endringer i loven. Blant annet er det endringer i pliktdelsarven til barna, og noen endringer i forbindelse med testament.
Selve arverettighetene som hvilke andeler som går til livsarvinger, og hvilken arverett ektefeller og samboere har endres ikke.
Dette arves i dag:
- 8/12 til livsarvinger
- 3/12 til ektefeller
- 1/12 er fri
Ektefellen har under enhver omstendighet førsterett på å arve et beløp på 4G (G=Grunnbeløpet i folketrygden). Dette er i dag 399.432 kroner. Hvis arvelater ikke har livsarvinger er minstearven 6G, dvs. 599.148 kroner.
Samboere med felles barn har en automatisk arverett på 4 G. Samboere uten felles barn, men som har bodd sammen i fem år kan det testamenteres 4 G til.
Både ektefelles og samboers arv går foran livsarvingers arverett. Dette går foran livsarvingenes arverett.
Dette er endringene i arveloven
Her skal vi gå igjennom på hvilke områder det er endringer i den nye arveloven.
Pliktdelsarven til barna
I dag er pliktdelen til barna 1 million kroner. Dette regnes av den delen som barna arver, altså 2/3 av boet. Hvis det er to barn og livsarvingenes andel er to millioner kroner, har barna rett til å arve disse to millionene. Hvis arven er på 3 millioner kroner, kan 1 million testamenteres til andre.
I den nye arveloven vil pliktdelsarven følge grunnbeløpet (99.858 kroner fra 1.5.19). Det betyr at beløpet vil øke i takt med lønnsutviklingen.
Pliktdelen øker til 15 G, det vil i nesten 1,5 millioner kroner. Hvis arven til livsarvingene (2 stk) er 3 millioner kroner, vil pliktdelsarven utgjøre så godt som hele arven.
15 G skal gjelde 1 år etter at arveloven trer kraft for testamenter som er skrevet før loven trer i kraft
Konsekvenser av økning av pliktdel
Det er for ektefeller der det er særkullsbarn i bildet, og samboere dette har betydning. Det kan bli vanskeligere å sitte med bolig og hytte på grunn av at pliktdelsarven økes.
Særkullsbarn har rett til å få arven med en gang. Ektefelle har da ikke mulighet for å sitte i uskiftet bo (hvis ikke særkullsbarna godtar det). En økning på pliktdelsarven gir da tilsvarende mindre mulighet til å avkorte arven til livsarvinger, som tilgodeses ektefelle. Med tre barn vil ektefelle som minimum måtte løse ut særkullsbarna for nesten 1,5 millioner kroner mer.
For samboere vil det ha samme effekt, at det er mindre mulighet for å sikre samboer ved at pliktdelsarven øker.
Det er de samme mulighetene med ny arvelov for å sikre ektefelle/samboer:
- Redusere arv til pliktdel
- Testamentere maks til ektefelle/samboer
- Få barna til å gå med på at ektefelle kan sitte i uskiftet bo
- Gi gave til ektefelle/samboer (men gitt er gitt)
Spesielt samboere bør alltid skrive samboeravtale og gjensidig testament.
Testamente
Det er flere endringer i forbindelse med testament.
Vitner trenger ikke være til stede samtidig når et testamente skal bevitnes, slik det er i dag.
Når et testament er skrevet slik at barnas arv er begrenset til pliktdelsarven, vil det ikke være nødvendig å skrive et nytt testament. I et slikt tilfelle vil barna pliktdel oppjusteres til det nye beløpet.
I den nye arveloven vil man kunne bestemme i et testament hvilke av barna som skal arve hva. For eksempel at ett av barna skal arve huset eller hytta. Hvis da boligen er mer verdt enn den andelen som er vedkommendes arv, må det overskytende betales til boet. Hvis for eksempel den ene av to livsarvinger arver en bolig til 4 millioner korner (som er det eneste i boet), må den som arver boligen betale 2 millioner kroner til boet.
I den nye arveloven kan man båndlegge arven fra første krone til barn er 25 år, men ikke lenger. I dagens arvelov kan man bare båndlegge beløp over 1 million kroner (pliktdelen), men til gjengjeld ikke begrenset til 25 år.
Skilte kan i testaments form bestemme at noen andre enn eksen skal forvalte pengene frem til arveren fyller 18-25 år.
Man kan bestemme i testaments form at eksen ikke skal arve hvis barnet dør før 18 år. Det vil i den nye arveloven kunne bestemmes hvordan arven skal fordeles hvis livsarvingen dør før 18 år.
Uskifte
Det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom i uskifte oppheves. Men man kan fortsatt ikke gi bort gaver som står i misforhold til boets størrelse. En eiendom vil fort få en for stor andel av boet, hvis ikke boet er svært stort. Det er ikke noen eksakt prosentvis grense for hvor stor andelen kan være, men det området 10 til 20 prosent skal være i faresonen.
Andre endringer
Det vil ikke lenger skilles mellom avkall på arv og avslag på arv. Nå vil alt hete avkall på arv. Arv som det er gitt avkall på skal fordeles som om arvingen var død før arvelateren.
Det er nye regler for avkorting av arv. Ved foreldres økonomiske bidrag til barna skal det tas stilling til om dette skal være en ren gave, eller om det er forskudd på arv. Ved sistnevnte vil da dette trekkes fra i det endelige arveoppgjøret. For at avkorting skal gjelde er det et krav om at avkortingen er gjort kjent for mottakeren.
Arvinger skal få innsyn i avdødes banktransaksjoner i opptil 3 måneder før dødsfallet.
Se også: