Et testament er et dokument der man kan bestemme hvordan ens verdier skal fordeles etter ens død.

Arveloven gir regler for hvordan arven skal fordeles, men mye kan også bestemmes i testamente. Et testament skriver du når du vil at arvelovens regler om fordeling ikke skal følges.

Den som skriver et testament kalles i jussen for testator. Testator må være 18 år før et testament kan skrives.

Hvis testator har skrevet flere testamenter, er det alltid det siste som gjelder. Testamentet kan når som helst endres eller tilbakekalles. En testator kan også forplikte seg til ikke å endre, eller tilbakekalle, en testamentarisk disposisjon ved en arvepakt. En arvepakt kan opprettes samtidig med testamentet, eller på et senere tidspunkt. En arvepakt må lages på samme måte som et testament.

I mange tilfeller kan det være klokt å bestemme hvem som skal arve forskjellige ting og gjenstander. Dette kan forebygge senere krangel mellom arvingene.

Jo mer komplisert formues- og familieforholdene er, dess mer trenger du hjelp av en advokat for å sette opp et testamente.

Før du går til advokat bør du ha et klart mål for hva du vil med testamentet. Jo mer presis du er med dine ønsker, jo mindre tid vil advokaten bruke i forberedelsene til å sette opp testamentet.

Formkrav

Hvis ikke alle formkravene er oppfylt vil testamentet være ugyldig.

Testamentet skal være skriftlig. Det skal undertegnes av to vitner. Disse to vitnene skal være til stede sammen når testamentet blir underskrevet. Vitnene trenger ikke se innholdet i testamentet.

Av testamentet bør det fremgå at testator har underskrevet i vitners nærvær, at testator har skrevet testamentet av egne fri vilje, samt at han er ved sine fulle fem. Testamentet bør også dateres, og vitners adresser fremgå.

Det er også krav til hvem man kan velge som vitner. Vitnene må være minst 18 år, og det er naturlig nok krav til deres habilitet.

Hvis det i testamentet er disposisjoner som er til fordel for vitnet, blir testamentet ugyldig. Det samme gjelder for vitners ektefeller, søsken, eller slektninger i rett opp- eller nedadstigende linje.

Vitnene kan heller ikke være i tjeneste hos den som er betenkt i testamentet. Dette kan være tilfelle dersom vitnet har funksjon som styremedlem og lignende i et selskap, lag eller organisasjon.

Foruten feil med formkravene, kan et testament bli kjent ugyldig på grunn av psykiske hindringer. Dette kan være sinnssykdom, eller hindringer av mer forbigående art som alkohol eller narkorus.

Testamentet kan også bli kjent ugyldig ved tvang, svik, og utilbørlig påvirkning som det heter. Hva som er utilbørlig påvirkning er vanskelig å definere klart. Villfarelse kan også gjøre testamentet ugyldig.

Oppbevaring av testamente

Det er ingen krav til hvordan det skal lagres. Du kan for eksempel ha det hjemme, i bankboks, hos advokaten eller i tingretten.

Det som er viktig er at det gjeldende testamentet blir funnet. Det bør heller ikke kunne fjernes av noen. Det mest usikre er derfor å ha det hjemme.

Den beste løsningen er å oppbevare testamentet i tingretten. Her blir det lagret på ditt fødselsnummer. Ved dødsfall blir det søkt på fødselsnummeret slik at testamentet finnes.

Oppbevares det i tingsretten holder det med å ha en kopi hjemme. Det koster 0,6 rettsgebyr (678 kroner) for denne oppbevaringen.

 

Les mer om testament:

Dette kan du testamentere bort

Samboere og testamente

Arverettigheter

Ektefelles og samboers arverettigheter

Kalkulatorer:

Arvefordelingskalkulator
Kalkulatoren beregner hvordan fordelingen av arven blir. Den tar også hensyn til eventuelle begrensninger i arven til ektefelle og barn.

Testamentkalkulator
Kalkulatoren beregner hvor mye du kan testamentere, avhengig av av familiesituasjon og begrensninger du setter i arven.