Uskiftet bo betyr at den gjenlevende ektefellen kan utsette skifteoppgjøret, altså gjøre opp boet.
Ved uskiftet bo trenger ikke ektefellen å betale ut arven til livsarvingene. Den gjenlevende har rett til å disponere over felleseiet, nesten som om vedkommende er eier.
Det er ikke slik at det alltid lønner seg å sitte i uskifte. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle fordi det kan være ulike forhold som kan tale for å skifte med en gang.
Den gjenlevende kan sitte i uskiftet bo hele livet, men kan når som helst kreve skifte.
Alt som den gjenlevende senere erverver vil inngå i fellesboet. Hvis den gjenlevevende mottar en arv eller gave, må gjenlevende kreve skifte innen tre måneder etter at arven eller gaven er mottatt.
Retten til å sitte i uskifte
Utgangspunktet er at gjenlevende har rett til å sittet i uskifte. Men i noen tilfeller har ikke gjenlevende rett til å sitte i uskiftet bo:
- Hvis avdøde hadde særeie, har ikke ektefellen rett til å sitte med disse midlene i uskiftet bo, med mindre dette står i en ektepakt. Arvingene kan også godta at gjenlevende sitter i uskifte med disse midlene også.
- Hvis den gjenlevende inngår et nytt ekteskap, faller retten til å sitte i uskiftet bo bort. Da behøves i så fall arvingenes samtykke for å fortsatt sitte i uskiftet bo.
- Ved samboerskap i mer enn 2 år, kan også livsarvingene kreve at boet skiftes. Det samme gjelder hvis man får/venter felles barn før 2 års samboerskap.
Lønner det seg å sitte i uskifte?
Det er vanlig å sitte i uskifte. Men for en del kan det være høyst aktuelt å skifte straks.
For eksempel har ektefellen rett til en minstearv på 4 G (496.112 kroner). Hvis boets verdi er under dette, vil ikke gjenlevende trenge å utbetale noe til livsarvinger. Hvis boets verdi er 600.000 kroner vil livsarvingene få 103.888 kroner ved et skifte.
En verdistigning på bolig vil også kunne gjøre det mye dyrere å skifte noen år senere.
Her er et eksempel på dette der boligens verdi dobler seg. Ved et skifte med en gang må den gjenlevende løse ut livsarvingene med 1,5 millioner kroner. Hvis boligen har doblet seg i verdi, vil den gjenlevende måtte løse ut livsarvingene med 3,75 millioner kroner.
| Beløp | |
| Boligens verdi 50 % | 3 000 000 |
| Andre midler | 1 000 000 |
| Gjeld 50% | 2 000 000 |
| Netto verdi i boet | 2 000 000 |
| Arv: | |
| Til gjenlevende | 500 000 |
| Til livsarvinger | 1 500 000 |
| Etter dobling av boligprisene | |
| Boligens verdi 50 % | 6 000 000 |
| Andre midler | 1 000 000 |
| Gjeld 50% | 2 000 000 |
| Netto verdi i boet | 5 000 000 |
| Arv: | |
| Til gjenlevende | 1 250 000 |
| Til livsarvinger | 3 750 000 |
Et forsikringsoppgjør etter avdøde går inn i boet hvis det ikke skiftes. Det vil medføre at det må utbetales mer til arvingene ved et senere skifte (for eksempel ved å gifte segl).
Jo yngre gjenlevende er, dess mer sannsynlig er det at det lønner seg å skifte med en gang. Grunnen til det er at boet gjerne er mindre jo yngre man er. I tillegg er det mer og mer sannsynlig at den gjenlevende vil gifte seg på nytt, eller bli samboer.
Les mer om ektefeller og samboers arverettigheter.
Samboere
Samboere med felles barn har rett til å sitte i uskifte. Dette gjelder for felles bolig og innbo, samt bil og fritidsbolig som de brukte sammen.
Den gjenlevende kan også ta over andre eiendeler dersom dette er fastsatt i testamente, eller at arvingene samtykker. Dette kan for eksempel dreie seg om bankkontoer
Gjenlevende samboer kan ikke sitte i uskiftet bo hvis den avdøde samboeren har skrevet dette i et testamente. Dette krever at den gjenlevende samboeren har blitt informert om dette.
Uten felles barn har ikke samboere rett til å sitte i uskiftet bo.
Særkullsbarn
Hovedregelen er at en enke eller enkemann har rett til å sitte i uskifte. Men dersom særkullsbarn (barn født utenfor ekteskap, eller tidligere ekteskap) er med i bildet, er det en begrenset rett til å sitte i uskiftet bo.
Særkullsbarn har krav på sin arv straks. Men de kan samtykke i at gjenlevende skal sitte i uskifte. Det er fortsatt mulig å sitte i uskiftet bo med andre barn enn særkullsbarn skal arve.
Under ser du et eksempel på hva et særkullsbarn har rett på i arv. Her er boet på 2 millioner kroner etter avdøde, og det er ett fellesbarn og ett særkullsbarn.
I dette tilfellet har særkullsbarnet rett på 750.000 kroner i arv.
| Beløp | |||
| Boets verdi | 2 000 000 | ||
| Gjenlevende | 500 000 | ||
| Fellesbarnet | 750 000 | ||
| Særkullsbarnet | 750 000 |
Gjeld etter avdøde
Vær oppmerksom på at gjenlevende blir ansvarlig for avdødes gjeld. Derfor gjelder de samme forsiktighetsregler for lengstlevende ektefelle, som for de andre arvingene. Skaff deg oversikt over boet. Hvis den avdøde var næringsdrivende kan det være en fordel å få oversikt over situasjonen.
Det kan utstedes en proklama for å sikre seg at den gjenlevende får full oversikt over avdødes gjeld.
Skjevdeling
Det som er igjen av hver av ektefellenes formue da de giftet seg, og hva hver av dem har mottatt av arv og gave under ekteskapet fra andre enn ektefellen, kan normalt kreves holdt utenfor delingen (skjevdeling). Men skjevdeling kan ikke kreves ved skifte av et uskiftet bo.
Hvis det var avdøde som hadde skjevdelingsmidler vil det lønne seg å sitte i uskifte. Særkullsbarn vil da ikke kunne kreve hele disse skjevdelingsmidlene, men at de går inn i boet.
Lengstlevendes død
Ved lengstlevendes død går alt i dennes bo inn i delingsgrunnlaget. Boet deles i utgangspunktet likt mellom førsteavdødes og lengstlevendes slekt.
Lengstlevendes slekt vil ikke ha rett til ektefelles arv (25 prosent) når begge er døde. Hvis lengstlevende skal få denne delen må dette gjøres i levende live. Lengstlevende kan når som helst kreve skifte.
Melding om uskiftet bo
Skjemaet for å sitte i uskiftet bo må sendes inn til skifteretten innen 60 dager etter dødsfallet. I meldingen må det legges ved navn, adresse, og alder på arvingene. Det må også legges ved en oppstilling over eiendeler og gjeld for seg selv, og for den avdøde ektefellen.
Deretter mottas det en uskifteattest fra skifteretten. Denne attesten gir gjenlevende rett til å råde over uskifteboet.
Her kan du laste ned skjemaet for å sitte i uskiftet bo.
Begrensningene i et uskiftet bo
Det er visse begrensninger for hva den som sitter i uskiftet bo kan foreta seg.
Det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom i uskifte er opphevet med den nye arveloven. Men man kan fortsatt ikke gi bort gaver som står i misforhold til boets størrelse. En eiendom vil fort få en for stor andel av boet, hvis ikke boet er svært stort. Det er ikke noen eksakt prosentvis grense for hvor stor andelen kan være, men det området 10 til 20 prosent skal være i faresonen. Størrelsen på en eventuell underpris vil vurderes på samme måte.
Gjenlevende kan heller ikke sløse bort midlene, eller gi bort gaver som ikke står i forhold til boet. Men det skal mye til for å rammes av dette. I visse tilfeller kan også gjenlevende sitte med arvelaters særeie i uskiftet bo, dette må i så fall være bestemt i ektepakt.
Arvinger kan kreve et salg eller en gave omstøtt ved dom hvis mottakeren skjønte eller burde skjønt at gjenlevende ikke hadde rett til å gi bort gaven eller selge eiendommen til underpris. Et slikt krav må settes fram senest ett år etter at arvingen fikk kunnskap om dette.
Les mer om skifte: