Du har full rett til å gi bort gaver til hvem du vil så lenge du lever.
Forskjellen mellom gave og forskudd på arv er at en gave gis bort der og da. En gave skal ikke tas hensyn til i arveoppgjøret. Når det kalles forskudd på arv ligger det i ordene at det skal tas hensyn til ved arveoppgjøret.
Det skal ikke sendes inn en arve- eller gavemelding til Skatteetaten lenger. Dette falt bort når arveavgiften ble fjernet fra og med 2014. Dette har gjort det mye enklere å gi bort gaver eller forskudd på arv når det ikke er noen avgift på dette.
I skattemeldingen skal du oppgi om du har fått arv eller gave på over 100.000 kroner. Dette har ikke noe med skatten å gjøre, men er en opplysning som kan forklare en formuesvekst.
Hvis du først har bestemt deg for å gi bort en gave eller forskudd på arv, gjør det før årsskiftet. Hvis du er i posisjon til å betale formuesskatt sparer du formuesskatt (1,00 prosent mellom 1,7 og 20 millioner kroner)) på å gjøre det før årsskiftet, i stedet for å gjøre det rett etter. Som oftest er det barn som er mottakere, som gjerne ikke har så stor formuesverdi i skattemeldingen at de betaler formuesskatt.
Kan gi gaver til hvem du vil
Du kan gi gaver til hvem du vil (unntak i uskiftet bo). Hvis du ønsker å gi alt til ett av barna, eller til naboen, har du full anledning til det. Kravet er bare at du er ved dine fulle fem. Dette er naturlig fordi du har full råderett over egne midler, og kan bruke dem på akkurat de formål du vil.
I praksis vil dette som oftest ikke bli særlig tatt godt imot av andre livsarvinger. Men det kan være særlige grunner til at en av arvingene bør få mer, for eksempel hvis det er en har gjort mye for den som gir gaven.
Hvis man sitter i uskiftet bo er det ikke bare å gi forskudd på arv. Da vil også andre arvinger kunne kreve sin del av boet som er uskiftet, hvis de da ikke samtykker i dette.
Forskudd på arv
Arveloven sier at beløpet skal avkortes i arv hvis dette er sagt eller skrevet. Det samme gjelder hvis det er klart at dette er i samsvar med forutsetningene til giver at det var forskudd på arv.
Etter de nye arveloven må den som mottar et forskudd på arv gjøres oppmerksom på at dette beløpet vil trekkes i fra senere arv.
Som oftest vil foreldrene likebehandle barna. Hvis de har gitt barna ulike beløp i forskudd på arv kan dette tas hensyn til i det endelige arveoppgjøret. Dette kan for eksempel dokumenteres ved at arvelateren oppretter et testament, hvor det bestemmes at tidligere gaver til livsarvingene skal avkortes i det fremtidige arveoppgjøret.
Det holder også å lage et eget dokument på dette, der det uttrykkelig fremgår at dette skal være forskudd på arv, og at dette skal trekkes fra i det endelige arveoppgjøret.
Akkurat det samme gjelder ved utdeling av større gaver, kan det også bestemmes at gaven skal være forskudd på arv. Det må uttrykkelig gå frem for mottakeren at hans arv på arvetidspunktet blir avkortet.
Pliktdelsarven
Når det gis forskudd på arv må man passe på at beløpene ikke bryter med pliktdelsarven til livsarvingene.
Hvis det for eksempel er gitt en bolig til en verdi av 4 millioner kroner til ett av tre barn, og boet blir 6 millioner kroner (ink boligen) har det ene barnet fått hele pliktdelsarven (2/3-del av 6 millioner kroner). Hvert av barna har en pliktdel på 1,33 millioner kroner. Det vil si at barnet som fikk boligen må løse ut de to andre med 2,67 millioner kroner.
I dette tilfellet når ikke pliktdelsarven opp i det maksimale nivået, som er på 15 G (1.779.300 kroner).
Beregning av arveandeler ved tidligere forskudd på arv
Når forskudd på arv skal tas med i betraktningen er det fort gjort å gjøre feil med fordelingen.
Tidligere forskudd på arv skal legges til størrelsen på boet ved dødstidspunktet. Det totale størrelsen på boet er altså verdien av boet, pluss tidligere gitt forskudd på arv.
I dette eksemplet har det tidligere vært gitt samlet 3 millioner kroner i forskudd på arv.
Eksempel på hvordan det gjøres:
| Antall livsarvinger | 3 |
| Tidligere forskudd som er gitt: | |
| - Barn 1 | 2 000 000 |
| - Barn 2 | 1 000 000 |
| - Barn 3 | 0 |
| Verdi i boet | 6 000 000 |
| Verdi i boet tillagt tidligere forskudd | 9 000 000 |
| Arv til hver av livsarvingene | 3 000 000 |
| Dette får hver av livsarvingene: | |
| Barn 1 (tidligere fått 2 mill) | 1 000 000 |
| Barn 2 (tidligere fått 1 mill) | 2 000 000 |
| Barn 3 (ikke fått tidligere) | 3 000 000 |
Den totale arven er 9 millioner kroner, slik at hvert av barna arver 3 millioner kroner. Barn 1 har fått 2 millioner, og får dermed 1 million. Barn 2 har fått 1 million, og får 2 millioner. Barn 3 har ikke fått noe forskudd, og vil derfor få 3 millioner kroner i arv.
Inflasjonsjustering av forskuddsbeløpet
Det kan være mange års forskjell på de forskjellige arvetidspunktene når noen har mottatt et forskudd på arv. I mange tilfeller kan det være naturlig å justere dette for pengeverdien, altså inflasjonsjustere det.
I arveloven er det ikke noen bestemmelser om justering av pengeverdien. Det betyr at 100.000 kroner gitt i 2000 har samme verdi som gitt i 2023. For at et forskuddsbeløp skal inflasjonsjusteres må dette settes opp i et dokument.
Du kan regne ut verdiendringen med Inflasjonskalkulatoren.
Hvis ett av barna har fått en bolig eller fritidseiendom kan en inflasjonsjustering få klar betydning for hvor stort beløpet er i det endelige arveoppgjøret. Hvis for eksempel inflasjonen har vært 15 prosent i løpet av perioden mellom forskudd på arv og det endelige arveoppgjøret, blir justeringen bli stor. Hvis eiendommen var verdt 2 millioner kroner på arvetidspunktet skal verdien av beløpet oppjusteres til 2,3 millioner kroner.
Her har vi satt opp et eksempel der det er 3 livsarvinger, hvorav den ene har fått en eiendom til en verdi av 2 millioner kroner.
| Forutsetninger: | |
| Inflasjon i perioden | 15,00% |
| Verdi av boligen (forskuddet) | 2 000 000 |
| Boets verdi | 9 000 000 |
| Antall livsarvinger | 3 |
| Regnestykket: | |
| Justert verdi av forskuddet | 2 300 000 |
| Boet inkludert forskuddet | 11 300 000 |
| Fordeling til de to andre | 3 766 667 |
| Til den med forskudd på arv | 1 466 667 |
Boet er på 9 millioner kroner. For å regne ut den korrekte verdien må den oppjusterte verdien av boligen legges til boets verdi, og dele på 3. Da vil de to andre arvingene få 3,77 millioner hver. Den med forskudd får 1,47 pluss oppjustert verdi av boligen, som blir de samme 3,77 millionene.
Les mer om arv:
Kalkulatorer:
Inflasjonskalkulator
Her kan du regne ut hvilken verdi et beløp fra et tidligere år har i dag. Eller du kan regne motsatt, og finne ut hva en tilsvarende verdi i dagens pengeverdi var tidligere.
Arvefordelingskalkulator
Kalkulatoren beregner hvordan fordelingen av arven blir. Den tar også hensyn til eventuelle begrensninger i arven til ektefelle og barn.
Testamentkalkulator
Kalkulatoren beregner hvor mye du kan testamentere, avhengig av familiesituasjon og begrensninger du setter i arven.