Naboloven brukes i dag mest for å finne ut om du kan få fjernet trærne til naboen.
Naboloven (grannelova fra 16. juni 1961 nr 15) regulerer noen av problemer du kan komme opp i med naboen din. Den brukes i dag mest for å finne ut om du kan få fjernet trærne til naboen. Loven inneholder også en del bestemmelser om bygging og varsling, men dette er i dag stort sett ivaretatt i andre lover.
Naboene dine er ikke bare dem du grenser direkte til. Det kan også være de som bor over veien, eller de som bor lenger bort i gaten. Reglene i naboloven gjelder for alle disse naboene. I borettslag og sameier gjelder andre lover, men reglene der bygger på de samme prinsippene som i naboloven.
De fleste nabokrangler oppstår fordi naboen har eller gjør noe på sin tomt som du ikke liker. Dette kan være at han har et tre som skygger for solen hos deg, eller klipper gresset så du ikke hører tippekampen. Naboloven kan løse mange av disse problemene.
Hensyn til andre
I det øyeblikket du vil at naboen endrer noe på sin tomt må du huske på at det kan sies å begrense hans eiendomsrett. Men naboens eiendomsrett betyr ikke at han kan la være å ta hensyn til deg.
Naboen kan ikke gjøre noe på sin eiendom som gjør at du ikke kan bruke din eiendom på en god måte. Dermed blir nabokonflikter en balansegang mellom eiendomsretten og hensynet til andre.
Støy fra naboen
Et kjent faktum er vel at den som lager støy, alltid mener han lager mindre støy enn det de som plages av støyen, vil ha det til. Noen vil mene at det å klippe gresset i kirketiden er svært fornærmende, mens den som klipper ikke skjønner når han ellers skal få gjort det. Slik kan bagateller fort føre til langvarige og voksende konflikter.
Les mer: Reglene om støy fra naboen
Reglene som kan gi deg rett til å fjerne naboens trær
Reglene er ikke absolutte. Ulempen et tre påfører naboen veies alltid opp mot hvilken nytte treet har for eieren.
Likevel gjør loven et nøyaktig skille når det gjelder treets lengde og avstand til nabogrensen. Står trærne nærmere enn 1/3 av trehøyden behøver du mindre tungtveiende argumenter for å kunne kreve treet fjernet. Det er ikke avstanden til gjerdet som teller, men avstanden til hus, hage, tun eller lignende. I villastrøk vil det i praksis være avstanden til gjerdet, fordi din hage begynner på din side av gjerdet.
Les mer: Når trærne står for nærme tomten din
Ulovlig felling av trær hos naboen
Flere dommer, noen av dem fra Høyesterett, har gitt erstatning på flere hundre tusen kroner der naboer har tatt seg til rette. I disse sakene hadde naboen utvilsomt tatt en frekkis og sagd ned mange fullvoksne trær.
Les mer: Dette koster ulovlig felling av trær hos naboen
Gjerde og hekk mot naboen
Gjerdeloven gir deg rett til å sette opp gjerde eller hekk mot naboen. I noen tilfeller kan du også kreve at naboen spleiser på kostnadene.
Alle har faktisk en lovbestemt rett til å ha et gjerde mot naboen, såfremt gjerdet ikke er til direkte ulempe for naboen, for eksempel tar utsikten hans. Hovedregelen sier at dersom du ønsker gjerde, men ikke naboen, må du selv dekke kostnadene. Det gjelder både oppsetting og vedlikehold. Men det finnes et unntak hvor du kan kreve at naboen er med å betale.
Les mer: Reglene om gjerde og hekk mot naboen
Andre problemområder med naboen
Naboloven har en generell bestemmelse om samlivet mellom naboer. Denne er litt som Kardemommeloven: «Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og for øvrig kan du gjøre som du vil.»
Regelen står i nabolovens § 2, og kan brukes på alt fra støy, lukt, støv og trær til større arbeider som kommunes veibygging. Regelen er skjønnsmessig, og hver sak må avgjøres konkret.
Andre problemområder med naboen
Nabovarsel
Når du skal sette opp noe som er søknadspliktig er det normalt at du må sende et nabovarsel.
Naboen har 14 dager på å uttale seg om tiltaket. Eventuelle merknader til nabovarselet skal sendes til den som er ansvarlig søker.
Disse må du varsle
- Alle eiere og festere av nabo- og gjenboereiendommer. Naboeiendom er de som grenser til eiendommen din. Gjenboereiendom er eiendommer som ikke grenser direkte til eiendommen din, men er skilt med vei, gate, elv eller annet areal
- Er det flere eiere eller festere av samme eiendom, må alle varsles hver for seg. Du må varsle selv om naboeiendommen ikke er bebygd. Du trenger ikke varsle leietakere eller leieboere.
- Er naboen et sameie eller borettslag med et styre? Du må varsle styret, men trenger ikke varsle de som bor i sameiet eller borettslaget.
- Er nabo en kommunal eiendom, må kommunen også varsles
- Gjelder søknaden riving, må du også varsle de som har pengeheftelser i eiendommen
Dette må nabovarselet inneholde
- Beskrivelse hva du har tenkt å gjøre. Du må være så tydelig at naboer og gjenboere kan vurdere om de blir berørt av planene dine
- Varselet skal inneholde den samme dokumentasjonen som byggesøknaden - hvis det berører naboene eller gjenboerne.
- Dersom det du vil gjøre krever dispensasjon, må du oppgi det
- Du må oppgi en frist for når du skal ha mottatt eventuelle merknader fra naboene. Fristen må være på minst to uker etter at nabovarselet er sendt og de har fått nødvendig dokumentasjon
Privatpersoner kan sende nabovarsel digitalt via Alinn.
Du kan også sende et nabovarsel på papir. Her finner du alle skjemaene for nabovarsling.
Kan påvirke verdien av boligen
Som eiendomsbesitter har enhver full rett til å forsvare verdien på eiendommen sin. En nabokrangel kan lett påvirke verdien på din eiendom. Det har vært flere saker i rettssystemet der kjøpere har tatt i bruk avhendingsloven for å få prisavslag når de har oppdaget den umulige naboen.
Selger du boligen i et forsøk på å slippe unna en umulig nabo, er du med andre ord pliktig til å informere om vesentlige forhold ved naboskapet til eventuelle nye kjøpere. Og da kan det meget vel hende at nye kjøpere betakker seg. En slik situasjon skal du absolutt ikke skamme deg over at du vil forsvare deg mot.
Å løse en nabokonflikt øker ikke bare livskvaliteten for boligeierne. En bolig med godt naboskap er dessuten lettere salgbar og har derfor en høyere verdi.