Dette er reglene for ekspropriasjon.
Kommunen og andre i det offentlige kan med loven i hånd ta deler eller hele eiendommer fra folk. For å kunne ekspropriere eiendom, må fordelen for de det eksproprieres til, utvilsomt være større enn den ulempen eieren blir påført.
Ekspropriasjon reguleres i Oreigningslova. I § 2 er det en liste på over 50 punkter med hva det kan eksproprieres til. Det viktigste er:
- veier
- jernbane
- skole
- offentlige kontorer
- friarealer
- sykehus
- museer
- luftfart
Vær tidlig ute med protester
Det nytter ikke å protestere når gravemaskinene står ved gjerdet. Det er på planleggingsstadiet at man har påvirkningsmuligheter. Ekspropriasjon skjer etter at kommunen vedtar en reguleringsplan som åpner for ekspropriasjon. Det er denne reguleringsplanen du bør forsøke å påvirke.
De som blir direkte berørt - de som skal eksproprieres og nærmeste naboer - får alltid varsel. Ofte er det lettere å påvirke planer som fremmes av private interesser enn planer som fremmes av det offentlige.
Slik bekjemper du ekspropriasjon
- Snakk med politikerne som skal vedta planene: Jo mer personlig jo bedre. Det holder ikke å sende gode argumenter i posten. Ring rundt!
- Lag en alternativ løsning: Det holder å tegne på frihånd. Finn argumenter som viser at også lokalsamfunnet får det bedre med din nye løsning. Spill gjerne på følelser, men pass deg for å krangle med politikerne.
- Bruk lokalpressen: Både gjennom leserbrev og gjennom intervjuer.
- Bruk advokat: En god ekspropriasjonsadvokat vet hvem han skal snakke med, hva man kan kreve og hvordan systemene fungerer. Det er de som skal ekspropriere som må dekke saksomkostningene i første runde, så ikke være redd for å bruke advokaten.
- Gå sammen med naboer: Politikere har større respekt for grupperinger, selv om de er små.
Erstatningen varierer
Du har krav på erstatning for den eiendommen som blir fratatt deg. Det er et så viktig prinsipp at det er tatt med i grunnloven. Men det er ikke sikkert du får en erstatning du blir fornøyd med. Erstatningen skal nemlig regnes ut fra en «differansebetraktning». Det vil si at man ser på hva eiendommen var verdt før ekspropriasjonen, og hva eiendommen er verdt etter ekspropriasjonen. I mange tomter ligger verdien i beliggenheten. Derfor får du kanskje ikke noe særlig erstatning selv om myndighetene tar 100 m² av hagen din for å lage fortau.
Erstatningen beregnes videre ut fra den bruken som skal være på tomten. Eksproprieres det til boliger får du erstatning for boligareal; blir det næring, får du erstattet verdien av næringstomt. Eksproprieres det til vei, får du verdien av alternativ bruk. Det er ofte «jord og skog», noe som gir lav erstatning.
Skjønnsretten tar stilling til hvor høy erstatning grunneeieren skal ha. Dette er basert på lovene Oregningslova og Ekspropriasjonserstatningsloven.