Det er regler for når, og for hvor mye du kan kjøpe festetomten for.
Festeren kan kreve å få en festetomt for bolig eller fritidseiendom innløst når det er gått 30 år av festetiden. Hvis ikke kortere tid er avtalt, eller når festetiden er ute. Etter at det er gått 30 år av festetiden kan festeren også kreve å få innløst festetomten til bolig hvert andre år. For fritidsbolig er det hvert tiende år. Festeren kan også kreve innløsing når festetiden er ute.
Det er et krav at man må kreve innløsing innen ett år før innløsningstiden er omme.
Så lenge fester og bortfester er enige om summen kan fester når som helt innløse tomten.
Innløsningssummen
Hovedregelen er at innløsningssummen skal være 25 ganger årlig festeavgift.
For tidsbegrensede festeavtaler (festet gjelder i et bestemt antall år) kan bortfesteren kreve at innløsningssummen i stedet skal være 40 prosent av markedsverdien. Det er bare bortfesteren som kan kreve summen fastsatt på denne måten.
For evigvarende festekontrakter skal innløsningssummen alltid sette til 25 ganger festeavgift.
Hvis den som fester krever innløsing, og det er mindre enn 10 år igjen før festetiden er ute kan bortfesteren kreve at grunnlaget skal beregnes etter et engangsløft. Dette betyr ikke at selve festeavgiften endres før festetidens utløp, det er kun grunnlaget for innløsningssummen.
Gjennomføringen av innløsingen
Når tomten er innløst skal fester bli eier av tomten. Dette plikter bortfester å medvirke til slik at tomten blir skilt ut, og festeren får hjemmel til tomten. Festeren har krav på å få skjøte på tomten, og at den ikke har noen pengeheftelser.
Det er fester som skal dekke kostnadene ved overføringen.
Det skal betales dokumentavgift for overføringen. Grunnlaget er verdien den blir overdratt for, ikke markedsverdien.
Eksempel på beregning
Her har vi tatt utgangspunkt i det samme eksemplene som ovenfor. Innløsningssummen er beregnet på tre måter:
- Etter dagens festeavgift (25 ganger)
- Etter et engangsløft (25 ganger)
- Etter markedsverdi (40 prosent)
Her er to eksempler som viser hva innløsningssummen blir etter de tre ovenstående prinsippene. I eksempel vil det for bortfester lønne seg å kreve at innløsningssummen settes til 40 prosent av markedsverdien.
I det andre eksemplet vil normalregelen gi den høyeste innløsningssummen. Med to prosent vil det i praksis si 50 prosent av markedsverdien på tomten.
Situasjon i dag | Eks 1 | Eks 2 | |
Festeavgift i dag | 3 000 | 3 000 | |
Markedsverdi av tomten | 1 600 000 | 800 000 | |
Størrelse i dekar | 1,5 | 1,5 | |
Beregning av innløsningssum | |||
Etter dagens festeavgift | 75 000 | 75 000 | |
Innløsing etter et engangsløft | 570 725 | 350 000 | |
Innløsingssum etter 40 % av markedsverdi | 640 000 | 320 000 |
Tomtefestekalkulator
For å beregne hva stort engangsløftet blir kan du bruke tomtefestekalkulatoren. Du kan også beregne hva innløsningssummen blir.
Her finner du tomtefestekalkulatoren.
Unntak fra innløsingsretten
Det kan ikke kreve innløsing på tomter som hører til en bygdeallmenning. Heller ikke tomter som hører til en statsallmenning eller til Finnmarkseiendommens grunn i Finnmark.
Det er også begrensninger når tomten hører til en landbrukseiendom. For å kunne nekte innløsing må bortfesteren kan dokumenter at landbrukseiendommen:
- Eiendommen har et totalareal på over 100 dekar medregnet festetomtene, eller har fulldyrket jord på mer enn 20 dekar.
- Inntekten fra festetomtene etter tenkt lovlig regulering på innløsingstiden er til sammen mer enn et årlig minstebeløp, som fra 1. januar 2006 er 15.000 kroner og deretter ved hvert årsskifte blir justert i samsvar med utviklingen i konsumprisindeksen frå Statistisk sentralbyrå.
- Inntekten fra festetomtene etter tenkt lovlig regulering på innløsingstiden til sammen utgjør 5 prosent eller mer i forhold til det gjennomsnittlige årlige driftsresultatet ved drift av eiendommen som jord-, skog- eller hagebruk de tre regnskapsårene som faller før dagen etter at festeren senest kan sette fram innløsingskravet.
Se også:
Lover: