I en kredittrating tildeles alle en kredittscore (poeng). Dette er en metode som brukes for å sjekke om kunden kan forventes å gjøre opp for seg.
I kredittratingen brukes statistiske data for å kunne forutsi hvordan kunden vil «oppføre» seg i fremtiden. Dette baseres seg på kundens tidligere og nåværende adferd.
Dette brukes for å kunne si noe om blant annet:
- Sannsynligheten for tilbakebetaling av kreditt
- Risikoen for mislighold av kreditten
- Sannsynligheten for kundefrafall
I en kreditscore-modellene blir du tildelt et tall i et intervall. Dette intervallet er helt ulikt. Noen går bare til 5, andre går til 300. Siden det er ulike modeller for kreditscore vil man kunne få avslag ett sted, og et innvilget lån et annet sted.
Det er data om deg, i kombinasjon med statistisk adferd ved de forskjellige egenskapene som avgjør størrelsen på kredittscoren. Selv om du vet at du aldri kommer til å misligholde en kreditt og har lav inntekt, gir den lave inntekten deg lavere kredittscore. De er altså fordi du tilhører en gruppe som får lav kredittscore på dette punktet.
De som bruker kredittrating kombinerer dette med sine egne tall hvis du er kunde fra før av.
Mange bruker kredittrating på nye kunder. For eksempel gjelder dette når du skal bytte strømleverandør eller mobilselskap. Da sjekker de egentlig bare om du er kredittverdig eller ikke. Grunne til denne sjekken er at du betaler regningen på etterskudd, og da må selskapene vite om du er kredittverdig.
Når du søker om et kredittkort vil alle selskapene som utsteder det hente ut en kredittscore på deg. De fleste vil ha en såpass høy score at de automatisk vil få innvilget kredittkortet. Noen vil automatisk få avslag fordi de ikke har høy nok score, for eksempel fordi det er en betalingsanmerkning. Og så er det en del som har lav kredittscore, som blir sett nærmere på manuelt.
Dette har betydning for kredittscoren
Det er mange forhold som har betydning for kredittscoren. Dette er:
- Størrelsen på inntekt (det brukes nettoinntekt fra ligningen)
- Varierende inntekt
- Synkende inntekt
- Betalingsanmerkninger
- Inkassosaker
- Alder
- Antall bostedsendringer
- Om du har tilknytning til enkeltpersonforetak
Det er siste tilgjengelig ligningstall som brukes, men også de siste tre årene brukes for å se trender.
Jo høyere inntekt du har, jo høyere blir kredittscoren. Det er negativt at inntekten gjør hopp både opp og ned. Også at inntekten gjør et hopp oppover er negativt, fordi det medfører økt risiko for at man legger seg på et høyere kostnadsnivå (det er risiko for at inntekten går ned igjen). For kredittscoren din er det best med en stabil inntekt (ikke fallende).
Betalingsanmerkninger og aktive inkassosaker er stekt negativt på kredittscore. Med slike saker vil du i de fleste tilfellene bli nektet kreditt.
Yngre vil få noe lavere kredittscore. Blant annet har de kortere betalingshistorikk.
Antall bostedsendringer har betydning. Flere skifter av adresse er negativ fordi dette vitner om ustabilitet. Men dette avhenger igjen av hvilken aldersgruppe du er i. Unge vil statistisk sett flytte oftere av naturlig grunner enn folk i 40-årene.
Kredittscorekalkulator
Smarte Penger har laget en forenklet kredittscore-modell der du selv kan teste hva din kredittscore er. Den tar hensyn til inntekt, alder, antall bosteder, inkassosaker og betalingsanmerkninger. Denne kredittscorekalkulatoren går fra null til hundre.
Kredittscorekalkulatoren finner du her.
Betydning for rentefastsettelsen
En høy kredittscore kan gi deg lavere rente på lån. Dette brukes på forbrukslån, der denne ratingen er med på å bestemme hvilket rentetilbud du skal få.
Kredittsjekk på ny jobb
Når du søker om ny jobb er det blitt mer vanlig at du blir kredittsjekket. Men det er noen krav som må oppfylles før du kan bli kredittsjekket i denne anledningen:
- Stillingen skal ha en høyere funksjon.
- Stillingen skal medføre et stort økonomisk ansvar.
- Kredittsjekk skal bare gjøres på søkere i sluttfasen av ansettelsesprosessen.
Kilder for informasjon
Byråene bruker en rekke kilder. Dette er:
- Brønnøysundregistrene (Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Løsøreregisteret, Regnskapsregisteret)
- By, og sorenskrivere
- Folkeregisteret
- Forliksråd
- Inkassoselskaper
- Norsk Eiendomsinformasjon
- Skatteetaten
Les mer om forbrukslån:
Slik finner du det billigste forbrukslånet