Skatt på gevinst av aksjer og aksjefond øker

Slik er reglene for beskatning av aksjer og aksjefond.

For privatpersoner blir gevinster/tap og utbytte skattlagt etter «Aksjonærmodellen». Dette gjelder for aksjer, aksjefondsandeler, egenkapitalbevis, andeler i gjensidige forsikringsselskap, og kapitalandeler i samvirkeforetak.

I Aksjonærmodellen skal alle aksjeutbytter og gevinster over et visst skjermingsbeløp skattlegges som alminnelig inntekt, med 25 prosent skatt for personlige skatteytere for skatteåret 2016. Før skatten beregnes skal det trekkes fra et skjermingsfradrag i utbytte eller gevinst.

Modellen gjelder også for utenlandske aksjer.

Oppjustering av skattegrunnlaget

For utbytte og gevinster/tap på aksjer og aksjefond skal resultatet ganges opp med en faktor på 1,15 i 2016, slik at skattesatsen i praksis blir 28,75 prosent.

I skatteåret 2017 er satsen på alminnelig inntekt 24 prosent. Utbytte og gevinster på aksje og aksjefond skal ganges opp med en faktor på 1,24, slik at skattesatsen i praksis blir 29,76 prosent.

Slik blir gevinst (eller tap) justert:

Det brukes en oppjusteringsfaktor for at skatten skal være den samme som da satsen var 27 prosent. Som du ser av tabellen vil skatten gå opp med 1.000 kroner fra 2016 til 2017. Dette motsvares av at selskapet som deler ut utbyttet har fått 1.000 kroner i lavere skatt med et overskudd på 100.000 kroner. Dette kunne også ha vært delt ut som utbytte, og da ville aksjonærenes situasjon vært uendret.

Skjermingsgrunnlaget

Skjermingsgrunnlaget er i utgangspunktet lik aksjens kostpris, tillagt meglerkostnader. Det er en overgangsregel som sier at aksjens kostpris for aksjer i beholdning per 1.1.2006, settes til anskaffelseskost (eventuelt omfordelt anskaffelseskost), pluss akkumulert RISK i eiertiden.

Du mister altså ikke RISK-justeringen. Dette RISK-beløpet kan være betydelig hvis du har eid aksjen i lang tid.

Skjermingsfradraget

Avkastningen som skjermes skal tilsvare en risikofri rente. Denne skal være årsgjennomsnittet av tre måneders statsvekselsrente, gjort på etterskatt basis.

For de som skattlegges etter Foretaksmodellen blir ikke skjermingsrenten gjort om til etter-skatt basis.

Dette har vært skjermingsrenten siden 2006:

For 2016 er skjermingsfradraget 0,4 prosent. Det betyr at 0,4 prosentpoeng av avkastningen er skattefritt.

Det beregnes et skjermingsfradrag per aksje. Denne vil være aksjens kostpris, tillagt eventuelle ubenyttede skjermingsfradrag.

Ubenyttet skjerming kan fremføres. Det som er ubenyttet legges til aksjens kostpris. Hvis det ikke har blitt utbetalt noe utbytte, vil hele skjermingsbeløpet bli tillagt aksjens kostpris.

Eksempel skjermingsrente

I eksemplet har aksjene en kostpris på 100.000 kroner, og skjermingsgrunnlag på 110.000 kroner. Utbyttet som utbetales er 400 kroner.

Hele utbyttet ville i dette tilfellet blitt skattefritt siden det ligger innenfor skjermingsbeløpet. Det ubenyttede skjermingsbeløpet på 40 kroner legges til kostprisen neste år, og gir en ny kostpris på 110.060 kroner. Selges denne aksjen nå for denne summen vil altså dette være skattefritt.

Ubenyttet skjermingsfradrag kan ikke brukes til øke et aksjetap, det kan kun redusere en gevinst.

Eksempel gevinstberegning

Nedenfor har vi satt opp et eksempel på en gevinstberegning, der aksjene har vært eid i over fem år. Som skjermingsrente er det brukt de aktuelle tallene de siste 5 årene.

Siden det er en endring i skattesatsene fra 2016 til 2017 har vi tatt med en sammenligning for begge årene.

For sammenligningens skyld er ubenyttet skjermingsbeløp forutsatt å være det samme.

Må jeg gjøre noe for å få skjermingsfradraget?

Skjermingsfradraget blir for de aller fleste norske aksjonærer beregnet automatisk i skatteetatens aksjonærregister. Det er kun ved eventuell feil innrapportering fra norske aksjeselskap at det mangler. Det blir også beregnet automatisk skjermingsfradrag på utenlandske aksjer som er registrert på Oslo Børs.

For andre utenlandske aksjer (enn de som er registrert på Oslo Børs) må du selv beregne skjermingsfradrag.

Det er utarbeidet eget skjema for beregning av skjermingsfradrag (RF-1059). Når det gjelder tidligere fastsatte RISK-beløp skal disse være medtatt i ligningsfastsatte inngangsverdier. Inngangsverdien danner grunnlaget for skjermingsfradrag og skjermingsfradrag vil redusere skattepliktig utbytte og gevinst. Dette skjer automatisk for de fleste norske aksjer og for utenlandske aksjer som er registrert på Oslo Børs.

Aksjeoppgaven til selvangivelsen

Selv om du nå får tilsendt en forhåndsutfylt aksjeoppgave (RF-1088F), bør du gå grundig gjennom tallene som er oppført.

I dette skjemaet får du en oversikt over aksjene dine i norske aksjeselskaper og utenlandske selskaper registrert på Oslo Børs.

Det er spesielt viktig å se om det står riktig inngangsverdi og salgsvederlag i post 306 i aksjeoppgaven. Men også beløpene for mottatt utbytte og formue bør du se nærmere på.

Hvis du må gjøre endringer bør du gjøre det i god tid før levering av selvangivelsen.

Se hva du har fradragsrett for i Aksjeoppgaven.

Aksjeoppgaven finner du i Altinn.

Skjemaene
Det finnes fire forskjellige skjemaer for aksjeoppgaven:

• RF-1088: Forenklet aksjeoppgave (den du først ser)
• RF-1088D: Detaljert aksjeoppgave (flere opplysninger enn i RF-1088)
• RF1088K: Den du bruker for å korrigere Aksjeoppgave
• RF-1088R: Rekalkulert Aksjeoppgave, som du får tilbake fra Skatteetaten etter at du har korrigert den

Den forenklede oppgaven består av tre hoveddeler:

Sumpostene i selvangivelsene:

• Post 110 Skattepliktig gevinst
• Post 120 Fradragsberettiget tap
• Post 130 Skattepliktig utbytte
• Post 140 Likningsverdi

Oversikt over aksjer du eide i 2016:

• Oversikt over selskaper som oppgaven omfatter, og utbytte/gevinst/tap på aksjer i disse
• Oversikt over aksjer som du må levere «Aksjer og fondsandeler mv. 2016» (RF-1059) for

Endringer i aksjebeholdningen:

• Kjøp og salg mv. i 2016
• Gevinst- og tapsberegning for 2016

Dette må du sjekke i oppgaven:

• At aksjebeholdningen stemmer.
• At du har fått med skjermingsfradraget
• At ligningskursen stemmer (100 prosent av markedsverdi)
• At du har fått med deg alle fradrag i Aksjeoppgaven

Det er bare den forenklede oppgaven du må se på. Det er bare hvis du vil se på flere detaljer at du må gå inn på RF-1088D.

Utenlandske aksjer

Aksjer som er notert andre steder enn Oslo Børs er ikke registrert i Aksjonærregisteret. Disse aksjene/fondsandelene må du derfor legge inn selv. Dette gjør du i skjemaet RF-1059 «Aksjer og fondsandeler mv 2016». 

Det er valutakursen på kjøpstidspunktet du skal bruke når du setter opp inngangsverdien på aksjene.

Du har krav på det samme skjermingsfradraget som på norske aksjer. Men her må du fylle det inn selv.

Hvis du mottar utbytte på aksjene/fondsandelene må du ofte betale kildeskatt til det landet denne aksjen hører hjemme. Denne kildeskatten er fradragsberettiget i skatten du vil få i Norge. Dette gjør du ved å bruke skjemaet RF-1147 «Fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet».

Bare levering ved endring

Dersom alle tallene i aksjeoppgaven stemmer, trenger du heller ikke å levere den. Men dersom det er noen av beløpene som må rettes opp i, må du levere aksjeoppgave med endringer og føre de riktige beløpene i selvangivelsen.

Frist for levering av aksjeoppgave er den samme som for levering av selvangivelsen, altså innen 30. april.

Det kan være aksjer som ikke er oppført i aksjeoppgaven, dette gjelder for eksempel aksjer i utenlandske aksjeselskaper som ikke er registrert på Oslo Børs.

Les mer om aksjebeskatning:

Aksjeopsjoner i arbeidsforhold

Ansattes kjøp av aksjer til underpris

Aksjer: Hva har du fradragsrett for

Realisasjon av aksjer

RISK-regulering

Kalkulatorer:

Aksjebeskatningskalkulator
Kalkulatoren beregner hvor mye skatt du får på årets aksjeresultat.

Utbyttebeskatningskalkulator
Kalkulatoren viser hvordan utbyttet beskattes på aksjer du fortsatt hadde ved årsskiftet.

Aksjegevinst - skattenivå
Kalkulatoren viser hva du kan forvente at effektiv skatteprosent vil ligge på for beskatning av aksjer.

Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.