Dette var de beste norske aksjefondene i 2020

Fondet med høyest avkastning steg med 45,44 prosent. Det dårligste fondet sank med 3,04 prosent. 

Fondsindeksen steg i 2020 med 7,33 prosent. Det er denne indeksen de fleste fondene har som sammenligningsindeks. Litt under halvparten av fondene gjorde det bedre enn indeksen.

SMB indeksen (små og mellomstore selskaper) økte mest med 22,85 prosent. Den bredere Hovedindeksen økte med 16,51 prosent. OBX-indeksen (15 mest omsatte aksjer) var lavest med en stigning på 14,06 prosent. 

Rangeringen av norske aksjefond i 2020

Det er en del fond som har en investeringsstrategi som gjør at de lett vil avvike fra indeksen. Når alle norske aksjefond sammenlignes er det mange fond som egentlig ikke er sammenlignbare.

I år der for eksempel SMB-indeksen har gjort det bedre enn fondsindeksen, skal disse fondene gjøre det bedre enn fond som investerer i bredden av markedet.

Poenget er at fond med avvikende strategi også vil ha en avvikende avkastning. Mange av disse fondene vil typisk være høyt opp et år, og langt nede et annet. Dette trenger da slett ikke bety at de er bedre (eller dårligere) fond, men at det er et resultat av investeringsstrategien til fondet.

Dette var avkasningen på de viktigste indeksene i 2020:

Rangering av norske aksjefond som investerer i bredden

Dette er aksjefondene som investerer i bredden av det norske markedet. De har for eksempel ikke anledning til å ha en utenlandsk andel.

Fondet med den beste avkastning blant bredde-fondene var Delphi Norge (Storebrand er forvalter) med 22,83 prosent. Også i 2019 var fondet blant de aller beste.

Slik er fondets investeringsstrategi:
Delphi Norge har som mål å oppnå langsiktig meravkastning hovedsakelig ved å investere i norske aksjer. Fondet forvaltes aktivt, og benytter Delphi-metoden som kombinerer tradisjonell fundamental analyse med trendanalyse. Porteføljen består normalt av 25-40 store, mellomstore og små selskaper innenfor minimum fem sektorer. Forvalter leter etter aksjer som i utgangspunktet kan vise til positive pristrender. Deretter foretas en grundig analyse av selskapets virksomhet, ledelse, markedsposisjon, produkter og framtidsutsikter før en eventuell investering foretas.

Fondet med nest best avkastning var Alfred Berg Gambak med 18,83 prosent

Slik er fondets investeringsstrategi:
Alfred Berg Gambak er et aktivt forvaltet aksjefond som hovedsaklig investerer i norske verdipapirer notert på Oslo Børs. Forvalter fokuserer på selskaper som er unike innen sitt felt, og som ansees å ha et potensial for signifikant bidrag til porteføljeavkastningen. Fondets målsetting er å skape meravkastning utover referanseindeksen. Fondets forvaltere vil gjennom en disiplinert investeringsprosess, søke å skape meravkastning ved å aktivt velge selskaper og bransjer med attraktive fremtidsutsikter. Forvalterne fokuserer både på fundamental- og sentimentanalyse for å identifisere gode investeringsmuligheter, men vil legge betydelig vekt på sentimentanalysen. Fondets sammensetning vil normalt avvike betydelig fra referanseindeksen, Oslo Børs Fondsindeks (OSEFX). Porteføljen vil normalt bestå av 30-50 selskaper. Dette betyr at investorer må forvente at avkastningen i fondet kan variere betydelig i forhold til utviklingen i referanseindeksen.

Rangeringen av alle norske aksjefond 

De beste fondene hadde en avkastning som lå langt over avkastningen på referanseindeksen.

DNB SMB A hadde den høyeste avkastningen av alle norske fond i 2020 med en avkastning på 45,44 prosent. Dette er et fond som har SMB indeksen som referanseindeks. SMB-indeksen steg 6,51 prosentpoeng, slik at dette fondet slo referanseindeksen med 38,93 prosentpoeng. 

Slik er fondets investeringsstrategi:
DNB SMB er et aktivt forvaltet aksjefond som hovedsakelig investerer i aksjer i små og mellomstore selskaper notert på Oslo Børs, men har mulighet til å investere opp til 20 prosent i globale regulerte markeder. Investering i dette fondet gir normalt en bred eksponering på tvers av sektorer på Oslo Børs, gjennom de små og mellomstore selskapene. Målsetningen med fondet er over tid å gi bedre avkastning etter kostnader enn fondets referanseindeks.

Fondet med den nest  beste avkastningen  var nok et SMB-fond Danske Invest Norge Vekst med en avkastning på 34,39 prosent.

Slik er fondets investeringsstrategi:
Danske Fund Norge Vekst investerer utelukkende i norske aksjer, både aksjer notert ved Oslo Børs og unoterte aksjer. Porteføljens referanseindeks er Oslo Børs' SMA indeks, og fondet tar i høy grad aktive avvik fra denne referanseindeksen. Ingen enkeltaksje kan utgjøre mer enn 10% av den totale porteføljen, og summen av de aksjene som utgjør mer enn 5% av porteføljen, skal ikke overstige 40% av den totale porteføljen. Fondet er et såkalt UCIT-fond. Fondet vil normalt være investert i 30-50 aksjer. Fondet kan i begrenset omfang benytte opsjoner for å optimalisere avkastningen. Fondet er aktivt styrt. Det betyr at Danske Capital aktivt søker å velge de aksjene som forventes å klare seg bedre enn markedet ut fra en vurdering av avkastningspotensialet og risikoen i de enkelte aksjer.

Fond med minsteinnskudd fra 500.000 kroner er ikke tatt med. I mange fond er det flere andelsklasser (samme fond men ulike minsteinnskudd og kostnader). Her har vi tatt med aksjefond som er rettet mot folk flest. Ingen av fondene som er kuttet ville vært blant de best.

I oversikten under har vi også oppgitt hva slags type aksjefondet er. Overhalvparten av fondene investerer bare i deler av det norske markedet. Bredde-fond kan plassere i alle deler av de norske markedet. Indeks-fond er også et bredde-fond, men skal gi en avkastning lik markedet minus kostnader. SMB-fond plasserer i mindre og mellomstore bedrifter. Fond av typen Utland har anledning til å ha en andel plassert i utlandet (10-20 prosent). Disse fondene er normalt bredde-fond, men en varierende andel kan altså plasseres utenfor Norge. Ellers er det med flere typer som kan plassere bare i deler av markedet, eller har andre særegenheter.

Kort kommentar til noen av fondene:

Alfred Berg Humanfond: Fondet er et etisk fond og følger ikke fondsindeksen

Arctic Norwegian Value Creation A: Inntil 20 prosent kan investeres i utlandet

Arctic Norwegian Equities Class A: Inntil 20 prosent kan investeres i utlandet

DNB Norge: Inntil 10 prosent kan plasseres i utlandet

Forte Trønder: Investerer lokalt

Handelsbanken Norge: Inntil 20 prosent kan investeres i utlandet

Holberg Norge A: Inntil 10 prosent kan investeres i utlandet

Nordea Avkastning: Inntil 20 prosent kan investeres i utlandet

Nordnet Indeksfond Norge: Dette indeksfondet følger OBX-indeksen, ikke Fondsindeksen.

Sbanken Framgang Sammen: Minst 85 prosent er plassert i Alfred Berg Norge

Storebrand Norge Fossilfri: Investerer ikke i selskaper som har sin hovedvirksomhet innen olje- og gassutvinning.

Indeksfond kan aldri vinne en årlig rangering

På grunn av målsettingen om å speile indeksen ligger indeksfondenes avkastning tett opptil avkastningen til aksjeindeksen fondet måles mot. De aktive fondene sprer seg derimot jevnt på oversiden og undersiden av børsens avkastning. Indeksfondet sikter på børsindeksen med rifle, mens de aktive fondene sikter med hagle (det ser i alle fall slik ut når avkastningen presenteres grafisk, selv om alle sammen forsøker å treffe over blinken). Og da vil alltid noen av de aktive aksjefondene ligge langt over børsens avkastning, mens andre ligger langt under.

Høy avkastning kan skyldes flaks

I utgangspunktet skal man ikke se seg blind på avkastningen når man velger aksjefond. At et aksjefond gir høyere avkastning enn konkurrentene kan skyldes andre forhold enn dyktighet. Flaks er en faktor. Det kan ha vært et år som passet spesielt godt til fondets strategi. Slik flaks gir seg gjerne utslag i variable historiske prestasjoner som synliggjøres ved å se flere år tilbake.

En annen forklaring kan være at fondet tar høyere risiko enn de øvrige, at fondet er overlesset med såkalte beta-aksjer, som forsterker børsens svingninger både i oppgang og nedgang. I et år med oppgang vil slike aksjer typisk stige mer enn de øvrige. Risikojusterte måltall renser bort slike forstyrrelser. 

To hovedtyper

Det er to hovedtyper aksjefond: Aktive fond og indeksfond. Indeksfondene er aksjefond som forvaltes nærmest av en robot som automatisk skal følge børsen eller en aksjeindeks. Det gjør fondet til svært lave kostnader. De aktive aksjefondene består av et forvalterteam som forsøker å oppnå bedre avkastning enn børsen eller en aksjeindeks. Kostnadene er godt over ett prosentpoeng over indeksfond. Likevel er det slike aksjefond nordmenn flest sparer i.

Aksjefond som følger indeksen tett, men som likevel påstår å være aktive og dessuten tar seg godt betalt for å være aktive, har Smarte Penger definert som passive fond. De passive fondene er hverken fugl eller fisk. Slike fond er uten potensial til å gi avkastning godt over indeksen, men likevel tar de seg betalt for å være et aktivt fond. Passive fond bør du derfor styre unna. Velg aktive fond (prøver å slå børsen) eller indeksfond (svært lave kostnader).

Det vil alltid være et aktiv aksjefond som skiller seg ut med høyest avkastning. Årsaken er at resultatene til de aktive fondene alltid vil spre seg både over og under børsens avkastning. Indeksfondene legger seg alltid tett inntil børsens gjennomsnittsavkastning.

Se også:

Dette var de beste norske aksjefondene i 2023

Dette var de beste norske aksjefondene i 2022

Dette var de beste norske aksjefondene i 2021

Dette var de beste norske aksjefondene i 2019

Dette var de beste norske aksjefondene i 2018

Dette var de beste norske aksjefondene i 2017

Les mer om aksjefond:

Guide til aksjefond

Guide til indeksfond

Forvaltningsstiler i aksjefond

Smarte Penger vurderer: Dette er de beste norske aksjefondene

Smarte Penger vurderer: Dette er de beste nordiske aksjefondene

Smarte Penger vurderer: Dette er de beste globale aksjefondene

Smarte Penger vurderer: Dette er de beste aksjefondene for fremvoksende markeder

Kalkulatorer:

Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Fondskontokalkulator
Her kan du gjøre en vurdering om det er best å investere direkte i fond, eller å gå via en fondskonto.

Fondsporteføljekalkulator
Kalkulatoren beregner verdiutviklingen i en portefølje med forskjellige forutsetninger for avkastning på de enkelte plasseringsformene.

Markedsoversikt:

Kostnader norske aksjefond

Guide til indeksfond

Spareavtaler i fond
Denne oversikten viser i hvilke, og hvor mye du kan spare i de forskjellige aksjefondene.