Det er mange typer lån å velge mellom, men er det noen lånetyper smartere enn andre?

Når vi skriver om lånetyper mener vi her hvordan lånet skal nedbetales. Ikke hva som er formålet med lånet, eller hvilken sikkerhet det er på lånet.

For forbrukere kan vi dele lånene inn i disse lånetypene:

  • Annuitetslån: Summen av renter og avdrag er lik i alle terminer
  • Serielån: Avdragene er like i alle terminer
  • Lån med restverdi: Lånet nedbetales til et vist nivå i låneperioden
  • Rammelån: Dette er en ramme for kreditten, dert er ikke krav om noe avdrag

Når vi skal se på hvor mye et lån koster inntil det er nedbetalt er det bare annuitetslån og serielån som kan sammenlignes, fordi de to andre nedbetaler ikke låne til null. Men du kan velge å nedbetale et rammelån som en annuitet eller serielån hvis du ønsker.

Les mer om annuitetslån, serielån og lån med restverdi.

Du betaler alltid renter av den utestående gjelden uansett hvilken lånetype vi snakker om. Normalt betales rentene etterskuddsvis. I noen tilfeller gjøres de forskuddsvis (det er litt dyrere).

Det viktigste er alltid renter og gebyrer på lånet, ikke hva slags type lån det er.

Det billigste er alltid å ha null i lån 

Vi kan slå fast følgende med en gang: Det lønner seg å nedbetale lånet dagen etter at du tok det opp. Renteutgiftene blir jo da lavest. Renteutgiftene er alltid en funksjon av hvor stort lånet er.

Det «billigste» er altså å hele tiden ha et lånebeløp, som er så lite som overhodet mulig. Å nedbetale lånet dagen etter låneopptak, er det jo selvfølgelig ingen som gjør. I alle fall ikke med boliglån. Du har jo lånt fordi du trenger pengene. 

Alle «smarte» varianter går i alltid bare ut på å nedbetale lånet hurtigere på en eller annen måte i forhold til utgangspunktet. Noen fikse løsninger finnes ikke. Det er og forblir antall avdragskroner du betaler hvert år som er det avgjørende.

Eksempler på hva du betaler

Her har vi sammenlignet hva du betaler for et annuitetslån og et serielån.

Grunnlaget er et boliglån med 30 års nedbetalingstid til 3,0 prosent rente, og 50 kroner i termingebyr. 

Dette betaler du totalt i hele låneperioden i renter og gebyrer:

Til høyre i tabellen ser du forskjellen på hva du betaler i renter og gebyrer på de to lånene. Med et lån på 4 millioner kroner vil du totalt betale 266.098 kroner mindre på et serielån.

Lån Annuitet Serie Forskjell
1 000 000 535 775 429 250 106 525
2 000 000 1 053 549 920 500 133 049
3 000 000 1 571 324 1 371 750 199 574
4 000 000 2 089 098 1 823 000 266 098
5 000 000 2 606 873 2 274 250 332 623
6 000 000 3 124 647 2 725 500 399 147

Dette betaler du første året:

For et lån på 4 millioner kroner vil du betale 49.821 kroner mer i avdrag på serielånet enn på annuitetslånet.

Serielånet er billigst fordi du i starten betaler mer avdrag på dette lånet, og dermed blir det gjennomsnittlige lånet lavere enn for de to andre alternativene.

Lån Annuitet Serie Forskjell
1 000 000 20 878 33 333 12 455
2 000 000 41 756 66 667 24 911
3 000 000 62 634 100 000 37 366
4 000 000 83 512 133 333 49 821
5 000 000 103 390 166 667 63 277
6 000 000 125 268 200 000 74 732

Tallene ovenfor er før effekten av skattefradraget. Etter skatt blir beløpene 78 prosent av tallene i tabellene.

Alle tall ovenfor er oppgitt i løpende nominelle kroner. Når vi tar hensyn inflasjonen vil forskjellene bli redusert. Spesielt på boliglån som har lang løpetid.

Lånekalkulatorer:

Du kan selv beregne hvor mye du skal betale i de forskjellige lånetypene med disse kalkulatorene.

Annuitetslånskalkulator
Kalkulatoren beregner effektiv rente, sum renter og gebyr, samt hvilket terminbeløp du må betale. Det blir beregnet en nedbetalingsplan for inntil de 12 første terminene, og årssummene for samtlige år.

Serielånkalkulator
Beregn hva du må betale per termin på et serielån. Viser de første 24 terminene på lånet. Kalkulatoren regner effektiv rente.

Lån med restverdi
Lån med restverdi brukes oftest i forbindelse med billån. I stedet for at lånet nedbetales til null, betales det ned til bilens restverdi.

Forskjellen blir mindre i dagens kroneverdi

I annuitetslånet betaler du det samme gjennom hele lånets løpetid. I et serielån synker det gjennom hele lånets løpetid. Annuitetslån har derfor en større andel av terminbeløpene lenger ut i fremtiden. Dermed blir forskjellen mellom et annuitetslån og et serielån mindre når vi tar hensyn til pengeverdien av det du betaler i årene fremover.

Under ser du hva du totalt sett betaler for et annuitetslån og et serielån (6 millioner, 30 år, inflasjon 2 prosent). 

Forskjellen er nesten 400.000 kroner i løpende korner. Men når det regnes i dagens pengeverdi er forskjellen bare på fjerdeparten.

Annuitet Serie Forskjell
Totalt løpende kroner 9 124 647 8 725 500 399 147
Totalt dagens pengeverdi 6 879 437 6 778 660 100 778

Under ser du forskjellen mellom løpende kroner, og i dagens pengeverdi når tilbakebetalingstiden senkes fra 30 til 24 år med 6 millioner kroner i lån. I dagens pengeverdi blir forskjellen redusert med i overkant av 200.000 kroner.

30 år 24 år Forskjell
Totalt løpende kroner 3 124 647 2 438 569 686 078
Totalt dagens pengeverdi 2 551 331 2 074 166 477 165

Betal avdrag som passer deg

Det riktige er å skreddersy en nedbetalingsplan til hver enkelts økonomi. Og da er det mange forhold som kommer inn i bildet. Som hva du har i disponibel inntekt, andre lån og fremtidig lånebehov osv.

Det du skal vurdere, er hvor mye avdrag det er fornuftig å betale akkurat for deg. At det lønner seg å betale mest mulig er greit, men et sted går det en grense. Du kan for eksempel ikke velge et serielån med ti års nedbetalingstid, hvis du ikke har råd til å betale avdragene.

Det er bedre å velge en lang nedbetalingstid, enn å la det gå unødvendig ut over levesettet i dag. Spesielt hvis den disponible inntekten vil gå kraftig opp senere. Da vil det bli for stor skjevhet i hva du har å rutte med mellom livsfasene.

Konklusjonen er at den riktige nedbetalingsprofilen, er hva som passer din disponible inntekt. Og da er det en rekke hensyn å ta. Blant annet hvilke mål du har for fremtiden. For eksempel å kjøpe en fritidshus innen en gitt tid. Slikt har betydning for hvor mye du må ha betalt ned på boliglån (og ikke minst andre lån).

Behold styringsmuligheter

Det er også viktig at du opprettholder det vi kan kalle styrings-muligheter i din personlige økonomi. For å klare dette, vil det for de fleste lønne seg å ha en oppsparingsplan ved siden av nedbetalingsplanen. Lånet kan da i tillegg nedbetales med en ekstra sum hvert år, eller når det måtte passe. Dette gir deg større kontroll med låneutgiftene.

Du har nemlig alltid rett til å gjøre ekstra innbetalinger på lån (ikke fastrentelån).

Kombiner med sparing

Sparingen kan du kombinere med alle typer lån, uten at du binder deg til noe som helst. Av praktiske årsaker bør sparingen skje ved fast belastning, slik at ikke alt koker bort. Da kan ordningen fort bli en fiasko i stedet.

Kostnaden ved denne modellen er at du ikke får så høy rente på sparepengene som du betaler på lånet. Men forskjellen mellom en boliglånsrente og de beste innskuddsrentene er svært liten.

Lån som har høyere rente enn boliglån, spesielt forbrukslån og kredittkort lønner det seg ikke å spare opp ved siden av. Disse lånene lønner det seg å nedbetale fortest mulig.

Avdragsfrihet

På boliglån som er over 60 prosent av pantesikkerhet må man betale avdrag etter Boliglånsforskriften. Forskriften sier at avdragene må minst være på 2,5 prosent av lånesaldoen årlig, eller det avdragsbetalingen ville vært på et annuitetslån med 30 års nedbetalingstid hvis dette er lavere (det er litt lavere med 3 prosent rente og 30 års annuitet).

Det er derfor når sikkerheten ligger innenfor 60 prosent av markedsverdi at dette er aktuelt.  Det er egentlig det samme som å forlenge nedbetalingstiden av lånet. For eksempel kan man velge å spare i aksjefond i stedet for å betale avdrag.

Bankene har lov til å gi avdragsfrihet i vanskeligere situasjoner. Hvis inntekten din synker i en periode, for eksempel på grunn av kortvarig arbeidsledighet, bør du straks sørge for at banken gir deg avdragsfrihet. 

Rammelån

Rammelånet er det mest fleksible lånet du kan ha. Innenfor rammen disponerer du dette lånet fritt. Du kan selv bestemme hvor mye avdrag du vil betale.

Et rammelån trenger du ikke å kombinere med sparing. Her kan du innbetale mest mulig hele tiden, fordi du kan hente ut penger igjen hvis du trenger det.

Et problem med rammelån er at renten normalt er høyere enn på vanlige nedbetalingslån. Dette gjør at du får en ekstrakostnad for denne fleksibiliteten. Hvis du likevel skal nedbetale etter en fast plan er det ikke verdi å betale denne ekstrakostnaden.

Et annet praktisk problem for mange et at de kan bli fristet til å bruke mer penger enn de ellers ville gjort. Med en tilgjengelig ramme er det enklere å bruke mer penger.

Guide til rammelån.

Rammelånskalkulator
Kalkulatoren viser deg hva rammelånet koster deg, og hvor lang tid det tar før det rammen er brukt opp med gitte forutsetninger.

Lag egne nedbetalingsavtaler på rammelån

Les mer om lånetyper:

Hvilket lån skal du nedbetale først?

Eksempler på månedlige tilbakebetalingsbeløp

Lån med fondssparing

Trapperentelån

Valutalån

Kalkulatorer:

Trapperentelånkalkulator
Et trapperentelån er et lån som egentlig består av to lån, med ulike rentesatser. Men det ser ut som om det er et lån.

Valutalånkalkulator
Her ser du hvordan endringer i valutakursene påvirker lånekostnaden for valutalån.

Hvor mange år tar det å nedbetale lånet
Kalkulatoren  beregner hvor lang tid det tar å nedbetale et lån til null, med et gitt beløp per termin.

Hvor stort lån dekker dette terminbeløpet
Kalkulatoren regner ut hvor mye et fast beløp eller en gitt inntekt dekker av lån.