Søk SmartePenger SearchDisplay a modal window with a form that allows searching across Smartepenger website

For de fleste dekker sykepengene det meste, men det finnes unntak.

Som arbeidstaker har du rett til sykepenger fra første sykefraværsdag. Arbeidsgiver betaler sykepenger for de første 16 kalenderdagene av sykefraværet - den såkalte arbeidsgiverperioden. Fra og med 17. sykedag er det folketrygden som betaler sykepengene.

Ved sykmelding i ett år, opphører retten til sykepenger. Ved fortsatt arbeidsuførhet vil andre ytelser som arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd være aktuelt.

Hvem kan få sykepenger?

  • Du må ha vært i jobb i minst fire uker umiddelbart før du ble arbeidsufør.
  • Du må tape pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeidsuførheten. Det er et vilkår at inntektsgrunnlaget for sykepenger utgjør minst 50 prosent av grunnbeløpet i folketrygden(1/2 G). Denne inntektsgrensen gjelder ikke for sykepenger i arbeidsgiverperioden.

At du er syk må dokumenteres enten med egenmelding, eller sykemelding.

En egenmelding er at arbeidstakeren melder fra til arbeidsgiver om sykefraværet.

  • Egenmelding kan bare brukes de første 16 dagene av sykefraværet.
  • Du må ha jobbet minst to måneder hos nåværende arbeidsgiver for å ha rett til egenmelding.
  • Egenmeldinger forut for sykemelding teller med i antall egenmeldingsdager.

Arbeidsgiveren kan kreve:

  • Ved fravær utover 3 dager kan det kreves sykemelding fra lege.
  • At du ved bruk av egenmelding fire ganger i løpet av 12 månedersperioden ikke får bruke egenmelding mer.
  • At egenmeldingene ikke gjelder hvis det er grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom.

Arbeidsgiveren må gi deg varsel hvis retten til egenmelding tas fra deg.

Hvor mye kan du få?

Arbeidsgiveren skal alltid betale sykepengene for de første 16 dagene (arbeidsgiverperioden). Etter den perioden kan bedriften velge å forskuttere sykelønnen, og få tilbake dette fra NAV. Ellers er det NAV som utbetaler sykepengene. 

I grunnlaget for sykepenger skal lønn og annen godtgjørelse som er resultat av egen arbeidsinnsats tas med. dette inkluderer også tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempe for spesielle arbeidsforhold.  Overtid tas ikke med, men hvis overtiden er pålagt i arbeidsavtalen skal den tas med. Feriepenger tas ikke med.

Godtgjørelse som helt eller delvis skal dekke utgifter i forbindelse med utførelsen av arbeidet, tas ikke med. Dette gjelder blant annet diettgodtgjørelse, bilgodtgjørelse, verktøygodtgjørelse og smussgodtgjørelse. Overskudd på utgiftsgodtgjørelser regnes med og gis den verdien som nyttes ved forskottstrekk av skatt.

Grunnlaget i arbeidsgiverperioden fastsettes slik:

  • I et arbeidsforhold med fast arbeidstid og timelønn skal de siste fire ukene legges til grunn.
  • I et arbeidsforhold med fast arbeidstid og månedslønn skal den siste måneden legges til grunn.
  • I et arbeidsforhold som har vart mindre enn fire uker, skal dette kortere tidsrommet legges til grunn.
  • I et arbeidsforhold der arbeidstakeren har fått varig lønnsendring i løpet av de siste fire ukene, skal tidsrommet etter lønnsendringen legges til grunn.
  • I et arbeidsforhold med skiftende arbeidsperioder eller inntekter skal et lengre og mer representativt tidsrom enn fire uker legges til grunn.

Du får sykepenger tilsvarende full lønn, men du har ikke rett til et sykepengegrunnlag som overstiger 6 G (folketrygdens grunnbeløp), som fra 1.5.2015 er på 540.408 kroner. Mange arbeidsgivere som forskutterer sykepengene, gir sykepenger også utover dette. Om det betales sykepenger utover 6 G står normalt i arbeidsavtalen, står det ikke noe tyder det på at arbeidsgiveren ikke utbetaler dette.

Hvis NAV utbetaler:

NAV beregner i utgangspunktet slik det gjøres i arbeidsgiverperioden (se ovenfor).

Men hvis den omregnede årsinntekten avviker mer enn 25 prosent fra den pensjonsgivende årsinntekten, skal sykepengegrunnlaget likevel svare til den sistnevnte inntekten. Da skal sykepengegrunnlaget svare til den pensjonsgivende årsinntekten som beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av de pensjonspoengtallene som er fastsatt for de tre siste årene. Det gjennomsnittlige poengtallet omregnes til pensjonsgivende årsinntekt ut fra grunnbeløpet på sykmeldingstidspunktet.

Hvis sykepengegrunnlaget beregnet etter pensjonsgivende inntekt ikke er representativt for den pensjonsgivende årsinntekten på sykmeldingstidspunktet, fastsettes sykepengegrunnlaget ved skjønn ut fra den pensjonsgivende årsinntekten som kan godtgjøres på dette tidspunktet. Dette gjelder også for et medlem som ikke har pensjonspoeng for de siste tre årene på grunn av for lav inntekt.

Sykepengegrunnlaget per dag utgjør 1/260 av beregnet årsinntekt.

Feriepenger

I arbeidsgiverperioden får du feriepenger på vanlig måte. Dette er 16 dager, men er 12 arbeidsdager Etter dette får du feriepenger (10,2 prosent) for de første 48 dagene NAV utbetaler sykepengene i opptjeningsåret. Samlet får du feriepenger for de første 60 arbeidsdagene.

Det betyr at du taper feriepenger hvis du er sykmeldt i mer enn 60 arbeidsdager (året består av 260 dager).

Frilanser og næringsdrivende

Som selvstendig næringsdrivende eller frilanser har du rett til sykepenger fra 17. sykedag. Det er et vilkår for rett til sykepenger at du som frilanser jevnlig har inntekt av oppdrag utenfor tjeneste.

  • For deg som selvstendig næringsdrivende utgjør sykepengene 65 prosent av sykepengegrunnlaget.
  • For deg som frilanser utgjør sykepengene 100 prosent av sykepengegrunnlaget.


Sykepengegrunnlaget skal som hovedregel tilsvare den pensjonsgivende årsinntekten som beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av pensjonspoengtallene for de siste tre inntektsårene. Det er din pensjonsgivende inntekt som gir rett til sykepenger, ikke næringsinntekten. Sykepengegrunnlaget er begrenset oppad til seks ganger grunnbeløpet (G). Du kan også forsikre deg for å få bedre dekning.

Se også: 

Rett til nye feriedager ved sykdom

Redusert arbeidstid