Fordelingen av arvebeløpet

Det er mange regler som bestemmer hvordan et arvebeløp skal fordeles.

Det er Arveloven som setter reglene for hvem som skal arve, og i hvilken rekkefølge.

Loven setter klare grenser for hva som kan gjøres etter at man er død.

Det er fire mulige typer arvinger. Disse fire er:

• slektninger
• ektefelle
• utpekt etter testament
• Staten

Livsarvinger og arvegangsklasser

Livsarvingene har rett til 2/3-deler av arven. Hver livsarving arver i utgangspunktet like mye. Hvis det er 3 barn fra arvelater, og ett av barna er døde, arver det døds barntets livsarvinger 1/3 av det livsarvingene får.

Et halvsøsken arver ikke fra begge foreldre, men bare fra den ene av foreldrene, det vil si denne foreldres bo.

Slektninger er delt inn i tre såkalte arvegangsklasser. Når man skal fordele arven, leter man i første arvegangsklasse. Er det ingen her, må man gå i andre osv.

I første arvegangsklasse finner vi avdødes barn, barnebarn, barnebarnas barn osv. Disse blir betegnet som livsarvinger.

I andre arvegangsklasse finner vi foreldrene til avdøde. Hvis også de er døde, er det foreldrenes barn som arver, og deretter livsarvingene deres. Begge foreldrene arver likt, selv om bare den ene lever. Hvis foreldrene ikke har noen barn, arver den lengstlevende alt (hvis den ene av foreldrene er død). I denne klassen finner vi altså foreldre, søsken, nieser og nevøer, og livsarvinger etter disse.

I tredje arvegangsklasse finner vi besteforeldre og deres livsarvinger, det vil si onkler og tanter, samt fettere og kusiner. Livsarvinger etter fettere og kusiner arver ikke. Disse danner med andre ord grensen for hvem som arver.

Ektefelles arverettigheter

Ektefellen har rett til å arve 1/4 hvis arvelateren har livsarvinger. Hvis arvelateren ikke har livsarvinger, arver ektefellen halvparten.

Husk at den gjenlevende ektefelles rådighetsdel ikke har noe med arveoppgjøret å gjøre. Hvis to ektefeller har samlede verdier for to millioner kroner og felleseie, er det kun den avdødes del, altså én million, som er gjenstand for fordeling (Med mindre ektefellen blir sittende i uskiftet bo).

Hvis ektefelles nærmeste arvinger er foreldre, søsken eller søskens barn/barnebarn arver ektefellen halvparten.

Ektefeller har også minste arverett, der størrelsen avhenger av om de har felles barn. Ved separasjon og skilsmisse opphører arveretten.

Samboers arverettighet

Samboere med felles barn har også fått visse arverettigheter. Nå har de rett til å motta 4 G, en rett som går foran livsarvingenes arverett.

Samboere uten felles barn, men som har bodd sammen i fem år kan også få samme samme arverett. Dette må ha bli satt opp i testaments form. Da går dette foran livsarvingers arverett.

Samboere uten felles barn, og under fem års samboerskap har ingen arverett.

Andre arvinger

Testamentarvinger er de som har fått arv etter testament. Les mer om hva som kan testamenteres.

Staten får arven hvis den avdøde ikke har slektninger som etter arveloven har rett til arven, og det heller ikke er utpekt arvinger i testament.

Normale arvefordelinger

Her har vi satt opp et par normale arvefordelinger, der arvelater har barn (livsarvingerger). Eksemplene er med og uten ektefelle.

Det er lettest å dele opp i 12-deler for å få det til å gå opp.

Pliktdelsarv

Har du livsarvinger, kan du ikke selv fritt bestemme hvem som skal få arven etter deg.

Pliktdelsarven er den delen av arven som arvelateren ikke kan ta fra arvingene i testament.

Pliktdelsreglene gjelder bare livsarvinger, altså dem som tilhører første arvegangsklasse. Disse arvingene har krav på to tredjedeler av formuen. Pliktdelen gjelder arv både fra mor og far.

Pliktdelsarven er begrenset til 1 million kroner per barn. Du har med andre ord krav på 1 million kroner fra både mor og far, hvis arven er stor nok til det. Med tre barn blir for eksempel den samlede pliktdelsarven 6 millioner kroner.

Hvis pliktdelsarven blir krenket i et testamente, kan arvingene likevel velge å godta dette.

Pliktdel ved barns død

Hvis det arveberettigete barnet er død, har også fjernere livsarvinger (barnebarn osv) krav på pliktdelsarv. Denne er på 200.000 kroner.

Barnebarnas pliktdel kan medføre at denne linjen får mer enn arvelinjen ellers skulle hatt. Eksempelvis gjelder dette hvis tre barnebarn egentlig bare skulle mottatt 500.000 kroner på deling som 2/3 deler av totalboet, fordi avdøde har testamentert bort resten. Til sammen blir dette likevel 600.000 kroner på grunn av pliktdelsbeløpet.

Arvefordelingskalkulator

For å beregne arvefordelingen kan du bruke Smarte Pengers arvefordelingskalkulator. Den beregner også virkningen når arven begrenses til barn og/eller ektefelle/samboer.

Her finner du arvefordelingskalkulatoren.

Eksempel på arvefordeling

Her er forutsetningen at arvelater har 6.000.000 millioner kroner i boet. Arvelater er gift, med tre livsarvinger. Ett av disse er særkullsbarn. Det er ikke skrevet noe testamente.

Siden det ikke er skrevet testament er det 1/12 som ikke dekkes av pliktdelen. Dette vil tilfalle livsarvingene, som i dette tilfellet er 500.000 kroner.

Normalt vil den gjenlevende ektefellen sitte i uskiftet bo. Men her er det forutsatt at det er ett særkullsbarn, som da kan kreve arven utbetalt. I dette tilfellet har særkullsbarnet rett på 1,5 millioner kroner.

Minstearv

Ektefellen har under enhver omstendighet førsterett på å arve et beløp på 4G (G=Grunnbeløpet i folketrygden). Dette er i dag 360.272 kroner. Denne retten går altså foran livsarvingers rett til arv.

Hvis arvelater ikke har livsarvinger er minstearven 6G, dvs. 540.408 kroner.

Ektefellens rett til å arve minstebeløpet, går altså foran livsarvingenes del. Formuen må derfor være av en viss størrelse før livsarvingene får sine to tredjedeler.

Her er et par eksempler:

I eksempel 1 er 25-prosentsarven lavere enn minimumsarven. Dermed arver ektefellen et beløp tilsvarende minstearven. I det andre eksemplet overstiger 25-prosentsarven minstearven.

I eksemplene er det forutsatt at alt som ektefellen ikke arver, går til livsarvingene.

Kan frata ektefellen arv

Lengstlevende ektefelle kan bli fratatt sin arverett gjennom testament. Dette gjelder arv utover minstearven på 4/6G. Dette har man krav på uansett.

For at testamentet skal være gyldig, må ektefellen ha vært kjent med dette før arvelaters død.

Skjevdeling

Det er også regler for skjevdeling. Dette er uproblematisk der ektefellene eier hele formuen sammen. Da blir formuen delt i to, og den ene halvparten er gjenstand for fordeling blant arvingene (deriblant lengstlevende ektefelle).

Men verdier som ektefellene hadde før de giftet seg, og arv og gaver som den ene har fått etter ekteskapsinngåelse, går inn i den enkelte ektefelles andel av formuen før fordeling skjer.

La oss ta et eksempel. Hvis ektefellene sammen eier verdier for 1 million, er det 500.000 kroner som skal fordeles til arvingene etter avdøde. Hvis avdøde i løpet av ekteskapet hadde arvet for eksempel en hytte, skal hele denne hytta inngå i hans formue. Dermed er det halvparten av fellesformuen (500.000) pluss hytta som er gjenstand for fordeling blant arvingene. Dette får som oftest liten praktisk betydning for arv til felles barn, men kan ha stor betydning for særkullsbarn.

Se også:

Arveloven

Kalkulator:

Arvefordelingskalkulator
Kalkulatoren beregner hvordan fordelingen av arven blir. Den tar også hensyn til eventuelle begrensninger i arven til ektefelle og barn.