Vi har målt rentemarginen mellom boliglån og innskuddsrente mot privatkunder.
Her har vi sett på utviklingen i marginen mellom store innskudd og boliglånsrentene de siste årene.
I høst har innskuddsrentene av en viss størrelse blitt satt ned med mer enn hva boligrentene har blitt satt ned med. I mange av bankene er ikke den siste nedgangen trådt i kraft ennå. Men i løpet av desember er alle de nye satsene i kraft.
Les også: De beste innskuddsrentene har blitt utrolig lave
Vi har sett på hva marginen har vært på mellom et innskuddsbeløp på 500.000 kroner, og et boliglån på 2 millioner kroner. Dette har vi hentet fra fire forskjellige tidspunkter. Ved inngangen til 2013, 2014 og 2015, og så til slutt per 31.12 2015.
Marginen målt på denne måten har da økt fra 1,0 prosent ved inngangen til 2013, til 1,8 prosent slik det nå ser ut til at nivået vil være i slutten av 2015.
De historiske bankrentene er hentet fra Finansportalen.
| Dato | Margin |
| 01.01.2013 | 1,0% |
| 01.01.2014 | 1,2% |
| 01.01.2015 | 1,3% |
| 31.12.2015 | 1,8% |
Disse bankene er med i utvalget som danner gjennomsnittet: Danske Bank, DNB, Nordea, Skandiabanken, SpareBank 1 BV, SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 Telemark, Sparebanken Sør.
Det er også mulig at renten går ytterligere ned. Da vil denne trenden bare ytterligere forsterke seg.
Dette taper innskuddskunden
Med et beløp på 500.000 kroner vil 0,8 prosent lavere rente (tilsvarende den økte marginen) gi et rentetap på 4.000 kroner per år.
Med et beløp på 75.000 kroner vil tapet bli 600 kroner per år.
Grunner til at marginen har økt
Denne målingen viser ikke den totale marginen mellom bankenes innlånskostnader og utlånsrenter rettet mot privatkunder. Hadde vi sett på marginen mellom boliglån og innskudd på 50.000 kroner ville utviklingen vært en annen.
Noen banker gir en rente om er lavere enn de veiledende rentesatsene. På grunn av det vil marginene være litt lavere. På den andre siden er marginen høyere i de tilfellene kunden får en høyere sats enn bankens veiledende prisliste, eller beste rente.
Mange kontoer har vært så lavt forrentet at de ikke kan settes noe særlig mer ned. På for eksempel lønnskonto har renten i praksis vært null i de fleste bankene allerede en god stund. Dermed vil ikke rentesatsene kunne settes mer ned.
Bankene har fått økt krav til egenkapital. Hvis fortjenestenivået skal opprettholdes, må da rentemarginen økes noe.
Les også: Langsiktig sparing i bank er ekstremt dårlig butikk