Billig strøm ødelegger lønnsomheten i sparetiltak

Den lave vinterprisen på strøm gjør at kun varmepumpen gir billigere oppvarming.

Overfylte vannmagasiner gjør at panelovnen denne vinteren danker ut mange alternative oppvarmingskilder, miljøvennlige alternativer som mang en politiker har lat seg avbilde ved siden av.

Har du fulgt anbefalingen fra Statens informasjonskontor Enova og skaffet deg en pelletskamin, kan du denne vinteren holde den stengt, viser Smarte Pengers beregninger.

Fyringskostnaden er langt over strømprisen. Se tabellen nedenfor. Om lag 82 øre per kWh koster oppvarmingen med pellets. Til sammenligning er strømprisen i Sør-Norge, inkludert alle avgifter og nettleie forventet å blir 75 øre per kWh denne vinteren, ifølge future-prisene på kraftbørsen Nasdaq Commodities. I Nord-Norge blir strømprisen enda lavere på grunn av avgiftsfritak. Se tabellen under.

Vedfyring basert på kjøpt ved er også et garantert tapsprosjekt uansett hvordan Smarte Penger regner på det. Bruk gjerne Smarte Pengers fyringskalkulator for å finne ut kWh-kostnaden for veden du har kjøpt.

PS: kWh-kostnaden som enkelte selgere oppgir på vedsekken er basert på svært optimistiske regnestykker, har tidligere undersøkelser av Smarte Penger påvist.

Varmepumpe er fortsatt lønnsomt

Alle strømsparende tiltak som bruker strøm, er naturligvis lønnsomme å bruke når man først har anskaffet det. Derfor vinner varmepumpe suverent når vi kun vurderer selve fyringskostnaden. I tabellen under er altså investeringene holdt utenfor. Tabellen viser ikke lønnsomheten til en anskaffelse.

Fyringskalkulator hjelper deg å beregne selv.

Men også investering i varmepumpe opprettholder mye av lønnsomheten tross nedjusteringen av strømprisens fremtidsutsikter de neste årene, viser Smarte Pengers beregninger. Pellets som investering er uansett tapsprosjekt.

Beregn selv med varmepumpekalkulatoren

Du kan enkelt beregne lønnsomheten med luft-til-luft-varmepumpe. Da bruker du varmepumpekalkulatoren. Den tar hensyn til klimasonen der du bor. Den tar utgangspunkt i temperaturen i fyringssesongen der du bor, og ikke årsmiddeltemperaturen slik leverandørenes egne varmepumpekalkulatorer gjør.

Strømprisen i kalkulatoren tar hensyn til avgiftsfritak i Nord-Norge, regionale forskjeller i nettleien, og den tar også hensyn til at strømprisen er noe høyere gjennom vinteren enn ellers i året.

Varmebehovet avgjør lønnsomhet

Første steg er å vurdere om luft-til-luft-varmepumpe er lønnsomt og egnet til deg og din bolig. Synes du susingen er generende er neppe en slik varmepumpe noe for deg. Viften i innedelen avgir en svak susing. Moderne pumper er stillegående, men likevel. Ta en sjekk hos en nabo med varmepumpe.

Det er varmebehovet som luft-til-luft-varmepumpen klarer å dekke som avgjør lønnsomheten. Faktisk har det enorm betydning for lønnsomheten. Og det er som regel trappeløsningen mellom etasjene som bestemmer lønnsomheten. Har du en trang trapp mellom etasjene (typisk 70-tallet og eldre) er du avskåret fra å varme opp begge etasjene med varmepumpen. Da står du igjen med varmebehovet i hovedetasjen som varmepumpen kan dekke.

Utgjør dette oppvarmingsbehovet «bare» 10.000 kWh, er ikke varmepumpen en pengemaskin, men gir en helt grei lønnsomhet, om lag 8.000 kroner totalt gjennom varmepumpens levetid, etter at alle kostnader er trukket fra. Tallet gelder for Sør-Norge. Lønnsomheten er en god del lavere i Nord-Norge på grunn av avgiftsfritak på strøm og nettleie.

Husk at varmepumper også gir god lønnsomhet i Sør-Norges kalde innlandsklima. Statistisk varer ikke sprengkulde lenge nok til å ødelegge lønnsomheten.

Disse sjekkpunktene gjelder kun luft-til-luftvarmepumpe:

Trappefellen. De fleste beregningene av varmepumpens lønnsomhet tar utgangspunkt i boligens samlede oppvarmingsbehov. Så glemmer man å tenke på trappen mellom husets to etasjer. Ofte stenger trappen for luftsirkuleringen. En trang trapp, typisk 70-tallstrappeoppgang, er en slik. Da er boligen plutselig delt i to. Du må belage deg på at varmepumpen kun kan varme opp en av etasjene, og da bør det bli hovedetasjen hvor stuen er. Ved nesten halvert varmebehov mår du kjøpe mindre pumpe og kanskje ingen i det hele tatt. En alternativ løsning er å installere to innedeler, en i hver etasje, men kun en ute-del. Det gir en ekstrakostnad på 6.000-10.000 kroner.

Store prisforskjeller. Det er store prisforskjeller, både mellom forhandlerne og mellom de store kjedene som etterhvert har fått øynene opp for varmepumpe (Coop, Elkjøp, Expert, Jula og byggevarehusene). Også innad i deres vareutvalg varierer prisene stort. Sjekk to ting som du skal veie opp mot prisen: Energiklasse og kapasitet (kapasitet målt i nominelle watt).

Kjent merke. Kjøp et kjent merke. Alle kjente merker har vist gode testresultat. Det er ganske små forskjeller mellom de ulike merkenes beste varmepumper, men det er store forskjeller mellom merkenes ulike modeller.

Kjøp inverter. Så godt som alle varmepumper har inverter i dag. Det betyr at de er trinnløse. De gammeldagse on-off-pumpene er utdatert. De er ineffektive, bråker mer, har en vifte som bare kan gå på full speed og har dertil kortere levetid. Styr unna slike.

Lav minimumseffekt. Det er viktig at varmepumpen har lav minimums varmeeffekt slik at det ikke blir stopp og start av kompressoren når varmebehovet i boligen er lavt. Den bør kunne produsere varme med så lav effekt som 500 watt. Har den 1000 watt, er det altfor mye på høsten og våren når du bare behøver litt varmetilskudd.

Tåle norsk vinter. Sjekk at varmepumpen er tilpasset norsk vinter med hensyn til avriming ved lavere temperaturer ute. Den bør ha varmekabel i bunnpanne/ dreneringskanal.

Støtte. Oslo gir støtte til kjøp av luft-til-luft-varmepumpe, noen få andre småkommuner også.

Vedlikehold. Husk å rengjøre inne-delen ellers stuper effekten.

Dyr eller billig varmepumpe?

De aller billigste varmepumpene som selges via ulike kjeder fungerer helt greit og gir en ok besparelse, viser Smarte Penger beregninger. Tidligere solgte enkelte kjeder de utdaterte on-off-varmepumpene, men i dag selges nesten bare moderne inverter-varmepumper. Dsv trinnløse varmepumper som har lavere støy, høyere effektivitet (COP) og lengre levetid pga lavere slitasje.

De aller billigste varmepumpene koster om lag 6.000 kroner. I tillegg kommer om lag 5.000 kroner i montering.

Likevel er forskjellen i effektivitet ganske stor fra de billigste med lav energiklassifisering til de dyreste med A+++ klassifisering. Spørsmålet er om strømbesparelsen til en dyrere varmepumpe mer enn oppveier den høye prisen. 

Smarte Pengers analyse viser at ved svært lavt varmebehov, bør du velge blant de billigste. Ved middels og stort varmebehov bør du velge A+ eller A++. Ikke velg A+++. De er foreløpig for dyre slik at prisøkningen overgår den økte strømbesparelsen.

Skalaen for varmepumper
A+++ (mest effektiv og dyrest)
A++
A+
A
B (minst effektiv og billigst)

Eksempler på lønnsomhet ved billige og dyre varmepumper

Tabellen viser lønnsomheten av investering i varmepumpe fra de billigste varmepumpene (klasse B) til de dyreste (klasse A+++). Tabellen viser også lønnsomheten ved ulike oppvarmingsbehov. Den tar utgangspunkt i et kystnært østlandsklima (Oslo-området).

Lønnsomheten viser nåverdien for investeringen, dvs det du sitter igjen med i dagens kroneverdi etter at alle kostnader er trukket fra, også kjøpesum og renter.

Grønt=Mest lønnsomme valg. Har du varmebehov lik 5.000 kWh gir investeringen tap uansett klasse.