Har du fripoliser eller pensjonskapitalbevis fra jobber du har sluttet i? Dette bør du gjøre med dem.

Er du ansatt i en privat bedrift, så er bedriften du arbeider i pålagt å spare til pensjon for deg gjennom loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP), som trådte i kraft i 2006.

Dersom du slutter i bedriften, er det heldigvis ikke sånn at den pensjonen som har blitt spart opp for deg i den perioden du har vært ansatt, forsvinner ut i det store intet.

Fripolise eller pensjonskapitalbevis

Har du jobbet i bedriften i minst 12 måneder, får du med deg en pensjonsrettighet i form av en fripolise eller et pensjonskapitalbevis, avhengig av hva slags pensjonsordning bedriften har valgt.

Du får en fripolise dersom bedriften har ytelsesbasert pensjonsordning, og et pensjonskapitalbevis dersom bedriften har en innskuddspensjonsordning (les mer om de ulike pensjonsordningene i faktaboksen).

Noen har også opplevd å få en fripolise dersom bedriften for eksempel har gått fra en ytelsesbasert pensjonsordning til en innskuddsbasert pensjonsordning.

Merk at beløpet som er bundet opp i fripolisen eller pensjonskapitalbeviset, ikke kan utbetales den dagen du slutter i bedriften eller når du trenger litt ekstra penger. Pengene er låst, og blir ikke utbetalt før den dagen du pensjonerer deg. Men frem til du blir pensjonist, vil du fortsatt få avkastning på pengene, og du har mulighet til å flytte på fripolisene. Det kan du lese mer om lenger ned i artikkelen.

Lønner seg å samle fripolisene

En annen måte å få bedre oversikt over fripolisene, er å flytte alle fripolisene til et selskap.

En annen grunn til å samle dem er kostnadsbildet. Kostnaden for administrasjonen består av to komponenter. En del i faste kroner, og en prosentandel  av saldoen. Siden du betaler et fast beløp vil det lønne seg å same dem. Kostnaden vil for eksempel kunne ligge på en fastbeløp på 150 kroner, pluss 0,15 prosent av saldoen. Har du flere fripoliser vil du betale 150 kroner unødvendig flere ganger.

Ved å samle fripolisene i ett selskap, kan man altså både spare kostnader og få bedre oversikt. Det er også forskjell i avkastningen i de forskjellige selskapene, og det skader naturligvis heller ikke å flytte fripolisene til et selskap som kan love god avkastning.

Å flytte fripoliser er gratis, og det krever ikke for mye energi å få dem flyttet. Det første du må gjøre er å finne ut i hvilke selskaper du har fripoliser nå, og deretter bestemme deg for hvilket selskap du skal flytte dem til.

Deretter går du på nettsiden til selskapet du vil flytte fripolisene til, og finner frem til den siden hvor du finner fullmaktskjemaer for flytting av fripoliser.

Ved å klikke på lenkene under, kommer du til selskapenes områder for fripoliser:

Du må fylle ut ett skjema per selskap du skal flytte fripoliser fra. Innen en måned skal de andre selskapene ha flyttet fripolisene til ditt nye selskap.

Dersom du har flere fripoliser i ett selskap, lønner det seg å slå sammen fripolisene du har hos dem. Ellers vil du fortsatt betale flere faste kronebeløp i forvaltning.

Avkastning

Fripoliser er beregnet ut fra at forsikringsselskapet har garantert at midlene skal tilføres en viss rente, for eksempel 3 prosent årlig. Oppnår ikke forsikringsselskapet den garanterte avkastningen, blir ikke pensjonen oppregulert, men det blir likevel tilført midler til fripolisen.

Akkurat nå vurderer Banklovutvalget en endring når det kommer til avkastning på fripoliser. Forslaget går ut på at fripoliseeierne skal få mulighet til å velge selv om de vil at en større andel av den oppsparte pensjon skal investeres i aksjer, og mindre på rentebærende papirer. Men dersom dette forslaget skulle bli vedtatt, så mister altså fripoliseeierne den garanterte avkastningen de har i dag.

Dersom du har pensjonskapitalbevis, har du allerede muligheten til å endre fordelingen på aksjer og rentebærende papirer selv. Er du ung, og det er mange år til du blir pensjonist, anbefaler ekspertene at du velger en høyere aksjeandel. Det betyr at du tar en større risiko, men med en lang sparehorisont vil det etter all sannsynlighet være lønnsomt å ta denne risikoen. Du kan selv gjøre disse endringene på nettsidene til forsikringsselskapet hvor pensjonskapitalbeviset ditt er.

Kontoutskrift

Hvert år vil du få en kontoutskrift for fripolisen eller pensjonskapitalbeviset ditt.

Kontoutskriften skal inneholde en oversikt over hvilke dekninger du har. De fleste fripoliser inneholder nemlig forsikringer som for eksempel alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og/eller barnepensjon ved forsikredes død.

Du skal i kontoutskriften også få vite hvor mye du kan få i årlig pensjon fra disse dekningene. Det vil også stå hvor mye du kan få i årlig pensjon fra disse dekningene, og du skal få opplyst den årlige avkastningen på fripolisen.

Oversikt på norskpensjon.no

Har du byttet arbeidsgiver med jevne mellomrom, vil du etter hvert få flere fripoliser i forskjellige selskap. Har du mistet oversikten over fripolisene dine, og hva du har krav på fra de forskjellige selskapene i fremtidig tjenestepensjon, kan du prøve å gjenvinne oversikten ved å gå til norskpensjon.no.

På dette nettstedet får du en samlet oversikt over dine antatte pensjonsrettigheter (fripoliser og pensjonskapitalbevis) fra de private tjenestepensjonsordninger. Du får også oversikt over hva du kan regne med av pensjon fra folketrygden og individuelle avtaler. Se lenker til andre nyttige pensjonsnettsteder lenger ned i artikkelen. Du logger deg inn ved bruk av enten MinID, BankID, Buypass Smartkort eller Commfides.

Fakta om tjenestepensjon

Arbeidsgiver har plikt til å betale innskudd til en tjenestepensjonsordningen, for å sikre de ansattes pensjonsrettigheter. Dette innskuddet må være på minimum 2 prosent av den ansattes lønn mellom 1 G og 12 G (G = grunnbeløpet i folketrygden, 79.216 kroner fra 1.5 2011) i en innskuddsbasert ordning. 2 prosent er alså det lovpålagte minimum, men de maksimale grensene for henholdsvis 5 prosent av lønnen som ligger mellom 1 G og 6 G, og 8 prosent av den delen av medlemmets lønn som ligger mellom 6 G og 12 G.

En innskuddsbasert pensjonsordning er en tjenestepensjonsordning der årlig premie er fastsatt som en prosentandel av lønn. Pensjonen vil avhenge av innbetalingene og avkastningen av de innbetalte pensjonspremiene.

En ytelsesbasert pensjonsordning er en tjenestepensjonsordning som gir en avtalt pensjonsutbetaling til de ansatte ved pensjonsalder. Pensjonen fra bedriften fastsettes slik at en beregnet folketrygd og pensjon til sammen utgjør en viss prosent av sluttlønnen. Dette kan for eksempel være 66 prosent av lønnen.

Stadig flere med innskuddspensjon: Totalt har nærmere en million nordmenn en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning, og det blir stadig færre bedrifter som tilbyr ytelsespensjon til sine ansatte.

Nyttige nettsteder

Under har vi samlet noen nyttige pensjonssider, hvor du kan lese mer om blant annet OTP, pensjonsreformen og også finne ut mer om din egen pensjon:

Norsk Pensjon: På denne siden kan du få oversikt over din egen pensjon. Nærmere bestemt får du en samlet oversikt over dine antatte pensjonsrettigheter både i folketrygden, fra private tjenestepensjonsordninger og individuelle avtaler.

Din Pensjon: En nettjeneste som gir deg informasjon om din alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon fra de største offentlige og private leverandørene av tjenestepensjon. her kan du også planlegge egen pensjon og søke om alderspensjon fra folketrygden elektronisk.

Min Pensjon: Denne nettsiden er et samarbeidsprosjekt mellom de offentlige og private pensjonsleverandørene, og her finnes blant en oversikt over kalkulatorer hvor du kan beregne din fremtidige pensjon.

 

Se også:

Fripolise og pensjonskapitalbevis

Innskuddspensjon

Tjenestepensjon

Kalkulator:

Innskuddspensjoskalkulator
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en innskuddspensjon vokser til.