Barnesparing har både fallgruver og smarte grep.
Første steg er faktisk å spørre seg selv om man faktisk bør spare det barna. Barnesparing er ikke noe man må gjøre.
Bør du spare til barna?
Du bør kun spare til barna om det er fornuftig i din nåværende livsfase. I en småbarnsfase er man gjerne nyetablert med bolig og svært høy belåning. Da er det mer fornuftig å prioritere nedbetaling av lånet slik at familien reduserer risikoen i sin egen økonomi. Gjelden bør ned på et nivå som gjør det mulig å betjene den selv om familien rammes av en økonomisk krise, som langvarig arbeidsledighet eller sykdom.
I en småbarnsfase kan det være mer fornuftig å prioritere deltid fremfor å sparing. Det kan lette slitasjen for hele familien. Ferier med barna kan det også være fornuftig å prioritere fremfor å begynne å spare. Må familien legge sommerferien til Uddevalla fremfor Mallorca og Bamseklubb på grunn av sparingen, bør man stille spørsmål ved sin prioritering.
Slik går du frem 1. Vurder først om dere i det hele tatt bør prioritere sparing til barna i den livsfasen dere er i. |
Hvor mye vokser sparingen til?
Dersom man sparer barnetrygden fra barnet er født til det fyller 18 år (da opphører barnetrygden), kan man forvente at spareformuen har vokst til 238.000 kroner målt i dagens pengeverdi og justert for beskatning. Det forutsetter at pengene plasseres i aksjefond. Dagens barnetrygd er 970 kroner pr måned pr barn.
Normalt kjøper man sin første bolig når man er ca 25 år gammel. Fortsetter mor og far sparingen til barnet fyller 25 år, vil beløpet nevnt ovenfor vokse til 353.000 kroner. Fortsatt er alle tall i 2015-kroner, hvilket betyr at du ikke behøver å tenke på effektene av fremtidig inflasjon.
Spørsmålet er hvor mye denne sparingen hjelper når barnet skal inn i boligmarkedet. Bankene tilbyr ungdomslån inntil 85 prosent sikkerhet. Barnets formue kan derfor utgjøre den 15 prosent egenkapitalen banken krever. Med 353.000 kroner i egenkapital, kan barnet kjøpe bolig som koster inntil 2,35 millioner (dagens pengeverdi).
Bruk kalkulatoren «Hva vokser et fast sparebeløp til».
Risiko
Mange vegrer seg for å ta risiko med barnets midler. Men dersom man sparer i bank eller obligasjoner kan man forvente at skatt og inflasjon spiser opp det meste av avkastningen. Målt mot utviklingen i kjøpekraft (lønnsveksten) kan man faktisk forvente at formuen taper seg i kjøpekraft. Derfor bør man spare til barna i aksjefond.
Et annet argument mot å plassere pengene som bankinnskudd eller i obligasjonsfond er at familien ofte har boliggjeld. Renten på boliglånet vil normalt være høyere enn avkastning på investeringer i rentepapirer. Dermed taper familien litt på rentedifferansen. Et bedre alternativ er å nedbetale mer på boliglånet og heller på et senere tidspunkt øke gjelden for å bidra til barnas boligfinansiering.
Aksjefond kan svinge kraftig i verdi. Men det er to momenter i barnesparingen som reduserer aksjerisikoen.
1) Sparingen skjer gjennom månedlige innskudd. Dermed kommer man inn på ulike aksjekurser. Det reduserer risikoen for å komme inn i aksjemarkedet på feil tidspunkt.
2) Sparingen er langsiktig. Med 15-25 års sparehorisont jevner som regel svingningene ut seg. Men det er viktig å trappe ned aksjeandelen i sparingen når uttaket av formuen nærmer seg. På den måten reduserer man risikoen for å måtte bruke pengen akkurat da aksjemarkedet har falt kraftig.
Sparer man 970 kroner månedlig i 25 år, kan man forvente at beløpet vokser slik:
970 kroner pr måned vokser til dette på 25 år | |
Sparing | Formue |
Aksjefond, lave kostnader (indeksfond) | 353 000 |
Aksjefond, høye kostnader | 302 000 |
Kombinasjonsfond | 273 000 |
Obligasjonsfond | 247 000 |
Høyrentekonto | 224 000 |
Beløpet er oppgitt i 2015-kroner og skatt er trukket ut. |
Kostnadene i spareproduktet er svært viktig. Forskjellen mellom et aksjefond med lave gebyrer og et med høye gebyrer er 193.400 kroner i kostnader dersom man sparer 970 kr år måneden over 25 år. Derfor er indeksfond best egnet til barnesparing. Indeksfond er aksjefond med svært lave kostnader. Slik fond gir børsens avkastning, hverken mer eller mindre. Fondets største fordel er de lave kostnadene (gebyrene) som over tid øker avkastningen. En annen fordel er at fondet ikke behøves å byttes ut slik man må med aktive fond fordi forvalteren etterhvert gjør en dårlig jobb. Dermed utløser man ikke skatt på gevinsten underveis og maksimerer effekten av utsatt skatt - gevinsten beskattes først den dagen aksjefondet selges.
Spare i barnets eller foreldrenes navn?
Det har ingen skattemessig eller arveavgiftsmessig betydning hvilket navn man sparer i. Arveavgiften er avviklet og skatt på avkastningen blir det uansett.
Valg av navn handler om valg av risiko for at pengene skusles bort. Står pengene i barnets navn risikere man at barnet sløser dem bort på russefest i stedet for å la dem stå til bolig. Står pengene i foreldrenes navn risikerer man i stedet at foreldrene skusler bort pengene. Alibiene kan sitte løst når behovet melder seg. I et skillsmisseoppgjør kan plutselig pengene behøves og argumentere om at «det er til hele familiens beste» sitter gjerne løst.
Dere må derfor vurdere hvor risikoen er størst.
Overformynderiet
Barn under 18 år er umyndige og stor formue skal passes på av Overformynderiet. Står formuen i barnets navn kobles Overformynderiet inn dersom beløpet overstiger 180.136 kroner. Grensen går ved to ganger G (Folketrygdens grunnbeløp) ved inngangen til året som gjelder. I dag 90.068 x 2 = 180.136 kroner. Det er barnets totalformue som utgjør grensen.
Overformynderiet er pålagt å beholde spareformen som er påbegynt. Er formuen plassert i aksjefond, må Overformynderiet videreføre dette og kan ikke flytte pengene over til en høyrentekonto med håpløs lav rente.
Men har du plassert pengene i aksjefond med høy risiko, kan du søke overformynderiet om å få flytte pengene over til et fond med lavere risiko når barnet nærmer seg 18 år.
Som giver har du også rett til å bestemme at selv om mottageren er fylt 18 år skal han ikke få rådighet over pengene før han for eksempel har fylt 21 år. Dermed er det mulig å «beskytte» pengene fra russetidens fristelser.
Lånekassen
Ved sparing i barnets navn er det en stor felle man for all del må unngå. Lånekassens formuesgrense. Overstiger formuen 370.305 kroner i dag, mister man deler av stipendet. Gjennom fire års studier utgjør dette et tap på hele 156.650 kroner. Nærmer man seg grensen, bør det overskytende spares i foreldrenes navn.
Ikke kjøp barnefond
Noe få banker har spareprodukter med «barn» i navnet. Men ofte er det mest en gimmick. I alle fall har slike aksjefond ingen konkrete egenskaper som er fordelaktig for barn. Andre banker hevder de har egne skreddersydde fond for barnesparing som banken anbefaler varmt. For eksempel har Storebrand sine Sparfond, som automatisk trapper ned aksjeandelen og dermed risikoen når uttaksdato nærmer seg. Dette er egentlig en slags type kombinasjonsfond, som inneholder både aksjefond og obligasjonsfond. Smarte Pengers råd er å styre unna alle typer kombinasjonsfond. Slike fond er nemlig svært komplisert å måle kvaliteten på. Rendyrkede aksjefond kan i mye større grad sammenlignes mellom tilbyderne.
Bolighjelp til barna uten å spare
I stedet for å spare, kan foreldrene hjelpe dem med pantesikkerhet. Bankene tilbyr såkalte ungdomslån inntil 85 prosent av boligens kjøpesum. Barnet mangler da sikkerhet på de siste 15 prosentene som foreldrene kan stille opp med pant i deres bolig. Risikoen er at boligprisene faller samtidig med at barna mister jobben og ikke klarer å betjene gjelden slik at boligen tvangsselges. Risikoen er lav. Krev likevel at barna fra første stund betaler avdrag på lånet. Ikke avdragsfrihet. I takt med at gjelden reduseres faller også risikoen knyttet til pantet.
Les også:
Dette bestemmer hvordan du skal spare
Kalkulatorer:
Hva vokser et fast sparebeløp til
Kalkulatoren beregner hva et fast månedlig sparebeløp vokser til.
Spareverdikalkulator
Kalkulatoren beregner en rekke verdier av sparebeløpet, ut fra forskjellige måter å presentere beløpet på.