Helgejobbing er frikort og skatt. Men faktisk er skatten lavere enn null!
Den såkalte frikortgrensen sørger for at lønnsinntekter inntil 49.650 kroner er skattefrie. Men faktisk er beskatningen betydelig bedre enn som så for sommerjobben. Pensjonsreformen gir nemlig merkelige utslag for alle med lave lønnsinntekter og som er født etter 1962.
Negativ skatt
Inntil frikortgrensen er faktisk skatten negativ med 18,1 prosent. For hver hundrelapp du tjener, betaler Staten deg 18 kroner! Men du kan ikke haste ut i butikken for å bruke disse skattekronene. Litt folkelig sagt kan man si at de 18 kronene settes inn på en sperret konto inntil du fyller 62 år.
I pensjonsreformen ble det innført en direkte kobling mellom lønn og opptjent pensjon for alle født etter 1962. Hovedregelen er at 100 kroner i lønn, gir deg 18 kroner tilbake i pensjon. Og det gjelder fra den aller første kronen du tjener i lønn.
Det innebærer at 18,1 prosentpoeng av skatten du betaler, ikke er en skatt til fellesskapet, men penger til deg selv. Bare med den haken at du ikke får dem med en gang.
På grunn av pensjonsopptjeningen er skatten negativ med stor margin inntil du passerer inntektsgrensen på 88.422 kroner. Derfor er det ekstra gunstig å tjene opp lønn med sommerjobb.
De som er født i 1962 eller tidligere skatter helt eller delvis etter de gamle pensjonsreglene.
Marginalskatt
Tabellen under viser marginalskatten på lønnsinntekter for 2015. Tabellen gjelder alle lønnstakere, enten man har såkalt frikort eller ikke.
PS: Frikort er ikke en særegen regel, kun en bekreftelse på at man forventer inntekt under nedre skattegrense. Skattereglene er like for alle lønnstagere
| Marginalskatt på lønnsinntekt 2015 | ||
| Lønnsintervall | Trukket skatt | Reell skatt |
| 0 – 49.650 | 0,0 % | -18,1 % |
| 49.650 – 73.884 | 25,0 % | 6,9 % |
| 73.885 – 88.421 | 8,2 % | -9,9 % |
| 88.422 – 207.093 | 23,6 % | 5,5 % |
| 207.094 – 550.550 | 35,2 % | 17,1 % |
| 550.551 – 627.427 | 35,2 % | 26,1 % |
| 627.428 – 885.600 | 44,2 % | 44,2 % |
| 885.601 – | 47,2 % | 47,2 % |
| Kilde: Smarte Penger | ||
Marginalskatten er skatten du betaler for den neste kronen du tjener. Skatteprosenten varierer nemlig med ditt inntektsnivå. Høytlønte må for eksempel betale hele 47,2 prosent skatt for den neste kronen de tjener.
Tabellen viser to utregninger.
- Den marginalskatten du innbetaler i dag
- Marginalskatten justert for at du får tilbake 18 kroner per 100-lapp
Eksempel:
Har du tjent 60.000 kroner, beskattes den neste kronen med 25 prosent. Men siden du får tilbake 18,1 prosent, er din reelle marginalskatt 6,9 prosent: 25 % - 18,1 % = 6,9 %.
Bør absolutt ikke tjene over 162.769 kroner
Den samlede skattebelastninger finner du ved å summere skatteprosenten for hvert inntektsintervall. Inntil 207.094 kroner er den samlede skatten negativ med minus 1,1 prosent.
Likevel må du unngå at lønnen gjennom året overstiger inntektsgrensene til Lånekassen på 162.769 kroner i lønn gjennom året. Da reduseres stipendet. Effekten utgjør en så stor andel av lønnen din, at du aldri bør passere den grensen. Tall fra Lånekassen viser at det faktisk er en del som jobber seg over denne grensen. Man sitter i praksis da igjen med smuler.
Hvordan dette slår ut kan du se i Stipendreduksjonskalkulatoren.
Tallene gjelder alle som forventer normale lønnsinntekter
Det er til slutt din totale lønnsinntekt gjennom hele livet som bestemmer størrelsen på pensjonen.
En forutsetning om fremtiden må vi ta for at poenget med 18 kroner tilbake per 100 kroner i lønn skal gjelde. Og det er at din gjennomsnittlige inntekt gjennom livet – målt i dagens pengeverdi – er fra nesten 450.000 kroner.
Har du lavere gjennomsnittlig inntekt vil du i praksis ikke få den samme opptjeningen.
Har du for lav inntekt baserer pensjonen din seg på minste pensjonsnivå. All inntekt (opp til 7,1 G) vil øke pensjonen, men denne økningen er lav helt opp til nesten 450.000 kroner i snittinntekt. Det vil også ha betydning hvor mange år du har denne gjennomsnittsinntekten. Flere år opptjeningsår vil kunne senke hva gjennomsnittsinntekten må være for å få «full opptjening».
Her kan du lese mer om hvordan pensjonsopptjeningen foregår for personer født etter 1962.
Politisk risiko
Selv om skattereglene i dag lover deg 18 kroner tilbake for hver 100-lapp du tjener, er det ingen garanti for at det blir slik når du pensjoneres. Stortinget kan endre på reglene.
Intensjonen med reformen var å skape et bærekraftig pensjonssystem. Derfor er det lov å håpe at systemet er liv laga og at du får tilbake dine 18 kroner – med rentesrente.
Grensen for frikort
I teorien kan du tjene 50.046 kroner fordi restskatt under hundre kroner ikke skal betales. Og du må ta hensyn til renten på restskatt kommer på toppen av de 99 kronene (ca 1 prosent) og vippe beløpet over 100-kroners grensen.
Men det er praktisk umulig å lande årsinntekten på nøyaktig 50.046 kroner. Denne grensen er derfor kun en kuriositet. Det er for alle praktiske formål inntektsgrensen på 50.000 kroner du skal forholde deg til.
Kalkulatorer:
Skatteberegning for lønnsmottakere 2015
Enkel og rask skatteberegning for lønnsmottakere.
Skatteberegning for lønnsmottakere 2014
Enkel og rask skatteberegning for lønnsmottakere.