Dette er kommunene med de høyeste og laveste kommunale avgiftene

Det skiller nesten 20.000 kroner per år mellom billigste og dyreste kommune i 2021.

Det skiller mange tusen kroner mellom to kommuner i samme fylke når man legger sammen de kommunale avgiftene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Den største praktiske nytten av disse listene er å se på kommuner som ligger nærme hverandre. Hvis en kommune for eksempel tar 10.000 kroner mer per år, er dette en kostnad som teller med i regnestykket om hvor du kjøper bolig. Det er derfor god grunn til å sjekke tallene i de kommunene du kan tenke deg å bo i.

Lenger ned finner du oversikten for alle landets kommuner satt opp fylkesvis.

De kommunale avgiftene består av:

• Vann
• Avløp
• Renovasjon
• Feiing

Billigste og dyreste kommuner

Årdal i Vestland krever inn de laveste kommunale avgiftene med 6.933 kroner. Sola i Rogaland havner på andreplass med 8.133 kroner.

Helt på bunn er Flesberg i Viken med en totalkostnad på 26.199 kroner. Det er nesten 20.000 kroner mer enn Årdal.

Listen i hvert enkelt fylke er sortert etter summen av de kommunale avgiftene. Tallene er inklusive merverdiavgift.

Fylkene står oppført alfabetisk.

20 billigste kommuner

20 dyreste kommuner

Kilde: KOSTRA/SSB, og Smarte Penger

Hvorfor er det forskjeller?

I gjennomsnitt er tjenestene klart billigere i store kommuner (tett befolket) på grunn av stordriftsfordelene. Listen gir derfor ikke et bilde av hvem som er «flinkest» av kommunene. Selv om en kommune tar lave gebyrer, er det derfor fullt mulig at den egentlig burde vært billigere.

Det er flere faktorer enn antall innbyggere som avgjør prisnivået. Kommunene har ulikt forskjellige forutsetninger for hva det koster å bygge infrastrukturen. Det er vesentlig billigere for en kommune som har befolkningen tett sammen på et jorde, mot en langstrakt fjellkommune.

Selvkost

Prisen på disse kommunale tjenestene skal beregnes etter prinsippet om selvkost. Dette betyr at kommunen ikke kan kreve mer i betaling enn hva det faktisk koster kommunen å tilby tjenesten.

Kommunene må følge visse retningslinjer fra regjeringen ved beregning av selvkost. Forskriften for dette finner du her.

Tallgrunnlaget

Undersøkelsen er bygget på elektroniske data innhentet gjennom KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering), der kommunene har oppgitt gebyrsatser på tekniske tjenester som vann, avløp, renovasjon og feiing/tilsyn.

Noen kommuner har ikke rapportert gebyrinntekter, og er da heller ikke med i beregningene.

I kommuner der flertallet av abonnentene betaler vann- og avløpsgebyr etter faktisk forbruk gjelder pris per kubikkmeter multiplisert med et forbruk på 175 kubikkmeter vann. For kommuner som har oppgitt at mindre enn 50 prosent bruker vannmåler, er satsen for en standardbolig på 120 kvadratmeter benyttet. Antall kubikkmeter vann er avhengig av hva kommunen selv beregner som stipulert forbruk.

Renovasjonsgebyret måles ut fra et standard helårs abonnement, det mest benyttede i hver kommune.

For feie- og tilsynsgebyret er det brukt årlig pris for feiing og tilsyn med ett pipeløp.

Hele listen fylkesvis

Listen under er sortert fylkesvis, så etter kommuner. I kolonnene oppgis det summen av kommunale avgifter (renovasjon, vann, avløp, og feiing).

Det skiller mange tusen kroner mellom to kommuner i samme fylke når man legger sammen hva du må betale i forskjellige kommunale avgifter.

Se hele listen sortert etter kommunale kostnader

Se listen alfabetisk sortert etter kommunenavn