Søk SmartePenger SearchDisplay a modal window with a form that allows searching across Smartepenger website

P-sensor eller ryggekamera er utstyr som tjenes inn i løpet av eiertiden.

P-sensor eller ryggekamera er i ferd med å bli et må-ha for bilkjøpere. Derfor er den nesten tjent inn når du selger bilen. I tillegg er utstyret en forsikring mot kostbare bulker.

Hvert år utbetale forsikringsselskapene nemlig en halv milliard i ryggeskader til personbileiere. Og kostnaden for småbulker som tas utenom forsikringen er trolig enda høyere.

I sum kan mange bileier derfor regne med å tjene inn ekstrautgiftene til p-sensor/ryggekamera slik at det i praksis blir et gratis, ifølge Smarte Penger regnestykker.

Slik blir p-sensor/ryggekamera gratis

To faktorer avgjør lønnsomheten av ryggekamera/p-sensor. Bilens pris og sjåførens klossethet. Les mer under tabellen.

Utgifter og «inntekter» av p-utstyr
Kostnad p-utstyr -5 000
Bilen selges etter 5 år og du får igjen dette 3 000
Sparte verksted-/forsikringsutgifter 2 000
Netto utgift i din eietid 0

Du betaler 5.000 kr for p-ustyret, det øker bilens verdi med 3.000 kroner ved salg, og du sparer deg statistisk for 2.000 kroner i reparasjoner.
Kilde: Smarte Penger.

For store og dyre biler er p-ustyr et must. Prisforskjellen mellom to slike identiske biler, hvor den ene har slikt utstyr og den andre ikke, kan nesten utgjøre kameraets opprinnelige kostnad. For små biler er det mindre viktig og prisforskjellen er liten.

I fjor var den gjennomsnittlige forsikringsutbetalingen for ryggeskader 11.156 kroner, viser tall fra FNH. I tillegg kommer skader på bilens forparti, f.eks hvis man støter inn i en høy kant.

Treffer man en annen bil, blir reparasjonen gjerne så kostbar at det lønner seg å la forsikringsselskapet dekke skaden. Men som regel er bonustapet så stort, at skader under 10.000 kroner likevel lønner deg seg å betale selv.

Forutsatt at ryggeskaden koster 10.000 kroner enten man lar kaskoforsikringen dekke den (egenandel + bonustap) eller man betaler av egen lomme, utgjør den en kostnad for bileier som statistisk inntreffer med x antall års mellomrom.

Dersom du dulter borti noe hvert femte år, tilsvarer det en årlig bulkekostnad på 2.000 kroner. Da blir p-utstyret gratis. Du skal riktignok være klossete litt over gjennomsnittet for at regnestykket skal gjelde.

Uansett er netto utgiften lav. Ingen sjåfører har null i sannsynlighet for å pådra seg en småbulk. Men kjøper du en liten bil og har en meget god rygge-historikk, har ikke p-sensor samme lønnsomhet.

Et ikke-økonomisk poeng er den økte sikkerheten p-utstyret gir. Det har hendt at barn er rygget ned i egen oppkjørsel med fatale konsekvenser.

 - Om tre år forventer bruktbilkjøperne p-sensor

Geir Andreas Wangsmo, fagansvarlig i Rødboka AS sitter på Norges største bruktbilpris-database. Han mener brukbilkjøperne i økende grad vektlegge p-utstyr.

-For noen år siden var det uvanlig med p-sensor eller kamera på småbiler. Bruktbilkundene forventer mer ekstrautstyr i dag enn for noen år siden, så å kjøpe en mellomklasse, storbil, MPV eller SUV i dag uten dette anbefales ikke, sier Wangsmo.

Rødbokas tall viser at større biler som for eksempel E-Klasse, V70 og X5 eksempelvis får godt betalt for dette.

- Med godt betalt mener jeg da at verdifallet på slikt ekstrautstyr spesifikt er mindre enn på selve bilen. I småbilklassen eller enda mindre biler er det litt mer usikkert, men igjen tror jeg bruktbilkunden om 3-6 år har en forventning om at dette er på plass. Merkostnaden er jo gjerne 4-6.000 kroner, sier Wangsmo.

Utstyret som lindrer verdifallet

Hovedregelen er jo større og dyrere bil desto viktigere er utstyrsnivået for bilens restverdi. For småbiler betyr utstyrsnivået lite for restverdien. Kompaktbiler bør derimot ha et visst utstyrsnivå.

Innstegsmodellene er vanskelig å selge brukt. Kjøp utstyr gjennom utstyrspakker. Fabrikken har da inkludert utstyr som de vet er populært. Å kjøpe utstyr enkeltvis utenfor utstyrspakkene er fordyrende og du kan på langt nær regne med å få det igjen nå bilen selges.

Disse egenskaper reduserer verdifallet:

  • Nøytrale farger er safe, metallic grå, sølv og sort. Særlig grå og sølv er ganske tidløs siden mange har oppdaget at den er velegnet til å skjule bilens skitt.
  • Hvit (helst for dyre biler), blå og rød metallic tar forhandlere inn som innbytte i dag uten at det gir prisreduksjon. Men burgunderrød gir prisreduksjon. Det samme gjelder gul, grønn og beige. Det er større aksept i markedet for skarpe farger på småbiler.
  • En stor SUV bør absolutt velges med firehjulstrekk. Det ekstra verditapet tohjulstrekk gir er såpass stort at firehjulstrekk nesten blir gratis. For små by-SUVer, har firehjulstrekk liten betydning for verdifallet.
  • DAB+ radio
  • Xenon er et must. Eventuelt full LED. Viktig på alle biltyper.
  • Skinnseter. Viktig på store og dyre biler.
  • Filskiftevarsler. Viktig på store og dyre biler.
  • Parkeringssensor. Viktig på alle biltyper. Dessuten kan den spare seg for kostnader ved småbulking. Antagelig det mest lønnsomme ekstrautstyret. Et must.
  • Navigasjon. Viktig på store og dyre biler.
  • Automatgir. Viktig på store og dyre biler. Men også for mellomstore modeller øker dette i popularitet.
  • Styr unna sedan.

 Tenk motsatt ved bruktbilkjøp

Når du kjøper brukt kan du tenke motsatt. Alle de dårlige egenskapene gir billigere bruktbil. Riktignok sitter du selv igjen med disse egenskapene når du en dag skal selge bruktbilen. Men i de fleste tilfeller blir verdifallet for en som kjøper bilen brukt lavere enn for bilens første eier. 

Les også:

Skal du kjøpe ny eller brukt bil?

Kalkulatorer:

Bilkostnadskalkulator ny bil
Kalkulatoren hjelper deg til å beregne de årlige utgiftene på bilen. Her finner du felter for alle kostnadskomponenter på bil.

Bilkostnadskalkulator bruktbil
Viser totalkostnad og alle kostnadskomponenter på bilbruken for brukt bil.