Halve avkastningen spises opp av gebyr

I dagens marked bør man være ekstra bevisst aksjefondets kostnader.

Mange aksjefond har mellom 1,5 og 2 prosent i årlige kostnader. Tilsynelatende små prosenter, men i virkeligheten har de svært stor betydning, særlig under dagens omstendigheter med nullrente i mange land.

Svake vekstutsikter i vestlige land har presset rentene ned. I euro-landene er styringsrenten negativ i et forsøk på å sparke i gang økonomien. Konsekvensen er svært lav avkastning på alt av lavrisiko-rentepapirer, fra banksparing til obligasjoner. Men også aksjefond følger med i dragsuget.

Kostnadene henger igjen

Aksjemarkeds prising av fremtidig avkastning må sees i forhold til rentenivået. Grovt sett kan man si at den forventede aksjeavkastningen følger rentenivået, men med et påslag på toppen, en såkalt risikopremie. Når renten er lav er investorenes krav til avkastning i aksjemarkedet dertil lav. Samvariasjonen er naturlig siden en investor hele tiden sammenligner de ulike investeringsklassene mot hverandre.

Førsteamanuensis Espen Sirnes ved Handelshøyskolen i Tromsø mener forventet avkastning i aksjemarkedet er falt til om lag 4 prosent. Forklaringen er at investorene er fornøyd med 4 prosent i aksjemarkedet når alternativet er nær null i avkastning i rentepapirer.

Med bare 4 prosent avkastning, blir kostnadene ekstra viktige. Et aksjefond som tar 2 prosent i kostnader har i utgangspunktet jafset i seg 50 prosent av forventet avkastning.

Det finnes aksjefond som har null i kostnader. Se tabell lenger ned i saken.

I snitt 2,9 prosent høyere avkastning enn i banken

En risikopremie på toppen av den risikofrie renten er det vanligste metoden for å beregne forventet avkastning i aksjemarkedet.

- Det er fordi den risikofrie renten er referansepunktet. Investorene krever en noen lunde fast risikopremie, så når renten synker vil aksjeprisene bys opp. Hva denne premien er, og om den har endret seg, er naturligvis et vanskelig spørsmål å besvare, men vi vet at risikopremien er om lag 2,9 prosent historisk fra 1900 ifølge Dimpson, og den har neppe gått opp, sier Sirnes.

Han forklarer at dette påslaget varierer ganske mye avhengig av markedets vurdering av risiko og makroøkonomiske forhold. Derfor er det ikke mulig å gi et helt presis anslag.

- Med en risikofri rente på 1,0 prosent på statskassaveksler, blir forventet avkastning rundt 4 prosent, men det er sannsynligvis et optimistisk anslag ettersom mye tyder på at risikopremien er på vei ned. Men situasjonen med negativ realrente vil jo sannsynligvis ta slutt en eller annen gang i fremtiden, sier Sirnes, som antyder at aksjeavkastningen da vil ta seg opp.

Smarte Penger har også vært i prat med andre akademiske finansmiljøer, som anslår forventet aksjeavkastning i dag til å ligge på omkring 5 prosent.

I tabellen under forutsetter vi 5 prosent avkastning i aksjemarkedet til evig tid (trolig vil forventet avkastning ta seg opp en dag når lavrenteregimet er på hell, men det er helt uvisst når). Tabellen viser avkastningen etter kostnadene dersom fondene presterer likt med børsen før kostnadene:

Du kan beregne betydningen av kostnadene i aksjefond med Smarte Pengers kalkulator.

De aktive aksjefondene er dyre, såkalte indeksfond er billige

Et utall analyser, både fra USA og Norge, har vist at de dyre aksjefondene over tid ikke makter å gi høy nok avkastning til å forsvare kostnadene. Derfor bør såkalte indeksfond inngå i en hver aksjeportefølje.

Aksjefondene kan deles inn i to typer:

1. Aktivt forvaltede fond
2. Passivt forvaltede fond (herunder indeksfond)

I et fond som blir aktivt forvaltet plukker forvalteren aksjer helt indeksuavhengig. Målsettingen til disse fondene er å slå referanseindeksen med størst mulig margin. Aktivt forvaltede fond får derfor en avkastning som kan variere betydelig fra referanseindeksen år for år. Måltallet for relativ volatilitet (avvik fra referanseindeksen) vil derfor også være høyt.

I passivt forvaltede fond gjøres plasseringene tett på indeksen. Passivt forvaltede fond er derfor nødt til å få en avkastning som ligger nært opp til indeksen. Indeksfondene skal følge indeksen fullstendig.

Her er ovesikten over aksjefondene med lavest kostnader.

Kjøper eller selger du KLP-fondene på KLPs nettsider, betaler du ingen kjøps-eller salgsprovisjon (gjelder for beløp opp til 1 million kroner).

Indeksfond vurderes kun etter kostnadene

Passive fond og indeksfond skal vurderes etter kostnader. For fond som har den samme referanseindeks er innholdet i passive fond nesten helt likt.  Over tid kan du forvente at kostnadsforskjellen også vil utgjøre avkastningsforskjellen mellom disse fondene.

For passive fond som følger indeksen svært nært, vil det år for år likevel være tilfeldige variasjoner rundt indeksnivået. Det betyr at det passive fondet som er dyrest likevel på ett års sikt kan ha den høyeste avkastningen. Men over tid er det svært sannsynlig at det passive fondet med de laveste kostnadene vil gjøre det best i denne klassen.

For indeksfond vil variasjonene nødvendigvis bli svært små, hvis forvalteren har gjort jobben sin.

Hvilke fond som er aktive, og hvilke som er passive kan du se på fondsoversiktene. Her er listene enten delt inn i aktive eller passive fond, eller de er merket med hva de er. Her får du en oversikt over alle fondsoversiktene.

Les mer om aksjefond:

Guide til aksjefond

Måltall for fond

Risiko og sammenligningsmetoder for aksjefond

Kalkulatorer:

Aksjefondsparing
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Fondskontokalkulator
Her kan du gjøre en vurdering om det er best å investere direkte i fond, eller å gå via en fondskonto.

Fondsporteføljekalkulator
Kalkulatoren beregner verdiutviklingen i en portefølje med forskjellige forutsetninger for avkastning på de enkelte plasseringsformene.

Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.

Kostnadenes betydning i fond
Kalkulatoren viser hvilken betydning de forskjellige kostnadskomponentene i et fond har.

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareporteføljer.