Hele verdistigningen forsvinner

Banken viser gjerne hvordan et oppspart beløp vokser kraftig over tid. I virkeligheten gjør det langt fra det.

Bankenes presentasjon av hvordan et sparebeløp vokser viser langt fra alt. Kostnader, inflasjon og skatt spiser faktisk opp hele avkastning. Justerer man for «alt» vil man etter 20 år faktisk sitte igjen med samme beløp som man startet med.

Enorm forskjell

Under sparekalkulatorene på bankenes nettside står det gjerne «skatt og inflasjon ikke hensyntatt». Å vise avkastningen uten å trekke ut skatt og inflasjon gir et svært mangelfullt bilde på hvordan avkastningen forløper seg.

Grafen nedenfor viser avkastningen for et beløp på 1 millioner kroner med ulike beregninger. Uten å ta hensyn til hverken skatt, inflasjon eller lønnsvekst (nominell avkastning), gir det nesten 900.000 kroner i avkastning over 20 år.

Justert for inflasjon og skatt krymper avkastningen til bare 157.000 kroner, ifølge Smarte Pengers beregninger. Men egentlig stopper det ikke helt der.

Ved pensjonssparing er det naturlig at sparebeløpet vokser i takt med lønnen. Da holder du i praksis sparebeløpet som en fast andel av lønnen. I stedet for å rense avkastningen for inflasjon, trekker man i stedet ut lønnsveksten. Gjør man det, gir sparingen faktisk minus 12.700 i avkastning. Formuen har tapt seg i forhold til kjøpekraften din om 20 år.

Vi har holdt formuesskatten utenfor. Er man i formuesskatteposisjon, blir den reelle avkastningen enda svakere.

KALKULTOR: Hva vokser et fast sparebeløp til.

Vi har tatt utgangspunkt i aksjefondssparing. I takt med fallende renten faller også forventet avkastning i aksjemarkedet. I følge Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen i Tromsø, ligger forventet årlig avkastning i aksjemarkedet på 5 prosent i dag. Trekker man fra 1 prosent i kostnader, gir det en årlig avkastning på 4 prosent.

Sparer man i pengemarkedsfond, obligasjonsfond eller kombinasjonsfond blir avkastningen en del lavere enn vist i denne artikkelen.

Ikke like stor effekt ved månedlig sparing

Særlig ved forrentning av et engangsbeløp er effekten formidabel. Ved månedlig sparing vannes effekten noe ut fordi hver sparte krone ikke har vært investert over like lang tid. Se grafen under. Viser en månedlig sparing på 3.000 kroner over 20 år.

Negativ realavkastning i rentepapirer

Svake vekstutsikter i vestlige land har presset rentene ned. I euro-landene er styringsrenten negativ i et forsøk på å sparke i gang økonomien. Konsekvensen er svært lav avkastning på alt av lavrisiko-rentepapirer, fra banksparing til obligasjoner. Men også aksjefond føler med i dragsuget. Aksjemarked priser inn en avkastning som må sees i forhold til rentenivået (risikopremie). Grovt sett kan man si at den forventede aksjeavkastningen følger rentenivået.

Når renten er lav er også investorenes krav til avkastning i aksjemarkedet dertil lav. Det er naturlig siden en investor hele tiden sammenligner de ulike investeringsklassene mot hverandre.

Hva bør du gjøre?

Mange av spareformene faller rett og slett igjennom i dagens lavrentemarkedet. Pengemarkedsfond og obligasjonsfond fraråder Smarte Penger. Høyrentekonto er faktisk bedre. Innskuddsrenten ser ut til å holde seg på omkring 2,5 prosent de neste fem årene, i følge rentemarkedet. Du få neppe bedre avkastning i pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Bare mer risiko. Les Smarte Pengers 10 lønnsomme grep når renten er rekordlav.

De ulike metodene for avkastningsberegning

Det er mange måter å regne ut hva et sparebeløp vokser til. Man kan ta hensyn til skatt, inflasjon og lønnsutvikling. Et fremtidig sparebeløp kan vises på disse ni måtene.

1. I løpende kroner uten skatt: Sluttverdien av sparingen uten at skatt er trukket fra. Dette er det eksakte tallet som sparebeløpet vokser til. Utenom sparingen må du da betale skatt av kapitalinntektene og eventuell formuesskatt. Skatten på kapitalinntektene vil etter hvert bli mye større enn selve sparebeløpet, selv om du bestemmer at sparebeløpet skal vokse i takt med lønnen.
2. I løpende kroner, etter skatt: Dette er sluttverdien av sparingen når skatt på kapitalinntekter fortløpende blir trukket fra. Hvis du skal ha dette beløpet stående til slutt, må du hvert år trekke ut den skatten du skal betale på kapitalinntektene.
3. I løpende kroner, etter skatt og formuesskatt: Dette er sluttverdien av sparingen når skatt på kapitalinntekter og formuesskatt fortløpende blir trukket fra. Hvis du skal ha dette beløpet stående til slutt, må du hvert år trekke ut den skatten du skal betale på kapitalinntektene og formuesskatten.
4. Dagens pengeverdi, uten skatt: Dette er et inflasjonsjustert tall. Her trekkes ikke skatten fra, men sluttverdien regnes om til dagens pengeverdi.
5. Dagens pengeverdi etter skatt på kapitalinntekter: Dette er et inflasjonsjustert tall som gir det mest korrekte bildet av verdien av sparingen. Dette tallet tar hensyn til løpende skatt, og regner om pengeverdien til dagens verdi.
6. Dagens pengeverdi etter skatt på kapitalinntekter og formuesskatt: Dette er et inflasjonsjustert tall. Dette tallet tar hensyn til løpende skatt, og regner om pengeverdien til dagens verdi.
7. Pengeverdi justert for lønnsutvikling, uten skatt - Dette tallet er justert for forventet lønnsutvikling i perioden. Her trekkes ikke skatten fra, men sluttverdien regnes om til pengeverdi justert for lønnsutviklingen.
8. Pengeverdi justert for lønnsutvikling og etter skatt på kapitalinntekter: Dette tallet er justert for forventet lønnsutvikling i perioden. Her trekkes skatt på kapitalinntekter fortløpende fra avkastningen. Sluttverdien regnes om til en pengeverdi justert for lønnsutviklingen.
9. Pengeverdi justert for lønnsutvikling, etter skatt på kapitalinntekter og formuesskatt: Dette tallet er justert for forventet lønnsutvikling i perioden. Her trekkes skatt på kapitalinntekter og formueskatt fortløpende fra avkastningen. Sluttverdien regnes om til en pengeverdi justert for lønnsutviklingen.

Alle disse variantene kan du regne ut med Spareverdikalkulatoren.

Hvilket tall du skal fokusere på er avhengig av hva du skal bruke det til. For langsiktig sparing kommer pengeverdien inn. Da er det mest korrekt å se på «Dagens pengeverdi etter skatter» (punkt 6). Siden vi beregner et beløp et stykke inn i fremtiden, er det mest naturlig å gjøre det om til dagens pengeverdi, der skatt fortløpende er trukket fra. Dette har stor betydning for størrelsen på beløpet du har spart opp.

Skal du relatere det til lønnen, for eksempel pensjonssparing er det mest riktig å bruke tallet som er justert for lønnsutviklingen og skatter (punkt 9).

Her er et eksempel:

Forutsetningen er en sparetid på 30 år, månedlig sparing på 3.000 kroner, avkastning på 4 prosent, inflasjon på 2 prosent, og en lønnsvekst på 3 prosent.

Her har vi sett på hva sparebeløpet vokser til før og etter skatt (formuesskatt er ikke tatt hensyn til), ved å bruke spareverdikalkulatoren.

Her ser vi at sparebeløpet vokser til 2.062.542 kroner. Gjort om til dagens pengeverdi halveres nesten beløpet til 1.138.000 kroner. Hvis dette beløpet skal være like stort i forhold til lønnsnivået i dag, er fremtidsverdien av dette bare 849.740 kroner.

Les også:

Alt om sparing

Risiko

Tidshorisont

Spredning er fornuftig

Omsettelighet

Kalkulatorer:

Hva vokser et fast sparebeløp til
Kalkulatoren beregner hva et fast månedlig sparebeløp vokser til.

Spareverdikalkulator
Kalkulatoren beregner en rekke verdier av sparebeløpet, ut fra forskjellige måter å presentere beløpet på.