Slik påvirker lavere lønnsvekst og rente lommeboken

Oljeprisfallet har senket lønnsforventningene - dette er konsekvensen for lommeboken.

Reallønnsveksten - dvs endringen i kjøpekraften - har nådd et historisk vendepunkt. Tiden med særnorsk lønnsfest er over. Den svake veksten som har rammet de aller fleste rike land etter finanskrisen har til slutt nådd annerledeslandet Norge. I alle fall tegner analysene til flere sjeføkonomer et slikt bilde.

Reallønnsvekst er lønnsvekst fratrukket inflasjon.

Noen tusenlapper mer å rutte med

Smarte Penger har beregnet endringer i din disponible inntekt fremover basert på en årlig reallønnsvekst tilsvarende prognosene til sjeføkonomene, dvs på 0,5 prosent. Disponibel inntekt viser hva du har å rutte med etter lønnsvekst, renteendringer, skatt og inflasjon.

Som tabellen viser, kan husholdninger med høy gjeld forvente seg  en forbedring av disponibel inntekt i 2015 og 2016 på grunn av fallende lånerente. I 2015 hele 20.000 kroner. Deretter blir økningen like svak som for dem uten gjeld.

De økonomiske nøkkeltallene som er grunnlaget for beregningene:

Sjekk hva du får å rutte med

I kalkulatoren «Din økonomiske fremtid» kan du beregne hvordan din disponible inntekt utvikler seg de nærmeste årene, basert på lønnsvekst, renteutvikling og inflasjon.

Vi har lagt bak oss 15 helt spesielle år

Sjeføkonom i Swedbank, Harald Magnus Andreassen, mener en reallønnsvekst på mellom 0 og 0,5 prosent er det mest realistiske de neste 5 årene. Han forklarer mye av nedgangen med at vektsen i den norske produktiviteten er halvert. Produktiviteten viser hvor stor verdiskapning Norge får ut av alle arbeidstimene. Økning i produktiviteten gjør det mulig å øke reallønnen (kjøpekraften) og viser derfor bedriftenes lønnsevne.

- Vi har lagt bak oss 15 år med svært høy reallønnsvekst som har vært mulig av to grunner. Den ene er at vi har hatt en produktivitetsvekst på 2 prosent årlig. Den andre årsaken er forbedringen i bytteforholdet med utlandet. Eksportprisene har steget mye raskere enn importprisene, også utenom olje og gass. Det har landet og landets bedrifter og lønnstakere tjent godt på. Det har ført til at Norge har klart å øke reallønningene langt utover produktiviteten, forklarer Andreassen.

Men både dyktigheten (produktivitetsveksten) og flaksen (bytteforholdet) er det nå slutt på:

- I likhet med andre rike land er produktivitetsveksten nede på 1 prosent. I tillegg er bytteforholdet på vei ned. Supersykelen i råvarepriser som ble dratt i gang av Kina blir nå reversert. Derfor må reallønnsveksten være lavere enn produktivitetsveksten på 1 prosent fremover. At LO bare krever uendret reallønnsvekst i år viser hvor lite det er å hente ut nå, sier Andreassen.

Han legger til at oljeprisfallet og den påfølgende nedgangen i oljeinvesteringene gir god tilgang til arbeidskraft som også bidrar til å dempe lønnsveksten.

Swedbanks Harald Magnus Andreassen anslår en lønnsvekst på 2,0-2,5 prosent de neste 5-10 årene og en inflasjon på 2 prosent. Hvilket gir en reallønnsvekst på mellom 0 og 0,5 prosent.

Enig i lav reallønnsvekst

 DNB Markets sjeføkonom Øystein Dørum mener også tidene med høy reallønnsvekst er over, men er ikke like pessimistisk som Swedbank.
- Venter vi en reallønnsvekst på 0,5 prosent i år, 0,8 i 2016, 1,1 i 2017 og 1,2 i 2018. Dette er godt under halvparten av gjennomsnittlig årlig reallønnsvekst i årene 2000-2004, og reflekterer at oljebremsen og stigende ledighet fordrer en lønnsvekst i Norge mer på linje med de landene vi konkurrerer med, sier Dørum.

Du får det bare enda litt bedre

De dårlige nyhetene betyr ikke at vi får det verre. Aldri i verdenshistorien har noen hatt det bedre enn Norge i 2014. Den dårlige nyheten er at vi bare får det litt bedre enn rekordbra. For flest beholder jobben og kan derfor nyte godt av sitt høye lønnsnivå og sannsynligvis litt til, mellom 0 og 1 prosent i følge økonomimiljøene hos DNB og Swedbank.

Arbeidsledighetsraten er ventet å øke med 0,5 prosentpoeng, ifølge Statistisk sentralbyrå. Hele 99,5 berøres opplever altså ikke å måtte gå over på arbeidsavklaringspenger.

Trolig er det de unge, de som nylig har etablert seg, som best merker utflatningen i lønnsveksten. Som nyetablert har man typisk stor gjeldsbelastning. Reallønnsveksten de første 10 årene etter nyetablering er derfor svært kjærkommen.

Du kan selv gjøre beregninger

Smarte Penger har flere kalkulatorer der du kan beregne din økonomi i 2015:

I kalkulatoren «Din Økonomi 2015» kan du sammenligne 2014 med 2015, og se forskjellene i disponibel inntekt mellom de to årene.

I kalkulatoren «Konsekvensberegninger for privatøkonomien» kan du beregne hvordan den disponible inntekten din utvikler seg de nærmeste årene.

I kalkulatoren «Lynbudsjettkalkulator» kan du raskt sette opp et privatøkonomisk budsjett.