Antall unge med betalingsproblemer skyter i været, viser tall fra inkassobransjen. Statsråd Audun Lysbakken, forbrukermyndighetene, forbruksforskere og finansbransjen er alle enige i at personlig økonomi bør inn i skolen.

Tall fra inkassobyrået Lindorff viser at hver fjerde med inkassokrav hos dem er i kategorien unge voksne (18-25 år), og antallet skyldnere i denne aldersgruppen har økt med 50 prosent siden 2005.

Det har også vært økning i antall gjeldsordninger, og i 2010 var det flere gjeldsforhandlinger enn noen gang - trass i at den økonomiske veksten i Norge har vært stor.

Dette bildet synes forbrukerminister Audun Lysbakken er såpass dramatisk at han i dag hadde innkalt til en konferanse om unge voksne og betalingsproblemer. Målet var å se nærmere på forslag til tiltak for å stoppe voksende gjeldsproblemer blant unge.

– Hav av fristelser

Tonen ble slått an med et par snutter fra TV3-suksessprogrammet «Luksusfellen», og det var da også programleder i nevnte program, Christian Vennerød, som hadde konferansierjobben på konferansen. «Luksusfellen»-klippene illustrerte at vidt forskjellige grupper kan pådra seg økonomiske problemer – her var både champagnedrikkende og limousinkjørende gladgutter, og småbarnsforeldre representert.

– Unge voksne møtes av et hav av fristelser, og en forbrukskultur der det å kunne kjøpe er til dels løsrevet fra den faktiske muligheten til å kunne betale. Vi har kalt denne konferansen «Kjøp nå – og betal senere». Dette står i utrolig mange annonser, og har blitt et slags motto som det kanskje ikke er så rart at mange tenker de kan leve etter, sa Lysbakken i sin innledning.

– Styrke unges kompetanse

Her pekte han også på at unge i dag hele tiden nærmest får kastet forbrukslån- og kredittkorttilbud etter seg.

– Vi trenger å styrke de unges kompetanse, slik at de er rustet til å møte fristelsene. Blant annet  ønsker vi  å styrke ungdommenes kunnskap om praktisk matte, fortalte Lysbakken.

I forkant av konferansen hadde Barne-, likestillings,- og inkluderingsdepartementet bedt Forbrukerombudet og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) se nærmere på henholdsvis tilbudssiden når det kommer til blant kredittkort og de unges holdninger til forbruk.

– Aggressiv markedsføring

Forbrukerombud Gry Nergård pekte i sitt foredrag på den tildels aggressive markedsføringen som ungdom og unge voksne utsettes for i alle kanaler - både tradisjonelle medier, men også på sms, på Facebook og i blogger.

– Hovedbudskapet i reklamene er: Du trenger dette produktet, du fortjener det, du får ekstra fordeler akkurat nå – og du trenger ikke betale nå, sa Nergård.

Også Forbrukerombudet pekte på behovet for forbrukerundervisning, slik at unge voksne har forutsetning for å forstå konsekvensene av å for eksempel kjøpe noe på avbetaling eller å ta opp kreditt eller forbrukslån.

– Trygghet gjør uforsiktig

I en forskningsrapport fra SIFO har unge voksne blitt intervjuet om sitt forhold til lånefinansiert forbruk. Det som går igjen i svarene er at de unge har stor tro på at staten, mamma og pappa - eller «Luksusfellen» - kan ordne opp for dem, dersom de skulle gå på en økonomisk smell.

– De unge er godt vant hjemmefra. Tryggheten gjør dem uforsiktige, og de fristes til å ta opp kreditt. Inntrykket er at i Norge ordner alt seg, uansett hvor håpløs situasjonen måtte være, sa forsker Ragnhild Brusdal.

Blant tiltakene som foreslås i SIFO-rapporten er å øke kunnskapen på det finansielle området.

– Ikke alle har foreldre som kan lære dem om dette, og skolen har derfor et stort ansvar, mente Brusdal.

– Obligatorisk fag

Jan Digranes i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) fortalte på dagens konferanse at det er et mål for finansnæringen å rette oppmerksomhet mot ungdom og økonomi gjennom å bidra til økt kompetanse om personlig økonomi og for eksempel konsekvenser av låneopptak.

– Vi mener at personlig økonomi bør være et eget obligatorisk fag allerede på ungdomsskolenivå, sa Digranes.

Gjeldsregister

Et annet tiltak som ble diskutert i dag var opprettelse av et gjeldsregister. Dette er noe både departementet og forbrukermyndighetene mener kan være et godt tiltak, dersom man finner en måte å også ta hensyn til personvernet på.

Men FNO var ikke like sikre på at et slikt register er veien å gå.

– Frykten er at finansnæringen må finansiere dette, og vi er usikre på om dette er det rette virkemiddelet. Et slikt register må bestå en kost-nytte-test, mente Digranes.

 

Se også:

Betalingsproblemer

Hvordan rydde opp i økonomien

Betal disse regningene først

Utleggstrekk i lønn og trygd

Inkasso

Betalingsanmerkning

Kredittsperre

Renter på forsinket betaling

Gjeldsordningen

Budsjett:

Privatbudsjett

Privatbudsjett for å kutte kostnader i privatøkonomien

Småutgiftene som vokser seg store

Kalkulatorer:

Livsoppholdskalkulator
Kalkulatoren beregner det maksimale nivået på et tvangstrekk, ut fra inntekter og godkjente utgifter.

Inkassokalkulator
Kalkulatoren viser hvor mye det koster deg å være forsinket med betalingen.