Bankinnskudd og i obligasjonsfond spises opp av skatt og inflasjon. Kun aksjefond gjør deg rikere.
Både bankinnskudd og obligasjonsfond gir for lav avkastning til å overgår den generelle lønnsutviklingen. Etter at skatt er trukket fra vil bankinnskuddet miste kjøpekraft for hvert år, mens obligasjonsfondet om lag holder følge med lønnsveksten, det vil si at det knapt øker i verdi. Se graf.
Vi har da sammenlignet forventet normal verdiutvikling med lønnsveksten. For sammenligningens skyld har vi antatt 400.000 kroner i lønn i dag og at du har 400.000 kroner i finansformue. Etter 15 år er lønnen din vokst til 522.000 kroner, mens bankinnskuddet er vokst til 500.000 kroner. Målt mot din lønnsmessige kjøpekraft har bankinnskuddet tapt seg.
Enhver krone som er investert i lavrisikoprodukter vil mest sannsynlig falle i kjøpekraft, eller i beste fall holde følge med kjøpekraften, men altså knapt stige. Det gjelder også sparing som har «garanti» i navnet, for eksempel tjenestepensjon med avkastningsgaranti. Garantien betyr bare at mesteparten av sparemidlene er plassert i rentepapirer. Begrepet er samtidig en garanti for lav avkastning, har tidligere beregninger fra Smarte Penger påvist.
Vi har forutsatt beskjedne 1 prosent i reallønnsvekst (lønnsvekst utover inflasjonen). De siste 20 årene har den vært betydelig høyere, og da ville regnestykket for bankinnskudd og obligasjonsfond sett enda verre ut. Man kan også sammenligne avkastningen med den generelle inflasjonen. Se nederst i artikkelen om det.
Aksjefond dobler formuen
Sparer du i aksjefond kan du forvente 3-4 prosent avkastning utover risikofri rente, den såkalte meravkastningen. Sagt på en annen måte: Du kan forvente 3,5 prosent mer i årlig avkastning i aksjefond enn på en høyrentekonto.
Tallet er et gjennomsnitt av ulike studier på meravkastning i USA og Norge. Over tid gir renters rentes effekten stor effekt. Over veldig lang tid blir effekten særdeles stor.
Over 30 år vil en meravkastning på 3,5 prosent gi deg tredobbelt så stor formue sammenlignet med bankinnskudd før skatt. Etter skatt drøyt dobbelt så stor.
Du kan selv se hvordan dette slår ut ved å bruke «Meravkastningskalkulatoren».
Risiko i aksjefond
Aksjefond innebærer risiko. Skal du ha høy avkastning må du ta risiko. I løpet av ett år kan aksjefondet falle 40 prosent i verdi. Men et annet år kan fondet stige 60 prosent i verdi. Verdiutviklingen er aldri en rett linje, den går i sikk-sakk.
Men over tid jevner det seg ut slik at risikoen i det lange løp er betydelig lavere enn på ett års sikt. Men mister du nattesøvnen når aksjefondet en dag raser i verdi (for det vil inntreffe), er det neppe noe for deg. Du bør minimum ha fem års sparehorisont i aksjefond, helst minst 10 år.
Husk også at nedbetaling av lån er en glimrende spareform. Lånerenten er din avkastning - en høy risikofri avkastning. Nedbetaling av lån er et bedre alternativ enn obligasjonsfond, kombinasjonsfond og andre lavrisikoplasseringer.
Aksjefond eneste alternativ for å slå lønnsveksten
Blant de regulerte spareformene er det kun aksjefond som slår lønnsveksten. Og skal du spare, bør du velge blant de regulerte spareformene. At spareformen er regulert innebærer at ingen kostnader skjules og at kvaliteten (historisk prestasjon hensyntatt risiko) er gjennomsiktig og målbar.
Lavest risiko i aksjefond oppnår du ved å plassere i et globalt aksjefond. Se tabellen under, linjen er markert i blått.
Inflasjon og lønnsvekst
NB: Vi måler her formuesutviklingen mot lønn. Man kan også måle den mot inflasjonen, altså den generelle prisveksten. Inflasjonen bør alltid komme til fratrekk for å vise den reelle avkastningen. Da får man renset ut det som prisveksten spiser opp av avkastningen ved at alle konsumvarer blir dyrere og pengenes kjøpekraft reduseres. Siden lønnsveksten normalt overstiger inflasjonen, får man ikke med seg utviklingen i formuens kjøpekraft målt mot det du faktisk har å rutte med, nemlig din lønn. Derfor sammenligner vi med lønnsutviklingen.
| Inflasjonsjusert | Bank | Aksjefond |
| Avkastning | 3,5% | 7,0% |
| Skatt | -0,9% | -1,9% |
| Inflasjon | -2,0% | -2,0% |
| Etter skatt og inflasjon | 0,6% | 3,1% |
| Lønnsjustert | ||
| Avkastning | 3,5% | 7,0% |
| Skatt | -0,9% | -1,9% |
| Lønnsvekst | -3,0% | -3,0% |
| Etter skatt og inflasjon | -0,4% | 2,1% |
Så mye mer kan du forvente i avkastning
Oversikt over hvor mye mer du kan forvente i avkastning sammenlignet med bankinnskudd. Beregnet av Smarte Penger.
| Fondstype | Risiko | Meravkastning | Maks tap ett år |
| Aksjefond: | |||
| Plasserer i alle typer aksjer på Oslo Børs | Høy | 3,0 % - 4,0 % | -50% |
| Plasserer over hele verden | Høy | 3,0 % - 4,0 % | -40% |
| Plasserer i Europa | Høy | 3,0 % - 4,0 % | -45% |
| Plasserer i Nord-Amerika | Høy | 3,0 % - 4,0 % | -40% |
| Plasserer i Asia | Høy | 3,0 % - 4,0 % | -45% |
| Plasserer i «Emerging markets» | Høy | 3,0 % - 4,0 % | -65% |
| Plasserer i spesielle bransjer | Høy | 3,0 % - 4,0 % | -65% |
| Obligasjonsfond: | |||
| Lav kredittrisiko - løpetid over 4 år | Ganske høy | 0,5 % - 1,0 % | -25% |
| Kan ta kredittrisiko - løpetid over 4 år | Ganske høy | 0,7 % - 1,2 % | -27% |
| Pengemarkedsfond | |||
| Ingen kredittrisiko – løpetid opp til 360 dager | Lav | 0% | 0% |
| Kan ta kredittrisiko – løpetid opp til 360 dager | Lav | 0,0 % - 0,3 % | 0% |
Les også:
9 av 10 går i disse aksjefondfellene
Kalkulatorer:
Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareformer.
Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.
Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.