Mange av «bevisene» banken og forvalteren bruker for å selge deg akkurat deres aksjefond holder ikke mål.
Salgsargumentene fra bankene og forvalterne er lett å la seg blende av. Her er listen over de seks vanligste feilene folk flest forledes til ved kjøp av aksjefond
Smarte Pengers fagøkonomer har fulgt markedet for spareprodukter siden midten av 90-tallet. De samme aksjefondsfeilene gjentar seg. Noen av tabbene gir stor skade på privatøkonomien, mens andre tabber er litt mer diskutable. Vi har samlet våre verste og mest typiske faktatilsløringer nedenfor.
1. Norsk er tryggest
Mange får et inntrykk av at aksjefond som retter seg mot Oslo Børs har lavere risiko enn utenlandske plasseringer. Sannheten er stikk motsatt. At «norsk» er trygt, er bare en følelse. Oslo Børs har like stor svingningsrisiko som børsen i Chile. Ville du plassert alle aksjefondsmidlene dine i Chile? Neppe.
Derfor bør det aller meste plasseres i et globalt aksjefond. Globalt kan forventes å gi om lag samme avkastning som Oslo Børs, men til lavere risiko. Du vil altså tape mindre når børsene stuper.
Ved å plassere i globale aksjefond påtar du deg riktignok en valutarisiko. Men den er egentlig av det gode slaget. Dersom utenlandske valutaer faller mot norske kroner, betyr det at norske kroner styrker seg. Norske kroner styrker seg når norsk økonomi går bra. Det er jo nettopp da du har råd til et valutakurstap. Og i motsatt tilfelle: Du kan forvente en valutagevinst når norsk økonomi går dårlig og norske kroner svekker seg. Dermed bidrar valutaeksponeringen til å balansere din samlede risiko.
2. Flotte grafer «beviser» produktkvaliteten
«Sjekk denne grafen, da!», utbryter rådgiveren i banken. «Dette fondet har gitt betydelig bedre avkastning enn børsen og er veldig populært blant kundene.» Men stopp litt. Tror du at din bank er den eneste som kan trekke opp en flott graf av skuffen? Tror du noen av de andre bankene forteller sine kunder at «det er vi som har de middelmådige fondene»?
Alle selgere kan «bevise» at de har de beste fondene. Men alle fond kan ikke være bedre enn gjennomsnittet. Gjør et aksjefond det bedre enn børsens gjennomsnitt, må andre fond gjøre det dårligere. All tilgjengelig avkastningshistorikk underbygger dette. Videre i denne artikkelen finner du forklaringer til hvordan alle kan påstår å være best og hvorfor du ikke blindt skal velge det tilsynelatende beste fondet. Stol aldri på en graf banken presenterer! Undertegnede har sett det meste av kreative grafer. Av plasshensyn må det behandles som et eget tema senere.
3. Høyest avkastning
Et aksjefond som har slått de aller fleste på avkastning en periode behøver ikke være best fordi om avkastningen er best. Både gjennom avisartikler og rådgivningskontorene formidles denne statistikken. Men aksjefond bør aldri velges på bakgrunn av rene avkastningstall (absolutt avkastning). Det er nemlig enkelt å slå børsen om fondet har høy beta. Det betyr at fondet velger aksjer som forsterker børsens svingninger, dvs fondet tar høyere risiko.
Beta-aksjer er typisk selskaper med høy gjeld og lav egenkapital. Stiger børsen, stiger slike selskap typisk mer enn børsen. Men faller børsen, faller de også tilsvarende mer. I oppgangstider vil de naturligvis stige mer enn de øvrige aksjene og alt ser imponerende bra ut. Aksjefondets avkastning må derfor risikojusteres for å være et kvalitetsmål. Fondet må måles etter hvor mye avkastning det har oppnådd til hvilken risiko. Altså høyest avkastning til lavest mulig risiko. Mange metoder finnes her: DP Indeksen, Morningstar, IR, Sharp, etc. Blant disse er nok IR metoden med størst svakheter (Finansportalen benytter denne).
4. Best rating
Man kan diskutere om det å velge aksjefondet med høyest rating kan defineres som tabbe. Historiske avkastningstall og statistikk over hvilke aksjefond som kjøpes mest, underbygger imidlertid at dette er den største feilen flest begår!
Ført litt bakgrunnsinformasjon: Det finnes to typer aksjefond, og det vil alltid være den ene typer som topper listene.
- Aktive aksjefond. Slik fond har et forvaltermiljø (med høye lønninger) som forsøker å lete etter aksjer som skal gjøre det bedre enn børsen. Noen klarer det, andre ikke. Over tid er det ekstremt få som klarer det. Slike fond har høye kostnader. Om lag 10 ganger så høye gebyrer som indeksfondene! Likevel velger 95 prosent av småsparerne disse fondene.
- Passive aksjefond (indeksfond). Indeksfondene forvaltes nærmest av en robot som sørger for at fondet hele tiden speiler børsen. Fondet gir da børsen avkastning, hverken mer eller mindre (kan avvike litt over og under på grunn av metodikk, men i snitt lik børsen). Slike fond har svært lave gebyrer.
De aktive aksjefondene vil naturligvis variere i prestasjon. Det betyr at noen vil gjøre det veldig bra og toppe listene. Indeksfondene vil derimot «bare» gi børsens avkastning og alltid havne noe nedenfor toppen av listen. Dessverre viser samtlige forskningsrapporter på området Smarte Penger har studert, samt egne beregninger, at aksjefondene som ligger på toppen etter hvert mister piffen.
Hovedforklaringen til topplasseringen skyldes flaks. Noe kan skyldes en dyktig forvalter, men etter hvert utvannes filosofien, fondet vokser seg så stort at filosofien ikke lenger kan gjennomføres eller forvalteren slutter. Forskningsresultatene på feltet er uansett ganske nådeløse. Toppfondene forblir ikke toppfond.
Over tid er det indeksfondene som vil gjøre det best, men i øyeblikksbildet er alltid noen aktive aksjefond øverst på listen som skinner. Ikke la deg blende. Men tall fra VFF viser at 99 prosent av kundene har aktive aksjefond. På grunn av de ekstremt lave gebyrene, er det nesten ingen som markedsfører indeksfondene.
Et viktig skattepoeng som hverken banker eller fondsforvalterne nevner, er at indeksfond er mer skattegunstig enn de aktive aksjefondene. Når de aktive fondene etter hvert faller nedover rangeringene og derfor bør byttes ut med nye toppfond, realiseres gevinsten. Og da må gevinsten også beskattes. Indeksfondet behøver aldri skiftes ut. Du kan derfor eie det helt til pengene skal brukes, typisk ved pensjonsalder. Du oppnår derfor større effekt av utsatt skatt på gevinsten. Over tid gir dette stor effekt på avkastningen.
5. «Krydder» til porteføljen
Bransjefond og regionale fond frontes gjerne som «krydder» til en portefølje. Slike aksjefond kan være «gøy» sparing. Det er jo spennende om India går som en kule, er det ikke? Men ikke om regionen stuper. Det er kun privatpersoner som velger «gøy» sparing.
Profesjonelle investorer velger investeringene som gir høyest risikojustert avkastning. Bransjefond og regionale fond gir ikke det. De gir deg derimot høyere risiko uten høyere avkastning (i snitt) enn et globalt aksjefond som sprer seg på «alt».
6. Suksesshonorar
«Vi tar betalt dersom vi gjør en god nok jobb for deg. Vi har nemlig suksesshonorar. Det er vel fair?», argumenterer banken eller forvalteren. Dessverre er de fleste suksesshonorarene skrudd sammen slik at også fiasko utløser suksesshonorar.
Mange suksesshonorar er konstruert slik at forvalteren får ekstra betalt når fondet stiger kraftig. Men børsen avkastning stiger aldri i en rett linje. Den svinger. Mye opp og mye ned. Og etter at fondet har falt og børsen og fondet krabber seg opp til gamle høyder, betaler du på ny suksesshonorar. Du risikere å betale for samme oppgangen flere ganger. Det blir dyrt og er ikke fair. Skagen Vekst har en slik struktur. Styr unna.
Les mer om aksjefond:
Risiko og sammenligningsmetoder for aksjefond
Kalkulatorer:
Kostnadenes betydning i fond
Kalkulatoren viser hvilken betydning de forskjellige kostnadskomponentene i et fond har.
Aksjefondsparing
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.
Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.
Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareporteføljer.