Søk SmartePenger SearchDisplay a modal window with a form that allows searching across Smartepenger website

Erstatningen øker med alvorlighetsgrad, og jo yngre du er.

Denne artikkelen blir oppdatert her: Guide til yrkesskadeforsikring

En yrkesskade er en personskade, sykdom eller dødsfall som følge av en arbeidsulykke.

Utgangspunktet for definisjonen av yrkesskade er at man har blitt påført skaden i en arbeidsulykke. Men sykdom kan i noen tilfeller godkjennes som yrkesskade. Dette er i tilfeller hvor man har blitt syk som følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet.

Ved yrkesskader kan du få erstatninger og stønader fra to hold. Dette er fra den pliktige yrkesskadeforsikringen som arbeidsgivere må tegne for sine ansatte, og stønaden du kan få fra NAV.

Fra yrkesskadeforsikringen får du utbetalt de forskjellige erstatningstypene som engangsbeløp. Dette kan være betydelige beløp.

Fra det offentlige

Hvis skaden eller sykdommen din blir godkjent av NAV som yrkesskade, kan du ha krav på flere trygdeytelser

Som følge av yrkesskaden kan du ha rett på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Ved yrkesskade er det spesielle regler som kan gi bedre ytelser enn etter de vanlige reglene. Den viktigste forskjellen er at ytelsene etter de vanlige regler bare gis ved uføregrader på minst 50 prosent. Ved yrkesskade gis ytelsene ved uføregrader ned til 15 prosent.

Med noen små unntak beregnes sykepenger etter de vanlige reglene.

For å motta stønad, må du ha vært yrkesskadedekket. Dette pleier i de aller fleste tilfeller ikke være noe problem for vanlige lønnsmottakere, men selvstendig næringsdrivende og frilansere må selv sørge for at de har dette på plass ved å tegne frivillig trygd.

Det er arbeidsgiver som har plikt til å melde fra til NAV om yrkesskader, men du kan gjøre det selv også.

Menerstatningen fra NAV

Dersom du får varig medisinsk mèn, kan du ha rett til menerstatning. Dette er en erstatning for det medisinske menet, og erstatter et ikke-økonomisk tap.

Du får menerstatning dersom den varige medisinske invaliditeten er 15 prosent eller mer.

Størrelsen på erstatningen avhenger av invaliditetsgraden og grunnbeløpet. Størrelsen på den årlige utbetalingen er en viss prosent av G.

Du får også en menerstatning fra yrkesskadeforsikringen, ut fra samme grad av medisinsk invaliditet. Dette er en engangsutbetalingen, som også er koblet direkte mot G (les mer om denne lenger ned).

Dette er den årlige menerstatningen fra NAV (kommer i tillegg til evtuell uføretrygd):

  Fastsatt Ménerstn. Årlig
Gruppe invaliditetsgrad i prst av G erstatning
0 Lavere enn 15 % 0% 0
1 15 - 24 % 7% 7 448
2 25 - 34 % 12% 12 768
3 35 - 44 % 18% 19 152
4 45 - 54 % 25% 26 600
5 55 - 64 % 33% 35 112
6 65 - 74 % 42% 44 688
7 75 - 84 % 52% 55 327
8 85 - 100 % 63% 67 031
9 Betydelige skader 75% 79 799

Blir du 100 prosent medisinsk invalid får du et årlig beløp på 67.551 kroner. I tillegg får du 585.195 kroner fra yrkesskadeforsikringen.

Hvis du for eksempel er 100 prosent invalid vil du kunne få utbetalinger fra tre hold:

  • Menerstatningen (årlig)
  • Uføretrygd
  • Uføretrygd fra bedriftesns orsikringsordninger (uføretrygd)

Yrkesskadeforsikringen

Denne forsikringen skal gi de ansatte erstatning ved arbeidsuførhet, medisinsk invaliditet og død som følge av yrkesskade eller yrkessykdom. Erstatningen utbetales alltid som et engangsbeløp.

Dette dekkes

En arbeidstager kan kreve erstatning for:

  1. Tap og påførte utgifter frem til oppgjørstidspunkt. Dette kan være tapte lønnsinntekter og andre merutgifter som ikke dekkes av det offentlige (for eksempel behandlingsutgifter og egenandeler).
  2. Fremtidige årlige merutgifter som skaden forårsaker. Dette kan for eksempel være medisinsk behandling.
  3. Tap i fremtidig erverv. Dette er erstatning for fremtidig inntektstap.
  4. Ménerstatning (medisinsk invaliditet).
  5. Ved død. Erstatning til ektefelle/samboer, barn under 20 år, og eventuelt andre som blir forsørget.

I tillegg får kan du få årlige pensjoner og erstatninger fra NAV. Dette gjelder stønader som uførepensjon, arbeidsavklaringspenger, og ménerstatning. Les mer yrkesskade her.

Eksempel

Vi har regnet på noen eksempler på hva erstatningen kan bli. Da har vi forutsatt at den forsikrede har en inntekt på 450.000 kroner, får en medisinsk invaliditet på 50 prosent, får årlige merutgifter på 10.000 kroner, og er gift med ett barn på 6 år.

Siden tap i fremtidig erverv og ménerstatning avhenger av alder, får 35-åringen vesentlig mer enn 55-åringen.

Du kan beregne yrkesskadeerstatninger med yrkesskadekalkulatoren.

Forklaring til de enkelte postene og hvordan de beregnes ser du nedenfor.

Erstatningstype 35 år 45 år 55 år
Engangsutbetalinger:      
Påførte tap og utgifter 10 000 10 000 10 000
Fremtidige årlige merutgifter 190 000 190 000 160 000
Tap i fremtidig erverv 3 160 050 2 340 778 1 170 389
Menerstatning 255 358 212 798 170 238
Sum erstatning ved uførhet 3 615 408 2 753 576 1 510 627
Engangsutbetaling ved død:      
Ved død til ektefelle/samboer 1 595 985 1 595 985 1 595 985
Ved død til barn 478 796 478 796 478 796
Begravelsesbidrag 53 200 53 200 53 200
Sum erstatning ved død 2 127 980 2 127 980 2 127 980

Påførte tap og utgifter har vi bare forutsatt er 10.000 kroner. Dette er altså utgifter som påløper til oppgjørstidspunktet.

I tillegg til dette kommer ytelser fra folketrygden. For eksempel ville det her vært gitt en årlig ménerstatning på 26.600 kroner.

Beregning av fremtidige årlige ekstrautgifter

Først beregnes fremtidige ekstrautgifter per år. Deretter ganges dette opp med en faktor, som er avhengig av aldersgruppen du tilhører.

Alder Erstatning
Under 35 år 21 ganger årlige utgifter
35 - 49 år 19 ganger årlige utgifter
50 - 59 år 16 ganger årlige utgifter
60 - 69 år 14 ganger årlige utgifter
Over 70 år 8 ganger årlige utgifter

 Hvis de fremtidige årlige merutgiftene er 10.000 kroner, gir det en tredve-åring 210.000 kroner i erstatning.

Beregning av tap i fremtidig erverv

Grunnlaget for beregningen av det framtidige inntektstapet er den pensjonsgivende inntekten i året før skaden eller sykdommen ble konstatert. Full erstatning beregnes etter følgende skala:

Inntektsgrunnlaget Grunnerstatning
Antall G I kroner Antall G I kroner
0 - 7 G 744 793 22 G 2 340 778
7 - 8 G 851 192 24 G 2 553 576
8 - 9 G 957 591 26 G 2 766 374
9 -10 G 1 063 990 28 G 2 979 172
Over 10 G 1 063 990 30 G 3 191 970

 Disse beløpene justeres etter hvilken alder man har. Følgende regler brukes:

  • Er skadelidte 45 eller 46 år, svarer erstatningen til grunnerstatningen. Denne alderen er altså nullpunktet.
  • For hvert år skadelidte er over 46 år, gjøres et fradrag som utgjør 5 prosent av grunnerstatningen. Erstatningen skal likevel utgjøre minst 10 prosent av grunnerstatningen.
  • Er skadelidte 35–44 år, forhøyes erstatningen for hvert år han eller hun er yngre enn 45 år med 3,5 prosent av grunnerstatningen.
  • Er skadelidte 34 år eller yngre, forhøyes erstatningen for hvert år han eller hun er yngre enn 35 år med 2,5 prosent av grunnerstatningen. I tillegg forhøyes erstatningen med 35 prosent av grunnerstatningen.

Har skadelidte tapt bare deler av sin ervervsevne, reduseres erstatningen tilsvarende.

Beregning av ménerstatning

Erstatningen gis uavhengig av ervervsevne og inntekt, invaliditetsgraden må være minst 15 prosent. Graden av invaliditet fastslås på grunnlag av en omfattende tabell. Her listes det en rekke skader og sykdommer som gir en viss invaliditetsgrad.

Medisinsk Ménerstatning:
invaliditet Antall G I kroner
15 - 24 % 0,75 G 79 799
25 - 34 % 1 G 106 399
35 -44 % 1,5 G 159 599
45 - 54 % 2 G 212 798
55 - 64 % 2,5 G 265 998
65 - 74 % 3 G 319 197
75 - 84 % 3,75 G 398 996
85 - 100 % 4,5 G 478 796
Større skader 5,5 G 585 195

Ménerstatningen justeres også i forhold til alder. Slik gjøres det:

  • Er skadelidte 45 eller 46 år, svarer erstatningen til grunnerstatningen.
  • For hvert år skadelidte er over 46 år, gjøres et fradrag som utgjør 2 prosent av grunnerstatningen. Erstatningen skal likevel utgjøre minst 50 prosent av grunnerstatningen.
  • For hvert år skadelidte er yngre enn 45 år, forhøyes erstatningen med 2 prosent av grunnerstatningen.

Beregning av erstatning til ektefelle/samboer/barn

Erstatning til ektefelle eller samboer ved dødsfall er 15 G (1.570.740 kroner). Som samboer regnes:

  • person som avdøde har levd sammen med i ekteskapslignende forhold hvis det i Folkeregisteret framgår at de to har hatt samme bolig de siste to årene.
  • person som hadde felles barn og felles bolig med avdøde.

Denne erstatningen justeres for alder. For hvert år avdøde var over 46 år, reduseres erstatningen med 5 prosent, likevel ikke med mer enn 80 prosent.

Barn

Hvert barn under 20 år får erstatning etter denne skalaen:

Barnets alder da Erstatning
forsørgeren døde: Antall G I kroner
Under 1 år 6,5 G 691 594
1 - 2 år 6 G 638 394
3 år 5,5 G 585 195
4 - 5 år 5 G 531 995
6 år 4,5 G 478 796
7 - 8 år 4 G 425 596
9 - 10 år 3,5 G 372 397
11 år 3 G 319 197
12 - 13 år 2,5 G 265 998
14 - 15 år 2 G 212 798
16 - 17 år 1,5 G 159 599
18 - 19 år 1 G 106 399

Hvis avdøde var eneforsørger, får barnet dobbel erstatning.

Begravelse

Kostnader ved begravelsen erstattes med 1/2 G. Dette gjelder selv om avdøde ikke etterlater seg personer som har krav på erstatning for tap av forsørger.

Dette dekkes ikke av yrkesskadeforsikringen

En del forhold dekkes ikke:

  • Belastningslidelse og slitasje
  • Skader som påføres i reise til/fra arbeid
  • Hvis invaliditetsgraden er under 15 prosent

Skatt

All erstatning utbetales skattefritt. Det eneste lille unntaket er erstatning som utbetales pga påført inntektstap frem til endelig utbetalingstidspunkt.

Premien som bedriften betaler blir ikke tillagt inntekten din, den blir med andre ord ikke lønnsinnberettet.

 

Kalkulator:

Yrkesskadeerstatningskalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor mye du får i utbetalinger ved yrkesskade. 

Les også:

Lov om yrkesskadeforsikring

Forskrift til yrkesskadeforsikringen

Forskrift om standardisert erstatning

NAV: Yrkesskade og yrkessykdom