Våre budsjetteksempler viser at du må være tålmodig om du er ung og på boligjakt. Har du bil, eller leier bolig alene, blir det ekstra tøft å nå det nye egenkapitalkravet uten hjelp.
Boligkjøp fremstår nærmest som en umulighet for mange unge og nyetablerte med nye og strengere retningslinjer for utlån.
Lenger ned i artikkelen har vi satt opp noen budsjett- og regneeksempler som viser hvilke reelle sparemuligheter en nyutdannet person, som leier bolig, har med de nye kravene.
Finanstilsynet varslet i september om enda strengere krav til nyetablerere - nærmere bestemt vil de at bankene skal kreve at boligkjøpere stiller med 15 prosent av boligens verdi i egenkapital. Frem til nå har nye låntakere måttet spare opp et beløp som tilsvarer ti prosent av boligverdien.
BSU-beløp når ikke langt
Regjeringen gjorde ingenting med BSU-ordningen i statsbudsjettet for 2012, og unge boligsparere må derfor fortsatt forholde seg til en øvre sparebeløpsgrense på 150.000 kroner. Dette er bare nok egenkapital til en leilighet til én million kroner.
Virkeligheten som møter mange, er at man kanskje må ut med to millioner for å få en leilighet av en viss størrelse i en av de største byene. Da betyr det nye egenkapitalkravet at man må stille med 300.000 kroner - altså 150.000 i tillegg til det maksimale BSU-beløpet.
Hjelp fra foreldre blir for mange eneste utvei - enten forskudd på arv, eller at foreldre står som kausjonister. Men for de som ikke har mulighet til å få hjelp fra foreldre, kan det altså bli tøft å spare opp den nødvendige egenkapitalen etter endt utdanning.
Tre eksempler
For å vise hvordan sparemulighetene er, har vi under satt opp tre budsjetteksempler. Alle tre eksempelpersonene har 400.000 kroner i inntekt, og i all hovedsak de samme utgiftene. Når det gjelder husleiekostnadene i våre eksempler, har vi tatt utgangspunkt i gjennomsnittlige leiepriser for en toroms på Sagene i Oslo (snittprisene er hentet fra Boligbygg).
Men i eksempel 2 har vi forutsatt at personen har en høyere husleie, for eksempel fordi hun leier alene eller leier en større leilighet. I eksempel 3 har vi forutsatt at personen har bil, og dermed får ekstra utgifter som følge av dette (men slipper månedskortutgiften).
| Eksempel 1 | Eks 2 - høyere husleie | Eks. 3 - har bil | ||||||
| Mnd | År | Mnd | År | Mnd | År | |||
| Inntekt | 33 333 | 400 000 | 33 333 | 400 000 | 33 333 | 400 000 | ||
| Skatt | 9 763 | 9 763 | 9 763 | |||||
| Netto inntekt | 23 570 | 282 844 | 23 570 | 282 844 | 23 570 | 282 844 | ||
| Mat og drikke | 2 520 | 30 240 | 2 520 | 30 240 | 2 520 | 30 240 | ||
| Klær og sko | 670 | 8 040 | 670 | 8 040 | 670 | 8 040 | ||
| Helse og hygiene | 490 | 5 880 | 490 | 5 880 | 490 | 5 880 | ||
| Lek og fritid | 930 | 11 160 | 930 | 11 160 | 930 | 11 160 | ||
| Andre dagligvarer | 230 | 2 760 | 230 | 2 760 | 230 | 2 760 | ||
| Husholdsartikler | 320 | 3 840 | 320 | 3 840 | 320 | 3 840 | ||
| Strøm | 1 000 | 12 000 | 1 000 | 12 000 | 1 000 | 12 000 | ||
| Forsikring | 100 | 1 200 | 100 | 1 200 | 100 | 1 200 | ||
| Husleie | 6 400 | 76 800 | 10 000 | 120 000 | 6 400 | 76 800 | ||
| Uteliv | 3 000 | 36 000 | 3 000 | 36 000 | 3 000 | 36 000 | ||
| Mobil/bredbånd | 500 | 6 000 | 500 | 6 000 | 500 | 6 000 | ||
| Andre utgifter | 1 000 | 12 000 | 1 000 | 12 000 | 1 000 | 12 000 | ||
| Lånekassen | 625 | 7 500 | 625 | 7 500 | 625 | 7 500 | ||
| Månedskort | 500 | 6 000 | 500 | 6 000 | ||||
| Bilutgifter | 0 | 0 | 0 | 0 | 4 000 | 48 000 | ||
| Sum utgifter | 18 285 | 219 420 | 21 885 | 262 620 | 21 785 | 261 420 | ||
| Disponibel inntekt før sparing | 5 285 | 63 424 | 1 685 | 20 224 | 1 785 | 21 424 | ||
| Sparing: | ||||||||
| Sparing i BSU | 1 667 | 20 000 | 1 667 | 20 000 | 1 667 | 20 000 | ||
| Disponibel til restsparing | 3 619 | 43 424 | 19 | 224 | 119 | 1 424 | ||
Forutsetninger: Skatt blir trukket på 10,5 måneder. Studielånet er på 250.000 kroner til tre prosent rente. Utgifter til «Mat og drikke», «klær og sko», «Helse og hygiene», «Lek og fritid», «Husholdningsartikler» er hentet fra SIFOS standardbudsjett.
Spareevne
Som dere kan se av eksempelet, så er det bare den første eksempelpersonen som har reell spareevne. Alle tre kan spare det årlige maksimale BSU-beløpet, men som vi allerede har skrevet kommer man ikke langt med 150.000 om man vil ha en gjennomsnittlig bolig i for eksempel Oslo i dag.
Personene i eksempel 2 og 3 klarer i praksis ikke å spare noe utover BSU-beløpene. Men personen i det første eksempelet har mulighet til å spare 3619 kroner i måneden.
Hvor dyr bolig?
I eksemplene under har vi sett på hvor dyr bolig personen i det første eksempelet har råd til, hvis hun sparer i henholdsvis 3,5 og ti år. For å vise hva det nye egenkapitalkravet betyr i praksis, har vi også vist hvor dyr bolig eksempelpersonen har råd til, avhengig av om egenkapitalkravet er ti eller femten prosent.
| Egenkapitalkrav | ||
| Antall spareår | 10% | 15% |
| 3 år | 1 290 000 | 860 000 |
| 5 år | 2 120 000 | 1 420 000 |
| 10 år | 4 160 000 | 2 770 000 |
Forutsetning: Rente på sparebeløp er fire prosent.
Så mye må personen spare
I det siste eksempelet har vi forutsatt at personen i det første eksempelet ønsker å kjøpe en toroms-leilighet i det området hun nå leier, nemlig Sagene i Oslo. Ut fra gjennomsnittpriser fra Finn.no må hun da ut med omkring 2.350.000 kroner.
| Egenkapitalkrav | ||
| Nødendig sparebeløp per mnd | 10% | 15% |
| Sparing i 3 år | 7 439 | 11 159 |
| Sparing i 5 år | 4 872 | 7 308 |
| Sparing i 10 år | 3 026 | 4 538 |
Forutsetninger: Rente på sparebeløp er fire prosent. Boligprisene stiger med fire prosent årlig.
Som du kan se av tabellen, betyr dette at personen - med det budsjettet som er satt opp - hadde klart å spare opp egenkapitalkravet på ti prosent i løpet av ti år. For å oppnå en egenkapital på 15 prosent av boligverdien - som er det nye kravet - må hun altså spare lenger enn ti år.
Kalkulator:
Boligsparingskalkulator
Kalkulatoren beregner hvor mye du må spare for å nå en gitt egenkapitalprosent til boligkjøp.