1 av 2 vil gjøre strømkutt-tiltak

Det kan virke som om nordmenn har lært av kalde vintre med høye strømpriser. Halvparten vil investere i energisparetiltak, viser en undersøkelse fra NVE.

Store strømregninger har dumpet ned i nettbanker og postkasser til norske boligeiere de siste årene. Det er stor grunn til å tro at dette er en viktig årsak til at halvparten svarer at de er villige til å investere i tiltak for redusert energibruk, i en ny undersøkelse gjennomført for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) av Sentio.

Følgende spørsmål ble stilt respondentene:

I hvilken grad er du villig til å investere i tiltak for redusert energibruk i din egen bolig?

Sammenligning med tall fra 2009-undersøkelse. Svarandel angitt i prosent. Kilde: NVE/Sentio.

Uforandret siden 2009

Andelen boligeiere som ønsker å gjennomføre energisparetiltak siden 2009 har endret seg lite, viser tabellen over. Med andre ord ser det ikke ut til at de to ekstra kalde vintrene i 2010 og 2011 har skremt enda flere til å gjøre noe for å kutte strømregningen.

Medierådgiver i NVE, Hilde Totland Harket, tror at folks ønske om å gjennomføre energieffektiviseringstiltak henger nøye sammen med utviklingen av strømprisene.

- Strømprisene har vært høye siden 2009, og det er først de siste månedene at vi har fått noe lavere priser. De som har hatt bolig en stund, ser at energisparing kan gjøre utslag på strømregningen, sier Harket til ABC Nyheter.

Søkt om tilskudd

Det er naturlig nok vanskelig å vite hvor mange som kommer til å gjennomføre tiltak i praksis. Men søknadstallene fra Enovas tilskuddsordning til husholdninger de siste årene, kan i alle fall gi en liten pekepinn på hvordan interessen og gjennomføringsvilligheten har vært blant boligeierne de siste årene.

Installerer varmepumper

Harket påpeker at det særlig for storfamiliene – i større boliger – kan være betydelige midler å spare ved å investere i energisparingstiltak.

- Hva slags tiltak er det boligeiere i hovedsak velger å investere i?

- Installering av varmepumpe kommer høyt opp. Man ser at det har vært en eksplosiv økning i salg av varmepumper, og prisene har også blitt lavere på disse produktene de siste årene, sier Harket.

Hun legger til at mange også velger å etterisolere, ofte i tilknytning til annet arbeid på boligen.

- Vi hører fra en del byggmestere at når kundene for eksempel skal gjøre påbyggingstiltak, så ønsker de også at boligen skal etterisoleres. Vi synes det er gledelig at man har kommet bort fra «makeup-tankegangen» ved oppussingsarbeid. I en periode var folk mest opptatt av lekre fliser og maling av vegger, men nå er det vanligere med grundigere tiltak, forteller Harket.

- De gunstigste tiltakene

Ifølge rådgiver ved Enovas tilskuddsordning, Jørgen Moe Kvalvaag, er det etterisolering mot tak/kaldloft kombinert med luft/luft varmepumpe som nok vil framstå som den økonomisk mest gunstige løsningen med kortest tilbakebetalingstid.

- Jeg har ikke de konkrete tallene, men luft/luft-varmepumper er nok det enkelttiltaket folk flest investerer i for tiden, sier Kvalvaag.

Ifølge Enova kan finanskrisen i 2008/2009 ha påvirket investeringsviljen til husholdningene i negativ retning, mens de kalde vintrene i 2009 og 2010 kan ha bidratt til høyere søknadstall.

- På generell basis kan vi si at de fleste ønsker å gjøre noe positivt for energibruken/miljøet, men at ikke alle i samme grad ønsker å påta seg hele investeringen alene. Noe som er forståelig, da mange av tiltakene man kan gjøre ikke er økonomisk lønnsomme med dagens energipriser, sier  Kvalvaag.

120.000 energiattester

Det er nå ett år siden energimerking ble obligatorisk ved boligsalg, og undersøkelsen fra NVE viser til at flere enn syv av ti nå kjenner til denne ordningen, noe som er en dobling siden 2010.

120.000 energiattester er blitt utstedt siden oppstarten, og tallene tyder på at det hovedsakelig er i forbindelse med boligsalg at folk gjennomfører energimerking av boligen sin.

Harket sier at NVE gjerne hadde sett at flere energimerket også utenom boligsalgsprosess, og at de gjennomfører tiltakene som blir foreslått for å forbedre karakteren for deres bolig . På sikt ser også Enova for seg at boligeierne vil kunne tjene på dette ved et salg av boligen.

God energikarakter ikke nok

Men foreløpig kan det se ut som om en god energikarakter i seg selv ikke er nok til å få opp prisen på boligen. I dag er det gjerne slik at de boligene som har en god energikarakter gjerne også er i generelt bedre tekniske stand - og det er sistnevnte årsak som gjør at man får en bedre pris for boligen.

- Men vi ønsker at boligeiere i hovedsak skal gjennomføre energitiltak for sin egen del, og at de kan se at det faktisk er mulig å spare penger på det. Så er det selvsagt også en fordel for samfunnet. Får man ned den samlede energibruken, så trenger man heller ikke bygge nye kraftverk, avslutter Harket.

Fakta om energimerking

• Energimerking av boliger er obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut bolig eller bygg.
• Boligeiere kan gjennomføre merkingen selv på www.energimerking.no.
• Merkingen gir boligeier en energiattesten som gir informasjon om boligens energistandard, og som skal legges ved prospektet.
• Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter.
• Energikarakteren forteller hvor energieffektiv bygget er, om det er enkelt å holde en stabil innetemperatur og muligheten for lav energiregning. Skalaen går fra A (svært energieffektiv) til G (lite energieffektiv).
• Oppvarmingskarakteren går fra rødt til grønt, hvor grønt betyr at boligen varmes opp med noe annet enn olje, gass eller elektrisitet.

Om undersøkelsen:

Gjennomført av Sentio på oppdrag for NVE i juni 2011.

Undersøkelsen omfattet 2100 respondenter (100 fra hvert fylke og 200 fra Oslo for å få representative svar).

Se også:

Strømsparing - små tiltak

Vurdering av lønnsomheten i energisparetiltak

Kjøp av varmepumpe

Kjøpeguide varmepumpe

Dette kan du tjene på en varmepumpe

Kalkulator:

Varmepumpekalkulator
Beregn lønnsomheten av å installere en luft-til-luft varmepumpe i enebolig eller rekkehus.