Det lønner seg alltid å ta opp maksimalt studielån, selv om du ikke trenger det.

De aller fleste studenter finansierer studiene sine ved hjelp av støtte fra Lånekassen. Hvis det skulle være slik at du ikke trenger hele eller deler av studielånet, lønner det seg likevel å låne maksimalt. Siden lånet er rentefritt i studieperioden, kan du i dette tilfellet sette pengene på en høyrentekonto.

Det er blitt stadig viktigere for førstegangsetablereren å ha godt med egenkapital for å komme inn på boligmarkedet. Da vil penger som er til overs fra studielånet komme godt med. Skal du kjøpe bolig i dag er kravet at du har 15 prosent i egenkapital.

De aller fleste vil ta opp lån etter at de er ferdige med studiene. Da vil dette lånet være billigere enn andre lån du kan ta opp, også boliglån med god sikkerhet. Et annet poeng er at dette kan erstatte den dyreste toppfinansieringen av boligen. Da blir rentebesparelsen mye høyere enn om du sammenligner med boliglånene med god sikkerhet. Den kan også erstatte dyrere lån som billån, og de enda dyrere forbrukslånene.

Hvis du mot formodning ikke skulle trenge noe lån senere, er det bare å nedbetale lånet når du må betale renter på det. I dag er den flytende renten i Lånekassen omtrent lik med de beste høyrentekontoene. Det vil da i praksis ikke koste deg noe å beholde denne likviditetsreserven. Dette kan være spesielt gunstig hvis du på den måten slipper å ta opp et dyrere lån på et senere tidspunkt.

Studielånet har mange fordeler

Et studielån har en del egenskaper ved seg som du ikke finner ved andre lån.

  • Lånet er rentefritt under studietiden. Renten på studielånet begynner fra første månedsskifte etter at du er ferdig med studiene.
  • Renten på studielån er lave, og vil forbli lave.
  • Lånene gis uten sikkerhet, og tar derfor ikke opp «panteplass». Da slipper du å ta opp lån som blir dyrere på et senere tidspunkt.
  • Lånene har også en innebygd gjeldsforsikring, som dekker både død og uførhet. Denne er også verd en god del.
  • Du er sikret rentefritak ved for eksempel sykdom og arbeidsledighet med varighet over tre måneder. Les mer om rentefritak.

Rask vei til fiasko

Rådet om å låne mest mulig gjelder under forutsetning om at du ikke bruker mer penger enn du ellers ville gjort. Det betyr at du enten skal ha en tilsvarende sum på konto, eller at det ekstra studielånet erstatter et annet lån.

Med andre skal ikke netto gjeld endres av at du har tatt opp mer enn du trenger i studielån.

Hvis det blir slik at du øker forbruket «unødvendig», er det ikke noe spesielt godt råd å låne mest mulig.

Dette taper du på å ikke ta opp studielån

Hvis du låner maksimalt av det du kan få i Lånekassen, kan du få 111.657 kroner i 2017/2018 i basisstøtte. Av dette kan 40 prosent bli omgjort til stipend, som blir 44.663 kroner. Låneandelen blir da 66.994 kroner. I tillegg kan du låne til skolepenger. Maksimalbeløpet er 63.070 kroner. Samlet kan du altså maksimalt låne 130.064 kroner (stipendandelen holdt utenom). Les mer om hva du kan låne til her.

Under studietiden forutsettes det at pengene settes inn på en konto som gir 2,00 prosent. Etter studietiden forutsettes det at renten i Lånekassen i gjennomsnitt er 2 prosentpoeng lavere enn den renten du måtte betalt hvis du ikke hadde hatt pengene fra Lånekassen. Dette er regnet over 20 år.

Når du skal ta opp et lån til din første bolig kan du låne opptil 85 prosent av markedsverdien til en gunstig rente. De fleste bankene gir sin gunstigste rente på hele lånet opp til 85 prosent av markedsverdi. På de aller gunstigste lånene er renten litt lavere enn den flytende renten i Lånekassen. På de dyreste noe over 0,5 prosentpoeng over. I gjennomsnitt er boliglånene omtrent 0,25 prosentpoeng dyrere.

I mange tilfeller vil lånet bli dyrere når du passerer 34 år. Dessuten vil du ofte bytte bolig og dermed ta opp et nytt lån. I praksis vil derfor boliglånene være enda litt dyrere. I området 0,25 til 0,5 prosentpoeng er realistisk.  

Du vil spare mye mer på å ha et studielån hvis det gjør at du slipper å ta opp et billån, forbrukslån, eller kredittkortgjeld. Spesielt gjelder dette forbrukslån og kredittkort der rentebesparelsen fort blir 20 prosentpoeng.

I tabellen under har vi beregnet hva du taper på å ikke å ta opp lån. Her har vi tatt med tre beløp:

  • Fullt studielån inkludert lån til skolepenger (520.000 kroner etter 4 år)
  • Fullt lån, men ikke til skolepenger (268.000 kroner etter 4 år)
  • Et lån på 100.000 kroner

Renten du får under studietiden er 2 prosent.

For rentebesparelsen har vi regnet på to nivåer:

  • Lav sats på boliglån med 0,25 prosent
  • Høy sats på 3,0 prosent ved at du slipper å ta opp Billån/forbrukslån/kredittkort.

I tabellene har vi regnet både før og etter skatt.

Første eksempel viser besparelsen med 0,25 prosent, noe som kan sies å være konservativt.

Hvis du lar være å ta opp et lån på 100.000 kroner gir dette eksempelvis et tap på 7.000 kroner før skatt, 5.000 kroner etter skatt.

Lån som ikke er brukt 520 000
Renteeffekt Før skatt Etter skatt
Renteinntekt i studietiden 21 000 16 000
Spart rente neste 20 år 13 000 10 000
Sum gevinst 34 000 26 000
Lån som ikke er brukt 268 000
Renteeffekt Før skatt Etter skatt
Renteinntekt i studietiden 11 000 8 000
Spart rente neste 20 år 7 000 5 000
Sum gevinst 18 000 13 000
Lån som ikke er brukt 100 000
Renteeffekt Før skatt Etter skatt
Renteinntekt i studietiden 4 000 3 000
Spart rente neste 20 år 3 000 2 000
Sum gevinst 7 000 5 000

Tabell med høy rentebesparelse på 3,0 prosent:

Her blir verdien vesentlig høyre fordi rentebesparelse er 6 ganger høyere.

Lån som ikke er brukt 520 000
Renteeffekt Før skatt Etter skatt
Renteinntekt i studietiden 21 000 16 000
Spart rente neste 20 år 156 000 119 000
Sum gevinst 177 000 135 000
Lån som ikke er brukt 268 000
Renteeffekt Før skatt Etter skatt
Renteinntekt i studietiden 11 000 8 000
Spart rente neste 20 år 80 000 61 000
Sum gevinst 91 000 69 000
Lån som ikke er brukt 100 000
Renteeffekt Før skatt Etter skatt
Renteinntekt i studietiden 4 000 3 000
Spart rente neste 20 år 30 000 23 000
Sum gevinst 34 000 26 000

I tillegg kommer effekten av den innebygde gjeldsforsikringen. Hvor mye du sparer på dette avhenger av flere forhold. Skal du ha en individuell forsikring både for død og uførhet koster dette i snitt 500 kroner per 100.000 kroner i forsikringsbeløp. Les mer om sletting av lån i Lånekassen ved død og uførhet.

Les mer om studielån:

Dette kan du få lån og stipend til

Renter og tilbakebetaling i Lånekassen

Reduksjon i lån og stipend

Sletting av lån i Lånekassen ved død og sykdom

Rett til rentefritak i Lånekassen

Betalingsutsettelse av Lånekasselånet

Markedsoversikter:

Boliglånskalkulator
Kalkulatoren viser de beste og de største långiverne innenfor 60 prosent og 75 prosent av markedsverdi, på forskjellige lånebeløp.

Boliglån for unge - renteoversikt
Oversikten viser bankene som tilbyr boliglån for unge (førstehjemslån), og som har registrert disse lånene på Finansportalen.

Høyrentekalkulator
Kalkulator som gir deg de beste rentetilbudene, og hva de største bankene tilbyr. Kalkulatoren viser deg en liste på det beløpet du legger inn.

Kalkulatorer:

Stipendreduksjonskalkulator
Kalkulatoren beregner hvor mye du risikerer å få i reduksjon på stipenddelen i Lånekassen.

Stipendreduksjonskalkulator når du har barn
Kalkulatoren beregner hvor mye du risikerer å få i reduksjon på stipenddelen og forsørgerstipendet i Lånekassen.