Disse endringene i statsbudsjettet kommer du til å merke mest på lommeboka neste år.

Finansminister Sigbjørn Johnsen har nok en gang tatt på budsjetthatten sin, og i statsbudsjettet for 2013 som Johnsen legger frem i dag, er det disse endringene du vil merke best på din privatøkonomi:

Lengre pappaperm

En  av årets første budsjettlekkasjer var at SV har fått gjennom sitt forslag om å utvide pappapermen. Nærmere bestemt blir pappapermen i 2013 utvidet fra 12 til 14 uker.

Den totale foreldrepermisjonstiden blir også utvidet med to uker, slik at stønadsperioden fra og med neste år blir 49 uker med 100 prosent lønn, eller 59 uker med 80 prosent lønn. Men disse to ekstra ukene skal altså være forbeholdt far.

Les også:

Foreldrepenger

Formuesskatt og ligningsverdi

Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 750.000 kroner til 870.000 kroner. Et ektepar vil dermed få et bunnfradrag på 1.740.000 kroner.

Effekten av dette er en lette i formuesskatten på 1.320 kroner, hvis du har en formue på over 870.000 kroner. For ektefeller kan letten bli 2.640 kroner.

Omlag 50.000 skattytere vil slippe å betale formuesskatt med ovennevnte endringer, ifølge regjeringen.

For å gi rom til å øke bunnfradraget vil regjeringen redusere rabatten i ligningsverdien for sekundærbolig og næringseiendom.

Nærmere bestemt foreslår regjeringen å øke ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom fra 40 prosent til 50 prosent av anslått markedsverdi. Boligeiere vil fortsatt ha mulighet til å kreve at ligningsverdien blir satt ned, dersom den overstiger 60 prosent av eiendommens dokumenterte markedsverdi.

Slik blir effekten ved ulike ligningsverdier i dag:

Ligningsverdi i dag Ny ligningsverdi Skatteøkning
400 000 440 000 440
600 000 660 000 660
800 000 880 000 880
1 000 000 1 100 000 1 100
2 000 000 2 200 000 2 200

Les også:

Formuesskatt

Boliger og fastsettelse av ligningsverdi

Skatt på lønns- og aksjeinntekt

Satsstrukturen i lønnsbeskatningen og skattesatsen på aksjeinntekter foreslås opprettholdt,

Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen opprettholdes ved at personfradraget, maksimale minstefradrag i lønn og pensjon og innslagspunktene i toppskatten økes med forventet lønnsvekst, som er på 4 prosent. 

Innslagspunkt 1 for toppskatt (sats 9 %) økes fra 490.000 kroner til 509.600 kroner. Innslagspunkt 2 (12 %) økes fra 796.400 kroner til 828.300 kroner.

Personfradraget (et bunnfradrag i skattesystemet) økes fra 45.350 kroner til 47.150 kroner. I skatteklasse 2 økes det fra 90.700 kroner til 94.300 kroner.

Les mer om skattesystemet:

Skatt på lønnsinntekt

Skatt på pensjonsinntekt

Skatt på uførepensjon

Minstefradraget

Regjeringen prioriterer skattelettelser til dem med lave lønnsinntekter ved å øke satsen i minstefradraget fra 38 til 40 prosent. Det maksimale minstefradraget økes fra 78.150 kroner til 81.300 kroner. Dette er en økning i tråd med forventet lønnsvekst (altså nøytralt). I 2012 vil man med en inntekt på 203.250 kroner nå taket på minstefradraget.

Skatteletten går reelt til de som har en inntekt som gjør at de ligger under det maksimale nivået for minstefradraget, det er disse som får en reell økning i minstefradraget. Skatteletten vil kunne komme opp i omtrent 1.100 kroner på inntekt på ca 200.000 kroner.

Les mer om minstefradraget.

Kutt i gebyr for tinglysing av fast eiendom

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2013 å kutte i det de kaller for overprisede gebyrer. Blant gebyrene som foreslås kuttet, og som betyr noe for privatpersoner, er gebyr for tinglysing av fast eiendom.

Satsen for tinglysing av pantedokument i fast eiendom er i dag 1935 kroner, mens det alminnelige tinglysingsgebyret som gjelder skjøte, hjemmelserklæring mv. i fast eiendom er  1548 kroner. Begge disse gebyrene foreslås satt til 1060 kroner.

Regjeringen kommer til å vurdere ytterligere kutt i disse gebyrene frem mot 2014-budsjettet.

Endring i skattefordel for aleneforsørgere

Aleneforsørgere har frem til nå fått en skattefordel, ved at de har blitt skattet i skatteklasse 2. Nå foreslår regjeringen at det i stedet innføres et særfradrag for det de kaller reelle enslige foreldre.

Med dette menes det altså aleneforeldre som for eksempel har eller får samboer i løpet av skatteåret. Regjeringen peker også på at ordningen er dårlig tilpasset det faktum at mange velger delt omsorg for barna etter samlivsbrudd.

Det nye særfradraget skal kun gis til enslige forsørgere som mottar utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven § 9, og skal gis i alminnelig inntekt med et fastsatt beløp per måned. Man får særfradraget kun de månene man har vært reell enslig forsørger. Fradraget vil kunne deles med en halvpart på hver av foreldrene hvis de har avtalt delt bosted for barnet (barna).

Størrelsen på særfradraget i 2013 skal kompensere helt for skattefordelen man har hatt av å bli skattet i skatteklasse 2. Enslige forsørgere som oppfyller de nye vilkårene, vil dermed komme uendret ut. Personer som tidligere ble lignet i klasse 2, men som ikke får det nye særfradraget, vil få en skatteøkning. Dette gjelder i første omgang tidligere enslige forsørgere som har fått samboer på varig basis, men også enkelte personer som forsørger barn over 18 år.

Les også: Skatteklasse

Tannlege-pengestøtte til eldre

Alle personer over 75 år vil annethvert år få en stønad på 800 kroner til tannlegebesøk. Dette er en gruppe som ofte får problemer med tannhelsen, og som kanskje ikke tar seg - eller har- råd til å gå til jevnlige tannlegekontroller.

Dyrere drikkevarer

Og nei, det er ikke øl, vin og sprit det er snakk om denne gangen.

Regjeringen foreslår derimot å øke særavgiften på alkoholfrie drikkevarer til samme nivå som særavgiften på lettøl. Med andre ord, du må regne med å måtte betale mer for brusen i 2013, «Brusavgiften» økes fra 2,85 kroner per liter til 3,06 kroner per liter.

Alle andre avgifter på drikkevarer øker med inflasjonsforventningen på 1,9 prosent.

Reduserer omregistreringsavgiften

Regjeringen foreslår å redusere omregistreringsavgiften, fordi de mener at denne har uheldige virkninger særlig for omsetning av brukte kjøretøy til næringsvirksomhet.

Avgiften foreslås redusert med 40 prosent for typiske næringskjøretøy, og med 12 prosent for øvrige kjøretøy.

Regjeringen ønsker også å fortsette arbeidet med å styrke miljøprofilen for bilavgiften, blant annet ved å øke fradraget for biler med lave utslipp.

Les også: Omregistreringsavgift bil

Økt kjøregodtgjørelse

De skattefrie kilometergodtgjørelsene ved yrkeskjøring med privatbil økes til samme nivå som kilometersatsene som er framforhandlet mellom staten og hovedsammenslutningene i staten. Det vil si at satsen økes fra 3,90 til 4,05 kroner for kjøring opp til 10.000 km. For kjøring ut over dette øker satsen fra 3,25 til 3,40 kroner.

Les mer om kjøregodtgjørelse.

Vrakpanten

Vrakpanten på bil økes fra 2.000 kroner til 2.500 kroner.

Økt fagforeningsfradrag

Det maksimale fradraget for fagforeningskontingent foreslås økt fra 3750 kroner til 3850 kroner.

Effekten av dette er en skattelette på 28 kroner.

NRK-lisensen

Lisensen øker med 100 kroner. Fra 2580,06 til 2680,56 kroner.

Lettere for kommunene å innføre eiendomsskatt

Regjeringen åpner for å la kommunene bruke formuesgrunnlagene ved taksering av bolig for eiendomsskatteformål fra eiendomsskatteåret 2014.

Dette vil i praksis redusere kommunenes takseringskostnader, og dermed gjøre det lettere å innføre eiendomsskatt

Kommunene vil med denne ordningen kunne hente ut nødvendig boligdata og formuesgrunnlag fra Skattedirektoratet.

Setter av mer til boligtiltak og bostøtte

De stadig høyere boligprisene gjør det vanskelig særlig for de unge å skaffe seg egen bolig. Derfor øker regjeringen nå bevilgningene til Husbanken.

Lånerammen i Husbanken blir på 20 milliarder kroner i 2013. I tillegg bevilger regjeringen 2970 millioner kroner til bostøtte for vanskeligstilte.

Les også:

Husbanken - grunnlån

Startlån

Bostøtte

Slik slår det ut for skatteyterne

Fianansdepatementer har utarbeidet en tabell som viser gjennmsnittlig utsalg i en rekke forskjellige inntektsgrupper. Avgiftsendringer er ikke med her.

Grunnen til den økte skatten for høyinntekstgruppen er økningen i ligningsverdier på næringseiendom og sekundærbolig. Denne gruppen har det aller mest av eiendom i disse kategoriene.

Tallene er avrundet til nærmeste hundre kroner.

Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser. Tusen kr Antall Gjennomsnittlig skatt i referanse-systemet for 2013 Gjennomsnittlig endring i skatt med forslaget Herav endring i formuesskatt
0 – 150 572 000 4 200 0 0
150 – 200 331 500 12 200 -300 -100
200 – 250 383 300 24 400 -200 -100
250 – 300 368 500 42 700 -100 -100
300 – 350 354 200 62 500 0 -100
350 – 400 362 200 81 300 100 -100
400 – 450 354 800 98 600 100 -100
450 – 500 309 200 115 600 100 0
500 – 600 433 500 142 200 200 0
600 – 750 303 300 193 200 200 0
750 – 1 000 192 200 274 400 300 100
1 000 – 2 000 137 000 465 000 600 500
2 000 – 3 000 13 500 947 000 1 900 1 800
3 000 og over 8 600 2 378 800 5 400 5 300
I alt 4 123 900 102 700 0 0

Gjennomsnittlig endring i skatt i ulike intervaller for bruttoinntekt. Skatteopplegget for 2013 sammenlignet med lønnsjusterte 2012-regler (referansesystemet). Alle personer 17 år og eldre. Negative tall betyr lettelser