Les mer om reglene for dagpengeutbetaling ved arbeidsledighet.
Blir du oppsagt, eller bedriften du jobber i går konkurs, har du etter visse regler krav på dagpenger eller ledighetstrygd.
Dagpenger er ment å delvis erstatte bortfalt arbeidsinntekt for å sikre deg inntekt i den tid det tar deg å få nytt arbeid.
Må registrere deg
For å få dagpenger må du være registrert som arbeidssøker. Du registrerer deg som arbeidssøker enten på NAVs nettsider eller på ditt nærmeste NAV-kontor, hvis du ønsker hjelp til registreringen.
Du kan søke om dagpenger tidligst en uke før første ledige dag.
Du får ikke utbetalt dagpenger for de første tre dagene av dagpengeperioden du har fått innvilget. Disse dagene kalles ventedager, og er å regne som en egenandel for arbeidssøkeren.
Her kan du lese mer om hvilke dokumenter du må legge ved, når du søker om dagpenger.
Hvem kan få dagpenger?
For å ha krav på dagpenger må du har fått redusert arbeidstiden din med minst 50 prosent
- Det er også krav til at du har tjent mer enn 1,5 G (grunnbeløp i folketrygden) det siste kalenderåret. G er for tiden 82.122 kroner, slik at 1,5 G er 123.183 kroner. Eller du må ha tjent minst 3 G (246.366) i gjennomsnitt de siste tre kalenderårene.
- Du må være registrert som arbeidssøker, og sende meldekort hver 14. dag. Les om hvordan du registrerer deg som arbeidssøker her.
- Du må være reell arbeidssøker, altså at at du aktivt søker arbeid, og holder CV-en oppdatert på nav.no.
- Du må bo eller oppholde deg i landet
- Du kan som hovedregel ikke skal være skoleelev eller student
Meldekort
Meldekortet som du altså må sende inn hver 14. dag inn forteller om du fortsatt ønsker å stå som arbeidssøker. Her skal du oppgi om du har arbeidet, og i såfall hvor mange timer du har jobbet. Du må også krysse av for sykdom, ferie, kurs og andre opplysninger. Vær nøye med utfyllingen av meldekortet.
Dette får du i dagpenger
Hvor mye du får utbetalt i dagpenger er avhengig av dagpengegrunnlaget ditt. Dagpengegrunnlaget består av arbeidsinntekt og eventuelle folketrygdytelser du fikk utbetalt i siste kalenderår (fjor) eller gjennomsnittet for de tre siste årene før du søkte om dagpenger.
Dersom dagpengegrunnlaget ditt er 300.000, får du utbetalt 720 kroner per dag. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 62,64 % av tidligere inntekt før skatt. Husk at dagpenger ikke beregnes av inntekter som er større enn 6G, det vil si 492.732 kroner. Maksimal dagepengeutbetaling blir dermed 308.647 kroner per år.
Regn ut selv hva du får i dagpenger med Dagpengerkalkulatoren.
Dersom du delvis er i arbeid, delvis er sykmeldt eller mottar forskjellige pensjoner, blir dagpengene redusert etter bestemte regler.
Dagpenger er skattepliktige og gir pensjonspoeng i folketrygden. Utbetaling av dagpenger skjer seks til tolv dager etter at meldekortet er sendt.
Hvor lenge kan du motta dagpenger?
Lengden avhenger av hvor høy arbeidsinntekt du har hatt i kalenderåret før, eller i gjennomsnitt i de tre kalenderårene før du søker om dagpenger.
- 104 uker ved arbeidsinntekt på minst 2 ganger grunnbeløpet (1G = 82.122 kr)
- 52 uker ved arbeidsinntekt lavere enn 2 ganger grunnbeløpet
Ferietillegg gis dersom du har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av kalenderåret. Tillegget utgjør 9,5 % av brutto dagpenger som du har mottatt i opptjeningsåret, og utbetales vanligvis i månedsskiftet januar/februar året etter opptjeningsåret. Dette gjelder selv om dagpengeperioden avsluttes tidligere.
- Nydimitterte vernepliktig kan få dagpenger i maksimalt 26 uker
- Permitterte kan få dagpenger i inntil 30 uker innenfor en 18-månedersperiode (hvis arbeidstiden er redusert med minst 50 prosent)
Her kan du lese mer om jobbsøking.
Se også:
Kalkulator:
Dagpengekalkulator
Regn ut hvor mye du har rett på i dagpenger ved arbeidsløshet.