Beregningsgrunnlag for egenandelen som skal betales på sykehjem bestemmes i tre trinn. Først et fribeløp, deretter 75 prosent, til slutt 85 prosent av det overskytende.

Når en beboer på et sykehjem er på et langtidsopphold vil den største delen av inntekten gå til betaling for sykehjemmet.

Hvor mye som skal betales avhenger av inntekter, og nærmere bestemte fradrag. Det har også betydning om beboeren er enslig eller gift.

Det skilles mellom to oppholdstyper:

Korttidsopphold:
Tidsavgrenset opphold i institusjon gitt som døgnopphold, dagopphold eller nattopphold. Kommunen kan ta inntil 160 kroner per døgn for korttidsopphold og inntil  80 kroner for det enkelte dag- eller nattopphold.

Langtidsopphold: 
Opphold i institusjon på ubestemt tid eller tidsavgrenset opphold når vedkommende har vært på institusjon i minst 60 døgn per kalenderår.

Dette inngår i beregningsgrunnlaget

De aller fleste inntektstyper er med i beregningsgrunnlaget:

  • Pensjoner og andre løpende trygdeytelser
  • Arbeidsinntekt
  • Næringsinntekt
  • Leieinntekt
  • Renter og annen avkastning av formue

Fra disse inntektene skal det trekkes fra skatt og gjeldsrenter.

Fradrag i beregningsgrunnlaget

Hvis den som oppholder seg på institusjon har hjemmeværende ektefelle eller mindreårige barn (eller forsørger barn over 18 år), skal det gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget.

Dette fradraget skal tilsvare minst brutto pensjonsytelser som ektefelle/barn ville fått fra folketrygden hvis institusjonsbeboeren var død.

I tillegg gjøres det fradrag med et beløp som tilsvarer 50 prosent av beboerens brutto offentlige pensjoner etter samordning og 50 prosent av beboerens brutto private pensjonsytelser.

Fradrag kan også fastsettes på grunnlag av hva som er rimelig ut fra vedkommendes inntekt og forholdene for øvrig. Dette er en skjønnsmessig vurdering som gjøres av kommunen.

Egenandelen

Egenandelen skal ikke overstige de reelle oppholdsutgiftene. Hva det maksimale beløpet skal være blir bestemt for hver enkelt institusjon. Det er de færreste som kommer opp i dette taket.

Egenandelen bestemmes etter disse reglene:

  1. Det er først et fribeløp på 8.400 kroner. En beboer som uten selv å ville det legges inn på dobbetrom, får et fribeløp på 39.300 kroner
  2. Deretter er egenandelen 25 prosent opp til 1 G. Det vil si 25 prosent av det mellom 8.400 kroner og 96.883 kroner (1G).
  3. Av det overskytende skal det betales 85 prosent.

Eksempel på beregning av egenandel

Dette er et eksempel på beregning for en enslig. Her er utgangspunktet en pensjon på 250.000 kroner, og renteinntekter på 5.000 kroner. Dette gir en samlet skatt på 18.919 kroner i 2019.

I dette tilfellet vil beboeren sitte igjen med 51.400 kroner per år (4.283 kroner per måned).

Beløp
Pensjon 250 000
Renteinntekt 5 000
Skatt 18 919
Gjeldsrenter 0
Grunnlag 236 081
Fribeløp 8 400
Egenandel opp til 1 G 66 362
Egenandel over 1 G 118 318
Sum egenandel 184 681
Beholder selv etter skatt 51 400

 

Se også:

Gjenlevendepensjon
Her kan se hvordan gjenlevendepensjon blir beregnet. Dette har betydning for fradrag i beregningsgrunnlaget.

Kalkulator:

Betaling for opphold på sykehjem
Beregn størrelsen på egenandelen som en beboer på sykehjem må betale.