Det er forskjellige regler for mye hvor høy lønnsinntekt du kan ha når du har ulike pensjonsinntekter og trygdeytelser.
Du kan få avkorting i trygd eller pensjon hvis du har for høy inntekt i tillegg til den pensjonstypen du har. Det er forskjellige regler helt avhengig av hvilken pensjonstype eller trygd det er snakk om.
Her tar vi en gjennomgang av de ulike pensjonsordningene, og ser på avkortingsregler for hver av dem.
Pensjon fra folketrygden
Pensjon fra Folketrygden vil ikke bli redusert hvis du jobber ved siden av.
Pensjon fra private pensjonsordninger
Private pensjonsordning blir ikke redusert hvis du jobber ved siden av.
Pensjon fra Statens Pensjonskasse
Pensjonen fra Statens Pensjonskasse blir ikke redusert hvis du jobber i privat sektor. Når du jobber i privat sektor betyr det at du ikke har en offentlig tjenestepensjonsordning.
Jobber du innen offentlig sektor (er innmeldt i Statens Pensjonskasse) blir pensjonen fra SPK redusert. Hvis du jobber på Pensjonistlønn, vil ikke pensjonen bli redusert (se lenger ned).
Når pensjonen blir avkortet er det bare pensjonen fra Statens Pensjonskasse som blir redusert, ikke pensjonen fra folketrygden. Grovt sagt kan man si at hvis ekstrainntekten er på 10 prosent av pensjonsgrunnlaget, blir pensjonen fra Statens Pensjonskasse redusert med 10 prosent.
Avkortingen blir regnet ut slik: Ny pensjonsgrad = (pensjonsgrunnlag – inntekt)/pensjonsgrunnlag * 100
Dette betyr at jo høyere andel av pensjonsinntekten som Statens Pensjonskasse står for, jo høyere blir avkortingen. For høyinntektsgrupper vil dermed avkorting bli høyest sett i prosent av jobbinntekt.
Her er et eksempel på hvordan pensjonen fra SPK blir redusert. Det er tatt utgangspunkt i at lønnsinntekt ved siden av pensjonen vil bli 50.000 kroner, og pensjonen fra SPK er 75.000 kroner (resten er fra Folketrygden).
| Lønnsinntekt | 50 000 |
| Pensjon fra SPK | 75 000 |
| Grunnlag | 450 000 |
| Ny pensjoneringsgrad | 89% |
| Reduksjon av pensjon | 8 250 |
| Ny pensjon fra SPK | 66 750 |
Siden ny pensjoneringsgrad blir beregnet til 89 prosent (utgangspunktet er 100%), betyr det at du mister 11 prosent av pensjonen fra SPK.
Pensjon fra KLP
Pensjonen fra KLP blir ikke redusert hvis du jobber i privat sektor.
Jobber du mer enn dette innen offentlig sektor (er innmeldt i KLP) blir pensjonen fra KLP redusert.
Hvis du jobber på Pensjonistlønn, vil ikke pensjonen bli redusert (se lenger ned). Det er ikke på alle områder i offentlig sektor dette er tatt inn i tariffen, slik at dette må sjekkes.
Pensjonen fra KLP blir bare redusert hvis du er innmeldt i pensjonsordningen. Her er det forskjeller for den nedre grensen for når du blir innmeldt. Noen steder blir du innmeldt hvis stillingsprosenten er over null prosent, i andre er grensen 20 prosent. Hvis grensen er 20 prosent, betyr det at du kan ha inntil 20 prosents stilling før pensjon blir avkortet.
Dette er nedre grense for ulike tariffområder:
| Tariffområde | Nedre grense |
| KS, KS Bedrift | Ingen |
| KA, Virke-HUK | Ingen |
| Sykepleierordningen | 20 % stilling |
| Spekter område 10 og 4 | 20 % stilling |
| Sykehusleger | 20 % stilling |
| Spekter område 9 | Kan ha 20 % stilling eller ingen |
| Øvrige virksomheter | Kan ha 20 % stilling eller ingen |
For sykehusleger gjelder det en spesialregel om at de kan jobbe inntil 168 timer per kvartal uten at å få avkorting av pensjonen. Dette gjelder totalt sett, ikke per arbeidsgiver.
Reduksjonen regnes på samme måte som under eksemplet i SPK.
AFP
Har du AFP fra privat sektor har ikke arbeidsinntekt noen betydning for AFP-beløpet.
Hvis du jobber i offentlig sektor, har du et toleransebeløp på inntil 15.000 kroner uten at AFP blir redusert. Toleransebeløp er ikke det samme som et fribeløp. Hvis du oppgir at du ikke skal tjene noe, vil du kunne tjene inntil 15.000 kroner uten at det får betydning for AFP-beløpet. Hvis du oppgir at du vil tjene 50.000 kroner (da blir AFP-beløpet redusert), kan du tjene inntil 65.000 kroner uten at AFP-beløpet blir ytterligere redusert.
Opptjente feriepenger før uttak av AFP teller ikke med. Men alle feriepenger du tjener opp etter uttaket er med i beregningen.
Hvis du går over toleransebeløpet, blir hele inntekten tatt med i beregningen ved reduksjon av pensjonen. Det betyr at en marginal økning i inntekten kan koste deg dyrt hvis det medfører at du akkurat går over toleransegrensen.
Pensjonistlønn
Hvis du jobber på såkalt pensjonistlønn, vil ikke pensjon fra SPK/KLP bli redusert med arbeidsinntekten din. Pensjonistlønnen er på 258 kroner per time i 2025.
Kravet er at du blir engasjert på pensjonistlønn i staten, eller skoleverket.
Disse kriteriene må være oppfylt:
- Du må ha alderspensjon fra SPK/KLP
- Et engasjement på pensjonistlønn skal ikke være av fast og varig karakter. Det skal ikke være en videreføring av tidligere stilling.
Det er spesielle regler for undervisningspersonale. For de som jobber under kommunal tariff beregnes det en årsramme for faget på denne måten:
258 kroner per time x 1 400/årsrammen i faget
For de som er knyttet til høyskoler og universiteter følges den ordinære satsen på 258 kroner per time.
AFP og uførepensjon kan ikke kombineres med pensjonistlønn.
Uføretrygd
Uføretrygden vil nedjusteres når arbeidsinntekten går over et visst nivå. For de som er blitt uføre etter 1.1.2015 er denne inntektsgrensen 0,4 G (49.611 kroner).
Uføregraden vil ikke påvirkes av hvor høy inntekt du har ved siden av.
Du melder inn hvor høy inntekt du forventer å få. Dette har både betydning for skattetrekket, og størrelsen på uføretrygden. Hver høst året etter inntektsåret gjøres det en beregning om du har fått en korrekt uføretrygd ut fra arbeidsinntekten ved siden av.
I eksemplet under har vi forutsatt en uføretrygd på 330.000 kroner, som man må ha et inntektsgrunnlag på 500.000 kroner for å få.
Oversikten viser hvordan lønnsinntekten påvirker størrelsen på utbetalingen av uføretrygden. Har du for eksempel 100.000 kroner i inntekt ved siden av, reduseres uføretrygden til 296.743 kroner.
| Lønnsinntekt | Uføretrygd | Sum lønnsinntekt og uføretrygd | |
| 0 | 330 000 | 330 000 | |
| 20 000 | 330 000 | 350 000 | |
| 49 611 | 330 000 | 379 611 | |
| 50 000 | 329 743 | 379 743 | |
| 75 000 | 313 243 | 388 243 | |
| 100 000 | 296 743 | 396 743 | |
| 150 000 | 263 743 | 413 743 | |
| 200 000 | 230 743 | 430 743 | |
| 300 000 | 164 743 | 464 743 | |
| 400 000 | 98 743 | 498 743 | |
| 400 001 | 0 | 400 001 |
Hvis du tjener mer enn 80 prosent av det du gjorde før du fikk uføretrygd, bortfaller uføretrygden. I dette eksemplet skjer dette ved en inntekt på 400.001 kroner.
Effektiv marginalskatt:
Når du er over grensen for reduksjonen, vil en vanlig reduksjon være 66 prosent av det overskytende. I tillegg vil en normal skattesats være på 33,7 prosent.
Slik blir da tallene:
| Beløp | |||
| Over inntektsgrensen | 50 000 | ||
| Reduksjon | 33 000 | ||
| Netto etter reduksjon | 17 000 | ||
| Skatt 33,7 prosent | 5 729 | ||
| Netto igjen | 11 271 | ||
| Effektiv marginalskatt | 77,5% |
Tjener du 50.000 kroner over inntektsgrensen, beholder du 11.271 kroner. Det gir en effektiv marginalskatt på 77,5 prosent.
Etteroppgjør
I alle tilfeller blir det gjennomført et etteroppgjør når skatteligningen fra foregående er klart. Har du mer enn det som er oppgitt må du tilbakebetale for mye utbetalt pensjon. For AFP skjer det ingen endringer hvis du er innenfor grensen på 30.000 kroner.
Hvis du har tjent mindre enn det du har oppgitt, vil du få utbetalt mer pensjon.
Pensjonsgivende inntekt
Det er den samme definisjonen på hva som er inntekt i alle tilfeller som er beskrevet ovenfor.
Disse inntektene regnes som pensjonsgivende inntekt:
- Lønnsinntekt
- Fordeler i arbeid (frynsegoder)
- Næringsinntekt
- Utenlandske inntekter av samme art
Kapitalinntekter regnes ikke som pensjonsgivende inntekt, og reduserer dermed ikke pensjonene.
Se også:
Kalkulator:
Uføretrygdkalkulator
Kalkulatoren beregner hva du får i uføretrygd (tidligere uførepensjon). Den beregner også hvilken reduksjon du kan få i uføretrygden når du har lønnsinntekt ved siden av.
Sjekk pensjonen: