Guide: Slik sparer du titusener i løpet av et år på smart handling i dagligvarebutikkene

Det er en rekke ting du kan gjøre for å redusere kostnaden du har til mat og andre dagligvarer. Her får du en omfattende liste over hva du kan gjøre.

Under har vi satt opp en rekke punkter du kan følge for å få ned kostnaden.

Det er delt inn i flere seksjoner:

• Sett opp et matbudsjett
• Gjør dette før du handler inn
• Gjør dette i butikken
• Rabatter og tilbud
• Kjøpe billigere varer
• Unngå matsvinn
• Dette kan du spare på mat og andre dagligvarer
• Spar penger på å lage mat selv

Sett opp et budsjett for hvor mye du skal bruke på mat

For mange vil de være lettere å ha et mål å gå etter på hvor mye man skal bruke i løpet av en måned. Da vet du også hva du i gjennomsnitt kan bruke hver uke. Du kan enkelt se hvor mye du har handler for i dagligvarebutikken ved å se på kontoen.

Det finnes normtall (laget av SIFO) som sier blant annet hva et nøkternt budsjett gir av kostnader til mat og andre dagligvarer. Alkohol er ikke med i disse tallene. Mange bruker mye mer enn dette. Men det er ikke dermed sagt at du ikke kan klare deg på mindre enn disse normtallene.

Voksne personer bruker omtrent 50.000 kroner per år i mat og dagligvarer. Små barn bruker omtrent 25.000 kroner

Månedlige utgifter til mat og drikke oppgis etter alder og kjønn. Slik er kostnadene:

Andre dagligvarer og husholdningsartikler er beregnet ut fra antallet i husholdningen.

Kilde SIFO

Gjør dette før du handler inn

Det er en del praktiske ting du bør gjøre før du handler inn:

Lag en oversikt over hva du har av mat

Før du skal handle må du vite hva du har i kjøleskap og fryser. Har du ikke oversikten fører det gjerne til at du kjøper ting du allerede har, og kanskje ikke får brukt opp.

Lag en middagsmeny som skal gjelde for hele uken

Da lønner seg å planlegge en middagsmeny for hele uken. Det gjør det vesentlig enklere å kjøpe inn akkurat det du trenger for disse middagene.

Det du ikke bruker kan du lage en restemiddag av. Sørg også for at du har nok andre basisvarer slik at du alltid kan lage en slik restemiddag.

Lag handleliste

Skiv alltid en handleliste som du holder deg til i butikken. Da tar du utgangspunkt i ukemenyen for middager, fyller på med andre ting du trenger.

Har du mulighet, skaff deg en fryser

Dette setter deg i stand til å kjøpe større kvanta. Dermed kan du mye lettere benytte deg av tilbud på varer som kan fryses. I mange tilfeller er også større kvanta billigere enn små. Bare pass på at ting du kjøper i stort kvanta er noe du bruker opp.

Mye kan kjøpes frossent

Det er mye frossenmat som er like sunn som den ferske. Frossen mat er gjerne en god del billigere enn den ferske. Da har du også basisvarer som du kan bruke når du trenge det.

Gjør dette i butikken

Hold deg til disse rådene når du er i butikken:

Hold deg til handlelisten

Når du først har laget handlelisten, skal du holde deg til den i butikken. Det holder deg unna dyre impulskjøp, og å unngå å kjøpe varer du risikerer ikke blir brukt.

Gå sjelden i butikken

Hvis du føler at du lett kjøper mer enn du trenger hver gang du er i butikken, lønner de seg å handle én gang i uke. For eksempel kan du gjøre unna ukehandelen på mandag. Kanskje du da trenger en liten ekstra handlerunde i slutten av uken for å kjøpe inn ting som har kortere holdbarhet.

Sammenligning av priser i butikken

Når du skal sammenligne priser i butikken se på kiloprisene og literprisene, altså enhetsprisene. Det er ikke alltid at større volum er billigere.

Det er for eksempel lett å bli lurt av at en pose eller eske ser stor ut, men den kan bestå av mye luft.

Sjekk kvitteringen

Det er en del feil priser som blir tatt. Sjekk spesielt hvis prisen avviker fra normalen, for eksempel ved et tilbud. Sjekk kvitteringen med en gang mens du er i butikken.

Butikkhyllen med kort holdbarhet

Her kan du gjøre gode kjøp på varer som er helt på slutten av "Best før". Finner du et godt tilbud kan du bytte ut en av middagene du har bestemt med dette.

Rabatter og tilbud

Sjekk ut tilbudene til dagligvarebutikkene

I starten av uken kommer det nye tilbud fra alle butikkene. I forbindelse med handlelisten lønner det seg å kikke igjennom disse. Du kan også sjekke ut tilbudene på nett

Du kan for eksempel gjøre hovedhandlingen i en butikk, og ta med deg gode tilbud i andre butikker. Så sant de er i rimelig nærhet.

Benytt deg av alle rabatter og bonuser

Alle butikkene har ulike bonuser og andre fordeler. Disse skal du alltid bruke fordi det ikke er noen nedside på dette.

Les mer om dette: Guide til rabatter og bonuser i dagligvarebutikker

Prisene i de forskjellige butikkene

De tre lavpriskjedene har veldig like priser. Dette gjelder for Extra, Kiwi, og Rema 1000. I tillegg har den nettbaserte butikken Oda det samme prisnivået.

Du kan for eksempel kombinere dyrere butikker med å kjøpe det meste i de billigste butikkene. Det kan for eksempel også være gode tilbud i butikkene som i snitt er dyrere.

Les mer: Prissammenligninger av dagligvarebutikker

Tre for to-tilbud

Mange mener at dette ikke skulle være lov, fordi det oppfordrer til å kjøpe for mye. Men det er helt uriktig. Det komme helt an på hva det er. Kjøper du 3 pakker med ruccola vil gjerne 2 av dem bli kastet. Men kjøper du noe med lang holdbarhet, eller som kan fryses er dette et godt tilbud. Det er tross alt en rabatt på 33 prosent.

Kjøpe billigere

Bytte over til rimeligere varer

Kjøtt er for eksempel dyrere per kilo veldig mange andre varer som kan brukes til middag. Men de skiller også mye på de forskjellige kjøttproduktene. Kylling har en mye lavere pris enn mange kjøttvarianter.

Butikkenes egne merkevarer

Alle butikk-kjedene har egne merkevarer. Disse blir gjerne produsert på de samme fabrikkene som har egne merkevarer. Sjekk ut om du liker disse alternativene like godt. Kvaliteten kan være like god som de andre merkevarene.

Kjøp varer i sesong

Sesongvarene er gjerne billigst i det de blir høstet inn. For eksempel er jordbær i sesong juni til august, krabbe i august til oktober, epler august til oktober, kål september til oktober ol

Unngå matsvinn

Har du fulgt rådene ovenfor, vil du også ha minimert matsvinnet automatisk.

Andre råd for å unngå matsvinn:

Bruk rester

For å redusere matsvinnet ytterligere bør du også sørge for at du bruker opp rester av grønnsaker, kjøtt og annet. Dette kan du gjøre ved å lage middag som helt eller delvis består av rester i løpet av uken.

Kunsten er å gjøre noe fornuftig med restene du har. For eksempel med brød og grønnsaker.

Del opp i porsjonspakninger

Frys ned det du ikke skal bruke i den nærmeste fremtiden. Varer som skal fryses deler du opp i porsjonspakninger, slik at du ikke tiner opp mer enn du trenger.

Brød kan skjæres opp, slik at du bare tar det antallet di skal spise med en gang.

Det er mye som kan fryses ned

Det er mye mat som du kan fryse ned av det du ikke har brukt opp. Dette kan også gjelde ting som du ikke tenker på som frossenvarer. Dette kan for eksempel være ting som melk, fløte, kokosmelk, krydderplanter, grønnsaker ol.

Mat kan være utmerket etter "Best før"

Selv om datoen for "Best før" er gått ut, kan maten være helt ok. Før du kaster må du lukte og smake om maten kan spises. I de aller fleste tilfellene kan den spises så lenge den ikke er langt over denne datoen.

Dette kan du spare på mat og andre dagligvarer

Her er det tatt utgangspunkt i en familie på fire som bruker 175.000 kroner i året.

Her har vi sett på hvordan kostnadene kan redusertes på forskjellige måter.

Dette er delt inn l;

• Redusere kjøpene: Kort og godt handle mindre med god planlegging. I dette eksemplet er det forutsatt at kjøpene kan reduseres med 20 prosent.
• Erstatte en vare med en annen: Dette kan for eksempel være å bytte ut varer i oppskriften med noe billigere. For eksempel erstatte kjøtt med bønner linser helt eller delvis. I eksemplet er det forutsatt at 10 prosent av kjøpene kan erstattes til halvparten av prisen.
• Bytte til andre merker på samme varetype: Som oftest har du flere valgmuligheter på en vare. Dette kan for eksempel være butikkenes egne merkevarer som ofte er billigere. Sjekk ut om andre og billigere varianter fungerer like godt for deg. I eksemplet er det forutsatt at det kan skiftes merke på 10 prosent, som gir en besparelse på 20 prosent.
• Rabatter: Norgesgruppen dagligvarekjeder har Trumf (1 prosent). Coop-kjedene gir 1 prosent i utbytte. I eksemplet er det forutsatt 1 prosent i bonus.
• Tilbud/kuponger: Utnyttelse av gode tilbud, og kuponger (som er tilbud). I eksemplet er det forutsatt at du klarer en rabatt på 100 kroner i uka.

Hvor mye du kan spare vil variere enormt. Noen har et svært stort sparepotensial, andre har ikke så mye å hente.

Spar penger på å lage mat selv

Kan du lage mat, kan du lage den fra bunnen av selv. Dette vil gi deg en lavere gjennomsnittspris enn om du kjøper ferdigretter, eller andre prosesserte rettere. Det vil dessuten bli bedre, mer variert, og sunnere også.

For å lage god mat selv er det svært praktisk å ha et lager av basisvarer. Dette er da varer som varer mye lenger enn én uke

For eksempel er det vesentlig enklere å ha matfløte enn kremfløte i kjøleskapet på grunn av matfløtens mye lengre holdbarhet (selv om kremfløte er litt bedre)

Under ser du en oversikt over en rekke aktuelle basisvarer. Du trenger ikke å ha alle sammen. Men sørg for å ha så mange at du har alternativer til å smaksette et måltid, eller supplere slik at du få et fullverdig måltid. Du kan bygge ut basislageret ditt ved å se hva du etterhvert bruker (eller har lyst til å bruke) av basislageret.

Dette er basisvarer som skal kunne holde godt utover den ene uken du handler for.

Basisvarer til kjøkkenet:

Lag deg en samling med oppskrifter

Lager du deg en samling på 100 oppskrifter du kan tenke deg å bruke, har du alle muligheter til å lage godt og variert mat.

Her har du en oversikt over en reke steder du kan finne oppskrifter:

Se også:

Oversikt over bleierabatter

Kalkulator for dagligvarebonuser

Prisutviklingen på matvarer