I juni kommer både skattepenger og feriepenger. For mange kan dette bli en god del ekstra penger inn på kontoen som du må bestemme hva du skal gjøre med.

Når du leser om feriepengene du får utbetalt kan man få inntrykk av at dette er ekstra penger i tillegg til lønn. Men det er det jo ikke, Det som er ekstra er at skatt ikke blir trukket av denne utbetalingen. Utgiftene tar ikke ferie.

Hvis du har en lønnsinntekt 600.000 kroner, vil du ha en trekkprosent på 31,0 prosent i år (uten noen andre tillegg eller fradrag). Litt forenklet kan vi si at det er dette beløpet du får ekstra forhold til en vanlig månedslønn. Med en månedslønn på 50.000 kroner er dette beløpet på 15.500 kroner.

Omtrent 75 prosent får tilbake penger på skatten. Med skattepenger og ekstrabeløpet for feriepenger kan beløpet bli ganske stort. For noen som får baksmell g nok mye av feriepengene til å betale den. 

Så spørsmålet er egentlig hva skal du gjøre med et beløp på kanskje 10.000 til 50.000 kroner. Hva du skal eller bør gjøre vil være helt individuelt, avhengig av din økonomi.

Regninger

Henger du etter med betalingen på regninger, er dette en god anledning til å komme ajour med regningsbunken.

Les: Betal disse regningene først

Kredittkort

Har du kredittkortgjeld lønner det seg å nedbetale på det siden renten her er svært høy.

Her kan du se rentene på kredittkortene.

Guide til kredittkort.

Forbrukslån

Det samme gjelder forbrukslån. Her er renten gjerne svært høy, og det vil lønne seg å nedbetale på dette. Men se det i sammenheng med neste punkt.

Guide til forbrukslån

Finn billigste forbrukslån

Buffer

Det lønner seg alltid å ha en buffer. Hvis du ikke har det, lønner det seg å sette av beløpet til en buffer mot uforutsette utgifter. Men det er bedre å nedbetale kredittkort, siden disse pengene vil være disponible ved behov. Det samme gjelder hvis du har et rammelån. Da kan du bruke denne rammelånskontoen som en buffer, siden du enkelt kan ta ut penger på denne kontoen.

Hvis du har et forbrukslån vil det rent rentemessig være riktig å nedbetale på dette. Men disse pengene vil du ikke enkelt kunne ta ut igjen. Da kan det være bedre å sette de av til en buffer. Kostnaden for å ha en buffer er 5.200 kroner (4.056 kroner etter skatt) hvis renten på forbrukslånet er 15 prosent, og innskuddsrenten er 2 prosent.

Les mer om å spare opp til en bufferkonto.

BSU

Hvis du er under 34 år kan du sette dette av på en BSU-konto, hvis du da ikke har fylt den opp fra før. Dette er den mest lønnsomme sparingen du kan gjøre fordi du får et skattefradrag på 20 prosent av avsatt beløp.

Guide til BSU.

Dette er rentene på BSU-kontoene.

Andre sparemuligheter

Hvis du fortsatt har boliggjeld er det ingen grunn til å sette av penger i banken, utover en buffer.

Men har du ingen gjeld er bank et alternativ hvis du ønsker trygghet, eller regner med at plasseringen er kortsiktig.

Skal du sette penger i banken kan du se på Guide til høyrente, eller Finn beste høyrentekonto.

Skal du spare mer langsiktig er det to spareformer som er de mest naturlig for folk flest; aksjefond og IPS.

Aksjefond:

Aksjefond har en forventet avkastning som ligger opp mot fire prosent høyere enn det du får på de beste høyrentekontoene.

Når du skal plassere penger i et aksjefond må kan du blant annet velge mellom aktive fond eller indeksfond. Hovedvalget for i hvilket område aksjefondene skal investere i er norske fond og globale fond.

Se også Guide til aksjefond

IPS-Individuell pensjonssparing:

Innenfor IPS (Individuell pensjonssparing) kan du sette av inntil 40.000 kroner i året. Innenfor IPS kan du blant annet plassere pengene i aksjefond. Avkastningen ved å gå via IPS blir høyere enn om du investerer direkte i aksjefond. Dette er på grunn av skattefradraget du får ved å spare i IPS, og fritaket for formuesskatt (hvis du har det). 

Ulempen med IPS er at du binder opp pengene. De kan tidligst utbetales fra 62 år.

Se også: Guide til IPS.