Hvor stor andel av den totale pensjonen som innskuddspensjonen vil gi deg, varierer betydelig avhengig av hvilken ordning du har på jobben.

Minimum avsetning til innskuddspensjon er 2 prosent av inntekten, men bedriften er ikke pliktig til å sette av dette opp til 1 G (96.883 kroner) av lønnen. Det maksimale opp til 7,1 G (687.869 kroner) som kan settes av er 7 prosent. For en lønn på 500.000 kroner betyr det at beløpet som kan settes av varierer fra 8.062 kroner til 35.000 kroner.

Les mer om innskuddspensjon.

Hvor mye innskuddspensjonen vokser til avhenger av mange forhold:

  • Hvor stor prosentandel setter bedriften av
  • Hvor lang tid er det til du skal ta ut innskuddspensjonen
  • Hvordan står pengene plassert
  • Hvilken avkastning kan du regne med å få i perioden
  • Hvor stor lønnsøkning er det i perioden

Hvis avsetningsprosenten er fast vil sparebeløpet i innskuddspensjonen vokse i takt med lønnsøkningen.

Hvilken avkastning du kan forvente i løpet av oppsparingsperioden avhenger av hvordan midlene blir plassert. Plasseres det er det naturlig å legge inn en forventet avkastning på omtrent 6 prosent. Plasseres det i sikre rentepapirer kan du ikke forvente mer enn 2,5 prosent. Men hva som er en riktig langsiktig forventning trenger ikke å stemme med hva det virkelig blir. Små endringer i forutsetningene vil endre hva du får ut av innskuddspensjonen i stor grad med lang sparehorisont.

Eksempel på hvor mye innskuddspensjonen vokser

Her skal vi se på et eksempel der inntekten er 500.000 kroner. Det innbetales 5 prosent av lønnsinntekten (ikke opp til 1 G). Vi forutsetter videre at avkastningen i oppsparingsperioden er 6 prosent, og lønnsveksten er 3,0 prosent. Marginalskatten på pensjonsinntekter er forutsatt  å være 37,4 prosent.

Tabellen under viser hvor mye du kan forvente å få utbetalt per år, med ti års utbetaling, med forskjellige oppsparingstider. For enkelhets skyld beregner vi utbetalingen som en ti års annuitet, med 4 prosent avkastning i hele perioden.

Ved å bruke Innskuddspensjonskalkulatoren kan du regne på alle mulige kombinasjoner.

Hvis oppsparingstiden er 20 år, har lønnen vokst til 903.056 kroner med en lønnsøkning på 3,0 prosent per år. Pensjonskontoen har i løpet av denne perioden vokst til 997.772 kroner, med en gjennomsnittsavkastning på 6 prosent.

Med 20 års utbetaling gir dette en utbetaling på 123.016 kroner før skatt, 77.008 kroner etter skatt. Pensjonsutbetalingen i forhold til lønnen blir da på 13,6 prosent før skatt, og 8,5 prosent etter skatt.

År sparing Lønn ved utbetaling Oppspart
10 år 671 958 318 293
15 år 778 984 597 222
20 år 903 056 997 772
25 år 1 046 889 1 565 423
30 år 1 213 631 2 361 730

Dette blir utbetalingen over 10 år:

Før skatt Etter skatt
År sparing Utbetalt Dekning Utbetalt Dekning
10 år 39 243 5,8 % 24 566 3,7 %
15 år 73 632 9,5 % 46 094 5,9 %
20 år 123 016 13,6 % 77 008 8,5 %
25 år 193 002 18,4 % 120 819 11,5 %
30 år 291 180 24,0 % 182 279 15,0 %

Med en inntekt på 500.000 kroner og født i 1963, kan du regne med å få i underkant av 50 prosent av inntekten i pensjon fra folketrygden. Med en oppsparingstid på 30 år i eksemplet ovenfor vil du få et tillegg på 31,6 prosent. Samlet får du da omtrent 80,6 prosent av inntekten i pensjon.

Hvor mye du får i pensjon fra folketrygden kan se med denne pensjonskalkulatoren.

Valgmuligheter for spareprofil

I mange tilfeller vil altså den ansatte kunne velge hvordan pengene skal plasseres. Hvis du ikke velger, vil du beholde spareprofilen som er standard. Dette som oftest en 50/50-fordeling på aksjefond og rentefond.

Sparing til pensjon kjennetegnes først og fremst av lang tidshorisont. Da er det også fornuftig å spare en høy andel i aksjefond.

Er du for eksempel 30 over er det 32 år til du kan begynne å ta ut pensjon. Det betyr at aksjemarkedet er klart å fortrekke fremfor rentebærende plasseringer. Du kan regne med omtrent 4 prosent ekstra avkastning i aksjemarkedet i forhold til risikofri rente. Effekten av selv små avkastningsforskjeller blir store når sparetiden er lang.

Det vil etter all sannsynlighet lønne seg å spare alt i aksjefond til du nærmer deg 60 år. Da kan aksjeandelen trappes ned. Den gjennomsnittlige resttiden på sparetiden er likevel ganske lang når du er 60, siden du minimum får pensjonen utbetalt til du er 80 år. 

 

Se også:

Innskuddspensjon

Lavere skatt som pensjonist reduserer sparebehovet

Marginalskatt på pensjoner

Skatt på pensjonsinntekt

Kalkulatorer:

Innskuddspensjonskalkulator
Her kan du se hvor mye innskuddet ditt i en innskuddspensjon vokser til.

Innskuddspensjon og spareprofil
Kalkulatoren beregner forventet meravkastning ved å se på ulike spareprofiler i innskuddspensjonen.

Verdien av en innskuddspensjon
Kalkulatoren beregner verdiforskjellen mellom to innskuddspensjonsordninger. Forskjellen mellom innbetalingene gjøres om til hva dette tilsvarer i lønnsforskjell.

Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareporteføljer.

Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.

Lover:

Lovdata: Innskuddspensjonsloven

Lovdata: Obligatorisk tjenestepensjon