Kalkulatoren beregner alle typer skatter og avgifter som er aktuelle å betale i Norge i 2016.
Beregn hva du betaler i skatter og avgifter i 2019
Beregn hva du betalte i skatter og avgifter i 2018
Tall du skal legge er delt inn i noen hovedområder: Inntekt og formue, biler, alkohol, tobakk, søtvarer, bolig, og annet forbruk. El-biler har ingen avgifter, slik at du ikke trenger å legge inn tall for disse.
Øverst og nederst ser du tallene for hvor mye du betaler i skatter og avgifter i kroner, og i prosent av inntekten.
Les mer om bruken av kalkulatoren under.
Har du spørsmål eller andre kommentarer til kalkulatoren, send en epost til ansvarlig for utvikling av kalkulatoren Rune Pedersen.
Hjelp til skatte- og avgiftskalkulatoren
Selv om du ikke vet eksakt hva du forbruker, gir kalkulatoren deg likevel en meget god pekepinn på det totale skatte- og avgiftsnivået. De forhåndsutfylte tallene gjelder for en enslig person.
Siden det er så mange avgifter vi må betale, blir det også en del felter å fylle ut i kalkulatoren.
I kalkulatoren legger du inn opplysninger om:
- Inntekt og formue
- Biler
- Alkoholholdige drikkevarer
- Tobakksvarer
- Bolig
- Annet forbruk
Se eller på forklaringen for grundigere hjelp til utfylling.
Skatte- og avgiftsberegningen
Skattene og avgiftene regnes i prosent av den inntekten du legger inn. I venstre kolonne legger du inn forutsetningene. Til høyre får du opp den skatten eller avgiften du skal betale som stammer fra denne posten.
Summen av alle skatter og avgifter ser du både øverst og nederst for at du enkelt skal se utslagene av endringene du gjør.
Disponibelt beløp
Aller nederst finner du en linje som heter «Disponibelt». Dette er det du skal ha igjen til renter, avdrag og sparing. Dette er en kontroll slik at du ikke legger inn for høyt kjøp av varer og tjenester. Hvis du for eksempel legger inn mye mer enn du tjener, vil det heller ikke bli noen mening i å regne skatter og avgifter i prosent av lønn.
Om arbeidsgiveravgift
Lønnsmottagere betaler selv en trygdeavgift på 8,2 prosent i 2016. Men at arbeidsgiveren betaler arbeidsgiveravgift på lønnen har opplagt også en betydning. Når man skal beregne hva en arbeidstager koster blir arbeidsgiveravgift tatt med. Hvis denne var null, kunne arbeidsgiveren betalt mer i lønn.
Arbeidsgiveravgiften varierer fra 0 til 14,1 prosent, avhengig hvor i landet du bor. Det klart største antallet er i 14,1 prosent-sonen.
Eksempel: For en eneeier i et aksjeselskap er det en direkte sammenheng. Hvis overskuddet er på 300.000 kroner, og eneeieren av aksjeselskapet skal ta ut mest mulig i lønn kan han ta ut 262.927 kroner. Han kan ikke ta ut mer pga arbeidsgiveravgiften. Arbeidsgiveravgiften blir da 37.073 kroner.
Andelen skatter og avgifter går i dette tilfellet opp med 8,5 prosentpoeng. Hvor stor effekten av arbeidsgiveravgiften er, avhenger for øvrig av skatteposisjonen til eneeieren, siden arbeidsgiveravgift trekkes fra i regnskapet.
For å beregne effekten tar vi utgangspunkt i lønnen, og sier at lønnen i utgangspunktet ville vært 14,1 prosent høyere uten arbeidsgiveravgift. Denne merinntekten ville blitt redusert med marginalskatten på den aktuelle lønnen.
Dette er effekten:
Marginalskatt | Effekt |
34,90% | 9,2 % |
43,90% | 7,9 % |
46,90% | 7,5 % |
Om sammenhengen er så direkte kan diskuteres. Spørsmålet er om hele arbeidsgiveravgiften ville gått over til lønn hvis arbeidsgiveravgiften kuttes.
Se også:
Avgifter
Her får du en oversikt over alle avgifter som staten krever inn.
Skatteprosenter
Så mye betaler på forskjellige inntektstrinn i skatt.
Omregistrering av bil
Her finner du satsene for omregistrering av bil. Den trenger du hvis du kjøper en ny bruktbil.
Budsjettkalkulator forbruksutgifter
Det er ikke så lett å vite hva man bruker av forskjellige forbruksutgifter som mat og klær. Her kan du få en pekepinn på hva som er normalt ut fra din familiesituasjon.