Det finnes flere typer obligasjoner med ulike egenskaper og risiko.

Fellesnevneren er at utsteder, løpetid og rente er angitt. Her er de viktigste typene av obligasjoner.

Obligasjoner med renteregulering:
Renten reguleres innenfor et fast intervall, for eksempel årlig. Eller rentefastsettelsen knyttes opp mot et annet mål, for eksempel 3 mnd NIBOR-rente

Obligasjoner med innløsningsrett:
Obligasjonen kan være med en innløsningsrett før obligasjonen forfaller til en forhåndsavtalt kurs. Hvis utstederen har retten kalles det en Call. Hvis obligasjonseieren har rette kalles det en Put.

Konvertible obligasjoner:
Obligasjoner som kan konverteres til aksjer etter en forhåndsbestemt aksjekurs. Konverteringskursen legges gjerne et godt stykke over dagens aksjekurs. Renten på konvertible obligasjoner er null i mange tilfeller eller klart lavere enn markedskursen. Betalingen til obligasjonskjøperne er verdien av opsjonen til å konvertere obligasjonen i aksjer. Jo lavere konverteringskursen er, jo høyere vil verdien av denne retten være.

Indekserte obligasjoner:
Obligasjoner der renten er null. Avkastningen avgjøres av utviklingen i forskjellige indekser. Aksjeindekserte obligasjoner (aksjesparing med garanti) er et slikt produkt.

Fondsobligasjoner:
Det er bare finansinstitusjoner som utsteder disse. Fondsobligasjoner har prioritet foran ansvarlig lån og egenkapitalbevis. Det er mulig at rente ikke utbetales på disse obligasjonene. Hvis det ikke blir utbetalt utbytte (på aksjer og grunnfondskapital) er det juridisk mulig å ikke betale rente på disse.

Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF)
Dette er obligasjoner som har fortrinnsrett i lånemassen til obligasjonsutsteder. Dette er et eget kredittforetak som er opprettet for å finansiere bankenes utlån i boligmarkedet. Dette er av de mest sikre papirene som finnes etter stat (norske).  Denne typen kalles også Covered Bonds.

Statsobligasjoner

Statskasseveksler er statspapirer med opprinnelig løpetid under ett år, som det ikke utbetales noen fast eller flytende rente for i løpetiden. En statskasseveksel er derfor et nullkupong-papir. Dette innebærer at vekselen utstedes med et avslag, det vil si at salgsprisen er lavere enn det pålydende nominelle beløpet, og avkastningen på vekselen vil være differansen mellom salgsprisen og det pålydende beløpet som utbetales ved forfall.

En obligasjon er et rentebærende papir med opprinnelig løpetid over 1 år. Statsobligasjoner har en fast rente (kalt kupong) som gir en rentebetaling på en bestemt dato en gang i året, i hele løpetiden på lånet, av det nominelle pålydende beløpet.

Ved forfallsdato utbetaler obligasjonen i tillegg til kupongrenten også det nominelle pålydende beløp. Statsobligasjonene blir normalt omtalt med både kupongrenten og forfallsdato. Hver obligasjon er registrert i Verdipapirsentralen med eget ISIN kode. Kupongrenten på obligasjonen reflekterer markedsrenten på det tidspunkt som obligasjonen første gang ble emittert til markedet. Dermed er det ulike kuponger på forskjellige obligasjoner siden markedsrentene har variert over tid.

De norske statsobligasjonene utstedes normalt slik at det finnes obligasjoner med løpetid mellom 2 og 11 år. Det er etablert en ordning med referanselån med mellom 4 og 6 referanselån som dekker løpetidssegmentet.

Obligasjoner på Oslo Børs

Det er en rekke sektorer som er notert på Oslo Børs. Her skilles det både på type og risiko.

Inndelingen på Oslo Børs er slik:

Sektor Oslo Børs' beskrivelse
Statslån Lån tatt opp av Den norske stat, både statsobligasjoner og statskasseveksler. Statskasseveksler er statslån med kortere løpetid enn 12 måneder.
Sertifikater Lån med kortere løpetid enn 12 måneder, som ikke er statskasseveksler.
Storlån Lån med utestående volum på minst NOK 500 millioner eller tilsvarende beløp i annen valuta, som ikke er statslån. Lånene er avdragsfrie eller har faste avdrag og har ikke put-, eller call- klausuler.
Kommune og fylke Lån utstedt av kommuner og fylkeskommuner.
Bank og finans Lån utstedt av banker og andre finansinstitusjoner.
Kredittforetak Lån utstedt av kredittforetak som ikke er banker.
Industri og handel Lån utstedt av foretak (aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller tilsvarende utenlandsk lovgivning) som ikke er bank og finans eller kredittforetak. Energiselskaper omfattes av denne sektoren.
Ansvarlige Ansvarlig lånekapital har prioritet etter all annen gjeld og er eksempelvis en del av tilleggskapitalen ved beregning av kapitaldekning for banker.
Konvertible Lån som gir investor rett til å konvertere obligasjonene til aksjer.
Fondsobligasjoner Fondsobligasjoner er en hybrid mellom fremmedkapital og egenkapital som eksempelvis inngår som en del av bankers kjernekapital.
Obligasjoner med fortrinnsrett Obligasjoner utstedt av kredittforetak med fortrinnsrett til dekning i kredittforetakets sikkerhetsmasse, jf. Finansieringsvirksomhetsloven eller tilsvarende utenlandsk lovgivning.
Covered Bond Benchmark Obligasjoner utstedt av kredittforetak med fortrinnsrett til dekning i kredittforetakets sikkerhetsmasse hvor sikkerhetsmassen består av norske boliglån. Utestående volum må være minimum 2,5 mrd NOK (eks egenbeholdning), med unntak av i lånets siste 12 måneder. Det må minimum være 10 investorer i lånene som noteres på denne listen. Lånet skal ha løpende prisstillelse. Både fastrentelån og lån med flytende rente kan noteres på listen.
Grønne obligasjoner Midlene som hentes gjennom grønne obligasjoner skal gå til klimariktige formål, og det kreves en uavhengig vurdering av prosjektet for at obligasjonen skal bli notert på den grønne listen. Den uavhengige vurderingen skal offentliggjøres. Utsteders rapporteringsforpliktelser fra emisjon av et grønt obligasjonslån skal også gjøres offentlig tilgjengelig via børsmeldinger.

 

De tre sistnevnte typene er uaktuelle så lenge du er ute etter en normal rentegivende plassering.

Les mer om obligasjoner:

Obligasjoner

Historisk utvikling obligasjoner

Renterisiko

Kredittrisiko

Kredittrating av obligasjoner

Obligasjonsfond

Pengemarkedsfond

Kalkulatorer:

Obligasjonskurskalkulator
Kalkulatoren beregner kurser på obligasjoner ut fra kupongrenten, og viser kursendringer som følge av endret rentenivå.

Kredittrisikokalkulator
I kalkulatoren kan du se hvor mye obligasjonskursen endrer seg med ulike rentekravendringer og forskjellige gjenværende løpetider.