Obligasjonsfond investerer i rentepapirer med gjenværende løpetid på over ett år.

Et obligasjonsfond (kalles også for rentefond sammen med pengemarkedsfond) plasserer pengene som navnet sier i obligasjoner. Les mer om obligasjoner her.

Verdipapirfondenes Forening har egne bransjekrav til hva som skal til for at et rentefond defineres som et obligasjonsfond. Her kan du lese mer om hva fond er.

Det er svært store forskjeller i hva du kan forvente i avkastning, og hvilken risiko det er i forskjellige typer obligasjonsfond.

Obligasjonsfond regnes å gi 0,5 prosentpoeng meravkastning i forhold til risikofri rente. Men det er bare en liten del av fondene som har en investeringsstrategi som gjør at denne forventede meravkastningen passer. For fond som plasserer penger i obligasjoner med høy risiko, og høy forventet avkastning er den forventet avkastningen høyere. Men altså med tilhørende høyere risiko. Les også om kredittrating av obligasjoner.

Det er obligasjonsfondenes strategi som er utgangspunktet for hvordan de skal oppfattes. Et fond som har som strategi å prøve å spå renteutviklingen best mulig, har gjerne ingen bestemmelser for hvilken gjennomsnittlig løpetid de skal ha i fondet. Risikomessig må de derfor plasseres i gruppen som har en løpetid på over 4 år. Men det kan godt tenkes at de har en meget kort løpetid i dag. 

Kjøps- og salgskostnadene er null, eller små i obligasjonsfond. Den viktigste kostnadskomponenten er det årlige forvaltningsgebyret. Her finner du en kostnadsoversikt over obligasjonsfond

Avkastningen i obligasjonsfond

Avkastningen i et obligasjonsfond kommer fra tre avkastningskomponenter på obligasjonene de investerer i:

  • Løpende avkastning – renter
  • Endring i kredittrisikopåslaget
  • Endring i avkastningskravet (rentenivået)

De fleste obligasjonene gir en viss rente. Hvilken effektiv rente den har avgjøres av kurs og tid til renteendring/innløsing. 

Obligasjoner har en viss risiko for at obligasjonseieren ikke får tilbake hele eller deler av pengene. De får derfor et påslag i avkastningskravet fra investorene. Obligasjoner med en reell konkursrisiko får store risikopåslag. Hvis risikopåslaget øker, synker kursen og avkastning for den som skal plassere går opp. Les mer om kredittrisiko.

Hvis det generelle rentenivået endrer seg, vil også kursene på obligasjonene endre seg. De som har lang tid igjen til renteendring/innløsing vil får de største kursendringene. Les mer om renterisiko.

Inndelingen av obligasjonsfond

Obligasjonsfondene blir inndelt etter hvor rentefølsomme de er. Dette vi si hvor mye de reagerer på en endring i rentenivået. De er inndelt i disse klassene:

  • Rentefølsomhet i referanseindeks fra 0 til og med 2
  • Rentefølsomhet i referanseindeks over 2 til og med 4
  • Rentefølsomhet i referanseindeks på mer enn 4

Et fond som har en rentefølsomhet på mellom 2 og 4, skal endre seg i verdi mellom 2 og 4 prosent ved ett prosentpoengs endring i rentenivået.

Obligasjonsfond med en rentefølsomhet på mer enn 4 vil variere mest i kurs. Ved renteoppgang vil kursen synke, motsatt ved rentenedgang. Ved et lavt rentenivå slik det er i dag vil selv en liten renteendring kunne føre til ganske store kursendringer.

Norske obligasjonsfond med noe høyere risiko blir deretter delt inn i to klasser:

  • Andre obligasjonsfond
  • Andre obligasjonsfond - High Yield

I tillegg er det en klasse som heter Internasjonale obligasjonsfond. Disse fondene invester hele eller deler av obligasjonsporteføljen utenfor Norge. Disse blir igjen delt inn i to:

  • Internasjonale obligasjonsfond
  • Internasjonale obligasjonsfond - High Yield

High Yield-fond er obligasjonsfond som investerer i obligasjoner med høy risiko, og høy forventet avkastning. Et high yield fond vil ha vesentlig høyere risiko enn de som er i klassen Obligasjonsfond 0-2 år. High yield fond finner altså både blant norske obligasjonsfond og internasjonale obligasjonsfond.

Nøkkeltallene for obligasjonsfond finner du her.

Ønsker du å se på avkastningen har du to muligheter. Du kan se på kalenderårsavkastningen, eller du kan se på den løpende avkastningen.

Obligasjonsfond eller direkte i obligasjoner

For de aller fleste privatpersoner er det bedre å kjøpe obligasjoner via obligasjonsfond. Det norske obligasjonsmarkedet er ikke et velfungerende marked der du kan velge å vrake mellom forskjellig typer obligasjoner. Du må nemlig opp i store beløp for å handle de fleste obligasjonene. Ofte vil du også få en dårligere pris enn storaktørene.

Foruten de praktiske fordelene med obligasjonsfond, er det kostnadsmessig billigere å sette pengene i et obligasjonsfond på mindre beløp. Du får også en mye bedre spredning når du plasserer pengene i et obligasjonsfond. En annen fordel er at fondet oppnår en noe bedre kurs enn om du selv kjøper for et lite beløp. Dette betyr ganske enkelt at et fond kan oppnå en noe høyere avkastning på samme obligasjon, men dette er igjen avhengig av hvilken forvaltingsprovisjon fondet tar.

En fordel med å sitte med obligasjoner selv, er som er at du kan sikre deg en fast rente i et bestemt tidsrom. Kjøper du en statsobligasjon med forfall til neste år, er det jevngodt med et fastrenteinnskudd i bank. Normalt vil fastrenteinnskuddene ligge noe under avkastningen i obligasjoner. En obligasjon kan du også omsette, selv om du i utgangspunktet hadde tenkt å sitte med den til forfall. Det er vanskeligere med et fastrenteinnskudd.

Les mer om obligasjoner.

 

Les mer om obligasjonsfond:

Krav til obligasjonsfond

Obligasjonsfond nøkkeltall

Kostnadsoversikt obligasjonsfond

Strategier obligasjonsfond

Valg av obligasjonsfond

Kalkulatorer:

Obligasjonskurskalkulator
Kalkulatoren beregner kurser på obligasjoner ut fra kupongrenten, og viser kursendringer som følge av endret rentenivå.

Kredittrisikokalkulator
I kalkulatoren kan du se hvor mye obligasjonskursen endrer seg med ulike rentekravendringer og forskjellige gjenværende løpetider.