Obligasjonsfond investerer i rentepapirer med gjenværende løpetid på over ett år.

Et obligasjonsfond (kalles også for rentefond sammen med pengemarkedsfond) plasserer pengene som navnet sier i obligasjoner. Les mer om obligasjoner her.

Verdipapirfondenes Forening har egne bransjekrav til hva som skal til for at et rentefond defineres som et obligasjonsfond. Her kan du lese mer om hva fond er.

Det er svært store forskjeller i hva du kan forvente i avkastning, og hvilken risiko det er i forskjellige typer obligasjonsfond.

Obligasjonsfond regnes å gi 0,5 prosentpoeng meravkastning i forhold til risikofri rente. Men det er bare en liten del av fondene som har en investeringsstrategi som gjør at denne forventede meravkastningen passer. For fond som plasserer penger i obligasjoner med høy risiko, og høy forventet avkastning er den forventet avkastningen høyere. Men altså med tilhørende høyere risiko. Les også om kredittrating av obligasjoner.

Avkastningen i obligasjonsfond

Avkastningen i et obligasjonsfond kommer fra tre avkastningskomponenter på obligasjonene de investerer i:

  • Løpende avkastning – renter
  • Endring i kredittrisikopåslaget
  • Endring i avkastningskravet (rentenivået)

De fleste obligasjonene gir en viss rente. Hvilken effektiv rente den har avgjøres av kurs og tid til renteendring/innløsing. 

Kredittrisiko
Obligasjoner har en viss risiko for at obligasjonseieren ikke får tilbake hele eller deler av pengene. De får derfor et påslag i avkastningskravet fra investorene. Obligasjoner med en reell konkursrisiko får store risikopåslag. Hvis risikopåslaget øker synker kursen. Dermed øker avkastningen for dem som skal plassere. Les mer om kredittrisiko.

Med kredittrisikokalkulator kan du beregne hvor mye obligasjonskursen endrer seg med endringer i kredittrisikoen.

Renterisiko
Hvis det generelle rentenivået endrer seg, vil også kursene på obligasjonene endre seg. De som har lang tid igjen til renteendring/innløsing vil får de største kursendringene. Les mer om renterisiko.

Med obligasjonskurskalkulatoren kan du beregner kursendringer som følge av endret rentenivå.

Inndelingen av norske obligasjonsfond

Obligasjonsfondene er delt inn i tre hovedklasser:

  • Obligasjonsfond (Norske obligasjonsfond)
  • Internasjonale obligasjonsfond
  • Andre rentefond

De norske obligasjonsfondene er igjen oppdelt i flere klasser etter hvor rentefølsomme de er, og hvilken risiko det tar. Rentefølsomhet vil si hvor mye fondet reagerer på en endring i rentenivået. De er inndelt i disse klassene:

  • Fond med forventet rentefølsomhet lik 0,125 (utfallsrom fra 0 og til og med 1).
  • Fond med forventet rentefølsomhet lik 1 (utfallsrom fra 0 og til og med 2).
  • Fond med forventet rentefølsomhet lik 3 (utfallsrom fra 1 til og med 5).
  • Fond med forventet rentefølsomhet lik 5 (utfallsrom fra 3 og til og med 7).

Et fond som har en rentefølsomhet på 3 skal endre seg i verdi med 3 prosent ved ett prosentpoengs endring i rentenivået.

Obligasjonsfond med en rentefølsomhet på mer enn 5 g over4 vil variere mest i kurs. Ved renteoppgang vil kursen synke, motsatt ved rentenedgang. Ved et lavt rentenivå slik det er i dag vil selv en liten renteendring kunne føre til ganske store kursendringer.

Kredittrisiko

De norske obligasjonsfondene inndeles også etter kredittrisiko, uttrykt i følgende investeringskategorier:

  • Kategori 1: Fond som plasserer i papirer utstedt eller garantert av den norske stat, norske fylker og kommuner, papirer med null (0) prosent kredittrisikovekt7 og minimum dobbel A (AA) rating, samt papirer med pantesikring (kommune-, nærings- og boligkredittobligasjoner) med minimum dobbel A (AA) rating8.
  • Kategori 2: Fond med plasseringer i rentepapirer med rating på minimum dobbel A- (AA-), og i senior rentepapirer utstedt av finansinstitusjoner.
  • Kategori 3: Fond med plasseringer i øvrige senior rentepapirer, og ansvarlige lån i samsvar med kravene under.

Siden er der fire klasser innen rentefølsomhet og 3 klasser innen kredittrisiko, blir det totalt 12 varianter av norske obligasjonsfond.

Internasjonale obligasjonsfond

Obligasjonsfond som kan investere i rentepapirer denominert i utenlandsk valuta, klassifiseres i gruppen «Internasjonale obligasjonsfond».

Her er kravet at fondets plasseringer må være 95 – 105 prosent valutasikret i forhold til fondets denomineringsvaluta. Det betyr at obligasjonsfond som plasseres i utlandet og ikke er valutasikret plasseres i kategorien "Andre rentefond".

Andre rentefond:

Rentefond som ikke tilfredsstiller de krav som er satt for å kunne bli klassifisert i noen av gruppene nevnt over, klassifiseres i en egen kategori. Ved behov kan foreningens renteutvalg opprette egne undergrupper innenfor denne kategorien.

High Yield fond er en undergruppe av "Andre rentefond". Dette er obligasjonsfond som investerer i obligasjoner med høy risiko, og høy forventet avkastning. Et high yield fond vil ha vesentlig høyere risiko enn de som er i klassen norske obligasjonsfond med rentefølsomhet 1, og risiko i kategori 1. 

Kostnader og andre nøkkeltall for obligasjonsfond

Kjøps- og salgskostnadene er null, eller små i obligasjonsfond. Den viktigste kostnadskomponenten er det årlige forvaltningsgebyret. Her finner du en kostnadsoversikt over obligasjonsfond

Du kan også se en oversikt over andre nøkkeltall for obligasjonsfond som er rettet mot privatpersoner. Dette er fond som har et første gangs minsteinnskudd på under 100.000 kroner.

Nøkkeltallene for de norske obligasjonsfondene finner du her.

Her kan du se nøkkeltallene for Andre rentefond herunder High Yield-fond.

Her kan du se nøkkeltallene for Internasjonale obligasjonsfond.

Investeringsstrategiene til obligasjonsfondene

Det er obligasjonsfondenes investeringsstrategi som er utgangspunktet for hvordan de skal oppfattes. Et fond som har som strategi å prøve å spå renteutviklingen best mulig, har gjerne ingen bestemmelser for hvilken gjennomsnittlig løpetid de skal ha i fondet. Risikomessig må de derfor plasseres i gruppen som har en løpetid på over 4 år. Men det kan godt tenkes at de har en meget kort løpetid i dag. 

Historisk avkastning i obligasjonsfond

Ønsker du å se på avkastningen har du to muligheter. Du kan se på kalenderårsavkastningen, eller du kan se på den løpende avkastningen.

Valg av obligasjonsfond

Det er et stort utvalg av obligasjonsfond med svært ulik grad av risiko og forventet avkastning. Her kan du velge mellom fond som gir en sikker, men lav rente. Eller obligasjonsfond som har minst like høy risiko som aksjefond.

Les mer om hvordan du velger obligasjonsfond.

Obligasjonsfond eller direkte i obligasjoner

For de aller fleste privatpersoner er det bedre å kjøpe obligasjoner via obligasjonsfond. Det norske obligasjonsmarkedet er ikke et velfungerende marked der du kan velge å vrake mellom forskjellig typer obligasjoner. Du må nemlig opp i store beløp for å handle de fleste obligasjonene. Ofte vil du også få en dårligere pris enn storaktørene.

Foruten de praktiske fordelene med obligasjonsfond, er det kostnadsmessig billigere å sette pengene i et obligasjonsfond på mindre beløp. Du får også en mye bedre spredning når du plasserer pengene i et obligasjonsfond. En annen fordel er at fondet oppnår en noe bedre kurs enn om du selv kjøper for et lite beløp. Dette betyr ganske enkelt at et fond kan oppnå en noe høyere avkastning på samme obligasjon, men dette er igjen avhengig av hvilken forvaltingsprovisjon fondet tar.

Les mer om obligasjoner.