Livrente har mistet sin viktigste fordel ved at den belastes for formuesskatt fra 2007. Det var dette fritaket som var årsaken til at det kunne lønne seg å plassere penger i livrente.

Et annet «problem» for livrente er at aksjefond har fått gunstigere skatteregler. Nå får du et skjermingsfradrag på aksjefond, det vil si at en andel av avkastningen er skattefri.

En livrente må tegnes for minimum tolv år (samlet spare- og utbetalingstid). Den må utbetales over en periode på minimum seks år (utbetales månedlig eller årlig). Hvis dette produktkravene brytes får du et tillegg i inntekten på 12,5 prosent av gjenkjøpsverdien.

I dag er dette produkter uaktuelt som en spareform.

Det er to typer livrenter:

  1. Med rentegaranti (pengene står i forsikringsselskapets fond)
  2. Med investeringsvalg - du bestemmer hvordan pengene skal plasseres ved å velge blant et fondsutvalg forsikringsselskapet tilbyr.

Begge disse variantene har fordelen av at du ikke beskattes av den løpende avkastningen. Du utsetter dermed skatten, og får avkastning på penger som ellers skulle vært betalt i skatt. Skatten betales ikke før du får pengene utbetalt. Over tid kan denne gevinsten bli ganske stor.

Livrenter med rentegaranti har som oftest en garantert nettoavkastning på ca 2 prosent pa. Verdien av dette er høy hvis vi ser det på kort sikt, fordi ca 25 prosent% av midlene er plassert i aksjer. Men siden livrente er et langsiktig spareform, blir ikke denne garantien så mye verdt. Verdien går kort og godt ned jo lenger sparingen foregår. Den minsker også i verdi når renten går oppover fordi store deler av porteføljen er plassert i rentebærende papirer.

Derfor lønner ikke livrente seg

I en livrente med investeringsvalg kan du alternativt plassere pengene helt likt, ved direkte plassering i akkurat de samme fondene med de samme beløpene. Spørsmålet er da hvilket alternativ som gir høyest avkastning etter skatt per år.

Vi gjør disse forutsetningene:

  • Andelen som plasseres i aksjefond er 35 %, aksjemarkedet gir en avkastning på 10 %.
  • Andelen som plasseres i rentebærende fond er 65 %, avkastningen er 5 %.
  Forsikring Fond
Kostnad aksjefond 2,00% 2,00%
Kostnad rentefond 0,50% 0,50%
Snittkostnad for fondene 1,03% 1,03%
Adm.kost for livrente med investeringsvalg 0,75% 0,00%
Sum kostnader 1,78% 1,03%
     
Avkastning før skatt og kostnader 6,75% 6,75%
Avkastning etter kostnader 4,98% 5,73%
Skatt 1,39% 1,25%
Avkastning etter skatt per år 3,58% 4,47%

 

Skjermingsrenten skal tilsvare den risikofrie renten etter skatt. Siden vi har forutsatt en rente på 5 prosent, har vi forutsatt at skjermingsrenten er 3,6 prosent. Hvis et aksjefond oppnår 8 prosent avkastning (10 prosent - 2 prosent i kostnader), vil bare 4,4 prosentpoeng av avkastningen beskattes.

Når de to plasseringsformene har nøyaktig de samme fondene, gir plassering direkte i fond nesten 1 prosent høyere avkastning etter skatt. Hvis andelen på aksjer hadde vært 100 prosent, ville forskjellen vært ca 1,5 prosent. Hvis andelen rentebærende fond hadde vært 100 prosent, ville forskjellen vært i overkant av 0,5 prosent.

Også på livrenter med avkastningsgaranti vil det samme være tilfelle. Kostnadene her er minst like høye som i livrente med investeringsvalg, og tallene ser dermed ikke noe bedre ut.

Livrente mot fondskonto

Å sette nye sparepenger inn i livrente er det ingen grunn til. Hvis du først skal spare innen forsikring, kan du bruke Fondskonto-produkter. Rent kostnads- og avkastningsmessig vil dette være like produkter. Men livrente har spesielle krav til varighet (12 år) og utbetalingslengde (6 år). Det har ikke fondskontoer.

Betydningen av utsatt skatt

Når du skal velge spareform er det alltid forventet avkastning etter skatt du skal gå etter. En skatteutsettelse bidrar til å øke denne avkastningen. Grunnen er at du får avkastning på det beløpet som du ellers skulle betalt i skatt.

Effekten av å utsette skatten avhenger av hvor høyt rentenivået er. Jo høyere rentenivå, desto mer skulle du betalt i skatt. Du beholder dermed et større og større skattebeløp.

Tabellene viser gevinsten av utsettelseseffekten før og etter skatt. Det er regnet på forskjellige antall år og tre ulike avkastningsforventninger. Hvis du sparer i fem år med en avkastning på 5 %, øker avkastningen etter skatt med 0,1 prosent. Altså ikke særlig mye. Men har du et tredveårs perspektiv og avkastningen er 10 prosent, øker avkastningen etter skatt med 1,68 prosent.

Før skatt   Etter skatt
År Avkastning   År Avkastning
  5,0 % 7,5 % 10,0 %     5,0 % 7,5 % 10,0 %
5 0,14% 0,29% 0,50%   5 0,10% 0,21% 0,36%
10 0,29% 0,61% 1,03%   10 0,21% 0,44% 0,74%
15 0,43% 0,89% 1,47%   15 0,31% 0,64% 1,06%
20 0,56% 1,13% 1,82%   20 0,40% 0,81% 1,31%
25 0,67% 1,33% 2,10%   25 0,48% 0,96% 1,51%
30 0,78% 1,50% 2,33%   30 0,56% 1,08% 1,68%

 

Livrenten tar igjen noe av det tapte med den utsatte skatten, men ikke på langt nær nok. Du vil dessuten få en viss utsettelseseffekt på aksjefond du eier direkte, så lenge du sitter med de samme fondene.

Betydningen av en latent gevinst

For livrenter som er tegnet for mange år siden har en opparbeidet avkastning som ikke er skattlagt ennå. Tar du ut pengene, vil verdien av denne skatteutsettelsen gå tapt. Hvis du for eksempel har skutt inn 500.000 kroner og verdien i dag er 700.000 kroner, har du en skattepliktig gevinst på 200.000 kroner som gir en skatt på 56.000 kroner. Du får da avkastning av 56.000 kroner ekstra ved å beholde livrente. Dette gir en meravkastning på 0,56 prosent før skatt det første året.

For å si det enkelt går avkastningen opp med 0,1 % for hver ti-prosentpoeng gevinsten er på livrenten. Har saldoen doblet seg, gir dette deg en ekstra avkastning på ca 1 prosent.

Gevinsten du taper ved å si opp kontrakten må sees i sammenheng med gevinsten du får ved omplasseringen. Som vi så ovenfor tjener du 0,9 prosent på å plassere pengene direkte i fond.

 

Les mer om andre forsikringsspareprodukter:

Fondskonto

IPS - pensjonsforsikring