En obligasjon er et bevis på at du har lånt ut penger. Dette kan for eksempel være til Staten, en kommune, eller en bedrift.
En obligasjon er et rentebærende verdipapir med gjenværende løpetid på over ett år. Sertifikater har en gjenværende løpetid på under ett år. For kortsiktige statspapirer heter det ikke sertifikater, men statskasseveksler.
Det er egentlig ikke noe skille mellom en obligasjon og et sertifikat utover forskjellen går på løpetiden ved utleggelsen. En obligasjon kan for eksempel ha en gjenværende løpetid på under et år.
Et obligasjonslån er et fritt omsettelig verdipapir. Ved låneopptak blir lånet delt opp i en rekke mindre lånebevis.
Risiko
Obligasjoner har tre typer risiko ved seg.
- Kredittrisiko er risikoen forbundet med at et obligasjonsutstederen ikke gjør opp for seg. Les mer om kredittrisiko.
- Renterisiko er risikoen forbundet med endringer i rentenivået. Stiger renten faller obligasjonskursene, og motsatt. Renterisikoen blir høyere, jo lengre tid det er til renteregulering. Les mer om renterisiko.
- Likviditetsrisiko er risikoen for ikke å få omsatt obligasjonen. Lang løpetid for obligasjonen og dårlig annenhåndsmarked gir høyest likviditetspremie.
Obligasjoner og sertifikater er sjelden helt uten noe risiko. Obligasjoner og veksler lagt ut av den norske stat er helt uten kredittrisiko, men ikke uten renterisiko. For en rekke andre land kan statsobligasjoner ha høy risiko, for eksempel Hellas.
Forskjellene er enda større ved andre typer foretak som legger ut obligasjoner.
Typer obligasjoner
Det er en rekke forskjellige typer obligasjoner og sertifikater. Vi kan skille på flere forskjellige måter:
- Hvem som legger ut papiret. Er det for eksempel stat, bank eller industriselskap som legger det ut. Her varierer kredittrisikoen kraftig.
- Hvor lang løpetid det er til neste renteregulering. Her varierer renterisikoen avhengig av løpetiden.
- Sikkerhet for obligasjonseieren. Hva slags pant lånet har, eller om det er statlig.
- Andre egenskaper ved obligasjonen.
Les mer om forskjellige typer obligasjoner.
Obligasjoner med ulik grad av sikkerhet
Den ulike graden av sikkerhet kan ses langs to akser. Den ene er den selskapsspesifikke kredittrisikoen.
Langs den andre aksen er hva slags sikkerhet som obligasjonskjøperne får. Dette kan for eksempel være pant, for eksempel i en rigg. Da kan obligasjonseierne overta eierrettighetene til pantet. En annen form er negativ pantsettelsesklausul.
Avkastningen
Det er flere indekser på Oslo Børs som måler dette. Her finner du obligasjonsindeksenes avkastning. Dette er avkastning på statsobligasjoner.
For mange er det obligasjonsfond som er det interessante. Her finner du obligasjonsfondenes årsavkastning.
Kjøp av obligasjoner
Du kan kjøpe obligasjoner i blant annet bankenes fondsavdelinger og meglerhus. Du kan også kjøpe obligasjoner i forbindelse med at nye lån legges ut. En liten fordel ved å gjøre det, er at du ikke blir belastet for kurtasje. Det største problemet for de fleste er at minstebeløpet for kjøp av obligasjoner er høyt. Skal du ha en viss spredning på investeringene, blir det svært høye beløp.
For folk flest er det klart enklest å kjøpe obligasjoner via obligasjonsfond. Her er minsteinnskuddene på mange av fondene lave.
For kortsiktige papirer er det pengemarkedsfond som er det aktuelle alternativet. Eventuelt høyrentekonto.
Les mer om obligasjoner:
Historisk utvikling obligasjoner
Kalkulatorer:
Obligasjonskurskalkulator
Kalkulatoren beregner kurser på obligasjoner ut fra kupongrenten, og viser kursendringer som følge av endret rentenivå.
Kredittrisikokalkulator
I kalkulatoren kan du se hvor mye obligasjonskursen endrer seg med ulike rentekravendringer og forskjellige gjenværende løpetider.