Et kombinasjonsfond er et fond som investerer i flere typer verdipapirer. Dette fondet kan ha både kortsiktige rentebærende verdipapirer, obligasjoner og aksjer.

Et kombinasjonsfond har normalt mellom 10 prosent og 80 prosent aksjer. Men noen har et fritt mandat slik at det til tider kan ha en andel på inntil 100 prosent.

I denne typen fond lar du forvalteren drive en mer aktiv forvaltning av pengene dine. Problemet er at risikoen på din plassering da vil variere. Disse fondene må derfor delvis betraktes som et alternativ til en plassering i aksjefond, men dette avhenger også av om fondet har satt en maksimalandel på aksjeandelen.

Hvis forvalteren hadde klart å time markedet ved å ha en større aksjeandel i oppgangstider i aksjemarkedet ville denne typen fond vært den beste. Men det er ikke noe statistikk som tyder på at dette er tilfellet. 

Siden kombinasjonsfond ikke skal ligge på over 80 prosent aksjeandel, kan ikke disse legges inn i en aksjesparekonto.

Fordelingen i kombinasjonsfondene

De fleste kombinasjonsfondene oppgir en normalfordeling mellom rentebærende papirer og aksjer. I tillegg oppgis det en maksimalandel aksjer. Noen fond har et fritt investeringsmandat der de kan gå opp til 100 prosent aksjer i perioder.

De aller fleste kombinasjonsfondene kan investere i utenlandske aksjer. De fleste av dem har en mye større andel av utenlandske aksjer enn norske. Mange av fondene oppgir også en normalfordeling av hvor stor andel som skal være i utenlandske aksjer.

Slik kan en normalfordeling se ut for et kombinasjonsfond:

Verdipapir Fordeling Andel
Normal andel aksjer 60%
- Herav utenlandske 80% 48%
- Herav norske 20% 12%
Normal andel rentepapirer 40%
- Herav utenlandske 50% 20%
- Herav norske 50% 20%

Maksimal andel aksjer vil for eksempel kunne være opp til 70 prosent, 10 prosentpoeng over normalfordelingen.

Svært ulik risiko

Hvor høy risikoen er i et kombinasjonsfond avgjøres først og fremst av hvor høy aksjeandelen er i fondet. Risiko og forventet avkastning er svært forskjellig fra et kombinasjonsfond med en gjennomsnittlig aksjeandel på 15 prosent mot et på 80 prosent.

Med en forutsetning om at et aksjefond vil ha en langsiktig forventet avkastning på 6,0 prosent, og obligasjonsfondet vil ha 3,0 prosent, blir forventet avkastning ganske ulik.

Et kombinasjonsfond med 80 prosent aksjeandel vil ha en forventet avkastning på 5,4 prosent, mot 3,45 prosent i det andre.

Hvis kombinasjonsfond skal sammenlignes må de ha så godt som den samme normalfordelingen av aksjer i strategien.

Offisielt deles i kombinasjonsfondene i tre klasser

1. Internasjonale kombinasjonsfond

De aller fleste kombinasjonsfondene er i denne gruppen. Her kan fondet altså investere i internasjonale aksjer, i tillegg til norske. Kombinasjonsfondene i denne gruppen har med andre ord svært store valgmuligheter.

Over tid skal risikoen (lavere svingninger) blir noe mindre i denne typen fond enn i norske kombinasjonsfond, siden de har en større spredning i investeringene.

2. Norske kombinasjonsfond:

I denne klassen har kombinasjonsfondet vesentlig færre investeringsmuligheter enn for de internasjonale siden denne typen bare kan plassere i det norske markedet.

3. Andre kombinasjonsfond

Andre typer som ikke passer inn i de tre overnevnte.

Les mer om krav til kombinasjonsfond.

Karakterer for kombinasjonsfond

Karaktersettingen blant kombinasjonsfond fungerer gjerne svært dårlig. For eksempel i Morningstar sammenlignes mange med internasjonale kombinasjonsfond.

Problemet da er at alle kombinasjonsfond sammenlignes med gjennomsnittet av alle internasjonale kombinasjonsfond. Dette gir vidt forskjellige utslag for kombinasjonsfond med høy aksjeandel eller lav aksjeandel. Karakterene i slike tilfeller bli helt feil. For eksempel kan et fond som ligger godt under sammenlignbar veid indeks få en toppkarakter.

Hvem bør vurdere kombinasjonsfond?

Har du gjeld bør du styre unna kombinasjonsfond: Årsaken er at kombinasjonsfond er tungt lastet med rentepapirer (obligasjoner). Rentepapirene gir forventet lavere (risikojustert) avkastning enn lånerenten på for eksempel boliglånet ditt. Det gir deg altså bedre avkastning å nedbetale på boliglånet enn eie obligasjonsandelen i kombinasjonsfondet. I stedet for å eie aksjefond og obligasjonsfond i en 50/50-fordeling gjennom et kombinasjonsfond, bør du heller fordele det slik: 50/50 fordelt mellom nedbetaling av gjeld og aksjefond.

Styr unna svært skjevdelte fond: Noen kombinasjonsfond har oppimot 90 prosent aksjeandel eller obligasjonsandel. Da er fondet så nært å være et aksjefond eller obligasjonsfond, at det gir liten funksjon som kombinasjonsfond. Da er det bedre å heller velge et «rent» aksjefond eller obligasjonsfond (men kun obligasjonsfond dersom du er gjeldfri).

Tilbyderne påstår gjerne at muligheten til å vekte seg opp og ned i aksjemarkedet gir meravkastning. Men det er like sannsynlig at den gir mindreavkastning. Smarte Penger har til gode å se dokumentasjon på at forvalterne evner å omgjøre denne fleksibiliteten til økt risikojustert avkastning.

Velg kombinasjonsfond etter kostnadene: Kombinasjonsfondene har svært ulke investeringsstrategier som gjør sammenligning mellom de fleste slike fond umulig. Særlig er det variasjonene i fordeling aksjefond/obligasjonsfond som gjør fondene lite sammenlignbare. De står i kontrast til aksjefond hvor sammenligningen er svært gjennomsiktig.

Derfor bør du gi blaffen til fondets historiske prestasjoner og kun vektlegge kostnadene. Og da blir de alle fleste kombinasjonsfond for dyre. Egentlig kun KLPs kombinasjonsfond som har virkelig lave kostnader og som derfor er aktuelle.

 

Les mer om kombinasjonsfond:

Krav til kombinasjonsfond

Kostnader i kombinasjonsfond

Nøkkeltall kombinasjonsfond

Kalenderårsavkastning kombinasjonsfond

Kombinasjonsfondenes strategier