Les «alt» om fond».
Et fond kan sammenlignes med et andelslag. En gruppe går sammen om å investere penger i for eksempel aksjer eller obligasjoner. Hver enkelt eier et visst antall fondsandeler. Den daglige forvaltningen tar profesjonelle fondsforvaltere seg av. Fondsforvaltere lever først og fremst av et årlig forvaltningshonorar.
For folk flest er det mye enklere å plassere penger i aksjer og obligasjoner via et fond enn å gjøre det selv. Selv om minsteinnskuddene varierer, er det alltid mange fond hvor dette er svært lavt. Alle som sparer har dermed muligheten til å delta i verdipapirmarkedet.
Avkastningen får andelshaverne i form av utbetalt utbytte, samt verdiendring (forhåpentligvis positiv) på fondsandelene. Verdien på fondsandelene endrer seg i takt med verdiendringer i fondets innhold av aksjer og/ eller obligasjoner. Unntatt fra dette er de fleste pengemarkedsfondene der all avkastning kommer som utbetalt utbytte og verdien av andelene holdes fast.
Det er fire type fond du kan investere i:
- Aksjefond
- Kombinasjonsfond
- Obligasjonsfond
- Pengemarkedsfond
Om fond
Her kan du lese mer om de mer generelle forholdene rundt fond.
Fordelene med fond
Det er mange fordeler ved å investere i fond i stedet for direkte i aksjer eller andre rentepapirer.
Et fond forvalter et stort beløp, derfor kan fondet gjøre mange plasseringer på en billigere måte enn om du selv skulle plassert pengene (hvis du ikke har et svært stort beløp til rådighet). Fondene plikter, som tidligere nevnt, å spre midlene. Du får dermed en spredning som du selv ikke vil oppnå, og større spredning betyr en sikrere spareform. Dette har klart størst betydning for aksjefond, dernest for kombinasjonsfond.
En annen fordel med et fond er at pengene er mer likvide. Alle fond har innløsningsplikt, slik at du aldri trenger å bekymre deg for om du får omsatt en andel.
Bransjestandarder for fond
Verdipapirfondenes Forening (VFF) er en interesseorganisasjon for verdipapirfondsbransjen i Norge. Dens formål er å bidra til en sunn utvikling av bransjen. Medlemmene er forpliktet til å følge standardene som generalforsamlingen vedtar.
Foreningen har utarbeidet fem forskjellige bransjestandarder:
- Klassifisering av og informasjon om aksje- og kombinasjonsfond
- Klassifisering av og informasjon om pengemarkeds- og obligasjonsfond
- Om egenhandel for ansatte i forvaltningsselskaper for verdipapirfond
- Om rutiner ved tegning og innløsning av fondsandeler
- Markedsføring av verdipapirfond
I tillegg har VFF vedtatt to bransjeanbefalinger. Den ene gjelder kriterier ved valg av referanseindeks for fondene. Den andre gjelder verdifastsettelse av aksjefond med utenlandske investeringsmandater.
Les mer om bransjestandardene:
Bransjestandarden for aksjefond
Bransjestandarden for kombinasjonsfond
Bransjestandarden for obligasjonsfond
Bransjestandarden for pengemarkedsfond
Skattereglene for fond
Forskjellige typer fond skattlegges ikke likt. Avkastningen fra aksjefond har høyere skattesats enn rentefond.
Det er aksjeandelens andel i fondet som avgjør hvordan fond skal beskattes. Aksjefond beskattes likt som aksjer. For kombinasjonsfond avhenger skatten av aksjeandelen. I rentefond (pengemarkedsfond og obligasjonsfond) er det ikke aksjer.
Gevinsten inngår i den alminnelige inntekten, som skattlegges med en sats på 22 prosent i 2020.
Beskatningen av aksjeandelen avhenger av innholdet i fondet. Hvis aksjeandelen er over 80 prosent, vil all avkastning beskattes som aksjeinntekt. Da skal grunnlaget for beregning av skatt ganges med en faktor på 1,44 i 2020. Skatten er i utgangspunktet 22 prosent, med denne faktoren blir skatteprosenten i praksis 31,68 prosent.
For aksjefond betyr det at skatteprosenten er 31,68 prosent.
Hvis andelen er under 20 prosent i fondet, vil all avkastning beskattes som renteinntekt. Dette gir 22 prosent skatt i 2020.
Hvis aksjeandelen ligger mellom dette vil avkastningen beskattes forholdsmessig. Er det for eksempel en 50/50 fordeling vil også beskatningen fordele seg tilsvarende.
Les mer om skattereglene for fond
Kostnadenes betydning i fond
Fondskostnadene er lavest i passive fond, og aller lavest i indeksfond. Fond med høye minsteinnskudd har gjerne lavere kostnader enn fond med små minsteinnskudd. Aksjefond har de høyeste kostnadene (ikke indeksfond), deretter kombinasjonsfond, obligasjonsfond, og til slutt pengemarkedsfond.
Kostnadene er viktige, fordi de er det eneste vi kan si noe helt sikkert om på forhånd. Et fond som har en halv prosent lavere kostnader, har ganske enkelt en halv prosents forsprang. Spesielt er dette viktig for pengemarkeds- og obligasjonsfond, der forskjellene i avkastning ofte er små.
Kostnadene
I pengemarkedsfond er det ingen kostnader ved kjøp og salg av andeler. Den årlige forvaltningsprovisjonen ligger i området 0, prosent til 0,5 prosent. Se kostnadsoversikt over pengemarkedsfond.
I obligasjonsfondene er også kjøps- og salgskostnadene svært små. Den årlige forvaltningskostnaden ligger i området 0,1 prosent til 1,2 prosent. Se kostnadsoversikt over obligasjonsfond.
Aksjefondene varierer mye mer. Kjøpskostnaden varierer fra 0 til 5 prosent. Salgskostnaden er i området 0- 0,5 prosent.Men for de fleste norskforvaltede fond er nå kjøps- og salgskostnadene null. Den årlige forvaltningskostnaden ligger stort sett i området 0,5 til 2,0 prosent.
Se disse kostnadsoversiktene for aksjefond:
Kostnader aksjefond nye markeder
Reglene som verdipapirfond må følge
Verdipapirloven regulerer fondsvirksomheten, der det blant annet er bestemmelser for hvor mye som kan investeres i ett enkelt selskap.
Fondsvirksomheten er regulert av Lov om verdipapirfond. Loven gjelder også for utenlandske verdipapirfond som markedsføres i Norge, samt utenlandske forvaltningsselskapers adgang til etablering i Norge.
Alle forvaltningsselskaper må ha godkjennelse fra Finanstilsynet, som også er kontrollorgan for fondsforvalterne. Ethvert verdipapirfond må få vedtektene godkjent, også endringer av vedtektene må godkjennes. Slik godkjenning kan bare gis hvis endringen antas å være i andelseiernes interesse.
Les mer om reglene som verdipapirfond må gølge
Aksjefond
Indeksfond eller aktivt aksjefond?
Ansvarlige investeringer i aksjefond
Forvaltningsstil i aksjefondene
Bruk denne metoden når du velger aksjefond
Kombinasjonsfond:
Obligasjonsfond:
Pengemarkedsfond:
Kalkulatorer:
Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.
Fondskontokalkulator
Her kan du gjøre en vurdering om det er best å investere direkte i fond, eller å gå via en fondskonto.
Fondsporteføljekalkulator
Kalkulatoren beregner verdiutviklingen i en portefølje med forskjellige forutsetninger for avkastning på de enkelte plasseringsformene.
Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.
Kostnadenes betydning i fond
Kalkulatoren viser hvilken betydning de forskjellige kostnadskomponentene i et fond har.
Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareporteføljer.